Databeskrivelse : Grottedata

1 Historikk og status

Spesifikasjon av grottedata ble første gang laget for å fremstille digitale grottekart.

Aktuell ansvarlig: SOSI-sekretariatet Per Ryghaug
Statens kartverk NGU
IT-tjenesten Geologisk informasjonssenter
Tlf 32 11 81 00 Tlf: 73904011

1.1 Endringslogg fra SOSI - versjon 3.0

Objekttype er lagt inn som opsjon i kodeliste og detaljeringsgrad, samt i eksemplene i kap. 6.3 og 6.4.

2 Innledning

2.1 Spesifikasjonen omfatter

Spesifikasjonen omfatter geometrisk og geografisk beskrivelse av grotter og forekomster i grotter. Spesifikasjonen omfatter alle data som er nødvendig for å vise grottegangenes forløp og bredde og høyde sett ovenfra (horisontalsnitt), sørfra (vertikalsnitt) og østfra (vertikalsnitt).

For å markere at objektene befinner seg under terrenget brukes det generelle tema MEDIUM med kodeverdi U i hodet på SOSI-fila.

2.2 Formål

Spesifikasjonen skal kunne brukes til å
Etablere datasett for produksjon av grottekart.
Kunne sammenligne de underjordiske grottegangene med et datasett som viser overflaten av terrenget.
Muliggjøre utveksling av digitale data for grotter.

2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger

Tilrettelegge for 3-dimensjonal kartfremstilling.

3 Definisjoner og presisering av begrep

Grotte et hulrom i fjellet som et menneske kan komme inn i og der dybden (avstanden fra åpningen til enden) er større enn tverrmålet på åpningen.

Grotterom selve hulrommet.

Grotteplan det planet man ser grotta på et kart, enten horisontalplanet, vertikalplanet sett sørfra eller vertikalplanet sett østfra.

Hovedgang en større gang, ofte gjennomgående.

Sidegang en mindre gang, vanligvis en blindgang.

Utegang brukes om en utvendig målelinje hvis man for kontrollens skyld har målt utvendig avstand og retning mellom 2 åpninger.

Lenke en gang mellom 2 knutepunkt, evnt. en blindgang fra et knutepunkt. En sidegang har samme lenkenummer som hovedgangen den hører til. Hvis et knutepunkt dannes av en hovedgang og en sidegang behøver hovedgangen ikke å deles i 2 ulike lenker i knutepunktet. Istedenfor LENKE bruker noen betegnelsen SEGMENT.

Vannlås en dam uten synlig avløp eller uten synlig innløp, typisk at dammen ligger i/mot en sandhaug og vannet siver ut/inn gjennom sanden.

Diamikt en samling usorterte løsmasser.

Dryppstein en mineralutfelling (vanligvis kalk).

Månemelk et bløtt, vannholdig, hvitt stoff på fjellveggen. Det kan dekke flater på flere m².

Brenningsgrotte ei grotte laget av havbrenninger.

Freatisk grotte ei grotte laget av rennende vann under trykk.

Vados grotte ei grotte laget av fritt rennende vann.

Tektonisk grotte ei grotte laget ved at sprekker har blitt dannet/utvidet av stress i fjellet.

Trykkledning en rund/elliptisk gang av freatisk opprinnelse.

Paragenetisk gang en gang, vanligvis freatisk, som har blitt fylt med sedimenter. Ei elv har rent på toppen og gravd oppover i grottetaket, samtidig som den har avsatt sedimenter under seg.

Nøkkelgang en trykkledning der en rennende bekk har skåret seg ned så profilet ser ut som et nøkkelhull. Typisk vados nedskjæring i ei freatisk grotte.

Canyon en elvenedskjæring. Forekommer bare i vadose grotteganger.

Strømskåler skjeformete groper dannet av turbulent vann.

Anostomoser desimeter-tykke labyrintganger dannet som følge av et nesten horisontalt sprekkeplan.

CRG-skalaen en gammel skala for å oppgi et grottekarts nøyaktighet. (CRG står for Cave Research Group of Great Britain.)

BCRA-skalaen den nåværende mest brukte skala for å oppgi et grottekarts nøyaktighet. (BCRA står for British Cave Research Assosiation, arvtakeren til ovenfornevnte CRG.)

Taufeste metallfeste som er boret inn på toppen av stup på området.

For å unngå å gjøre standarden større enn nødvendig, er definisjoner lagt inn i selve skjemaene. Når det gjelder forklaring til spesialuttrykk henvises det til lett tilgjengelig litteratur på området, og som samtidig vil gi ikke-geologen en bedre forståelse av den geologiske sammenhengen.

MÅL FOR ET GROTTEKARTS NØYAKTIGHET.

I Norge er det særlig 2 skalaer som brukes for å oppgi et grottekarts nøyaktighet; CRG-skalaen og BCRA-skalaen.

CRG (Cave Research Group of Great Britain) ble rundt 1975 omorganisert til BCRA (British Cave Research Assosiation). Like etter ble en ny kartgraderingsskala utarbeidet og i dag er det BCRA-skalaen som er mest brukt.

Begge skalaene definerer 2 typer nøyaktighet. Kartets senterlinje, dvs. linjene som forbinder de oppmålte punktene i grotta, graderes med et nummer. Kartets detaljnøyaktighet angir hvor nøyaktig vegger og gangdetaljer er plottet inn og er angitt med en bokstav.

CRG-SKALAEN.

CRG-skalaen graderer kartenes nøyaktighet fra 1 til 7. Gradene er følgende:

CRG grad 1: Grovt skissert kart av grotten etter hukommelsen. Ikke riktig målestokk.

CRG grad 2: Skisse i grov målestokk. Ingen instrumenter brukt, retninger og avstander antatt.

CRG grad 3: Grovt kartlagt planskisse. Retninger målt med lommekompass inndelt i 10^o, avstander målt med målestav eller tau av kjent lengde.

CRG grad 4: Prismekompass inndelt i hele grad er og målebånd eller målestav brukt til kartleggingen.

CRG grad 5: Justert prismekompass, helningsmåler, metallmålebånd. Retning avrundet til nærmeste hele grad .

CRG grad 6: Justert prismekompass. Helningsmåler på stativ (eller geologisk måleapperat). Målebånd av stål.

CRG grad 7: Teodolitt for retning og skråning. Avstander med stålbånd, tacheometer eller andre nøyaktige instrumenter.

I praksis er det sjelden mulig å oppnå bedre nøyaktighet enn CRG grad 5 ved kartlegging av grotter.

Skalaen er dessuten delt inn i undergradene A, B, C og D - se nedenfor.

Kilde: _Grotter og grotteforskning i Rana_ av Per Gunnar Hjorten.

BCRA-SKALAEN.

BCRA-skalaen er utarbeidet av British Cave Research Association. Den graderer kartenes nøyaktighet fra 1 til 6. I tillegg er det en grad X for spesielle tilfeller. Gradene er følgende:

BCRA grad 1: En skisse med lav nøyaktighet der det ikke har blitt gjort noen målinger.

BCRA grad 2: Dette er en grad som om nødvendig kan brukes for å gradere en skisse som ligger mellom grad 1 og 3. Det anbefales å ikke bruke denne graden, hvis man kan unngå det.

BCRA grad 3: Grovt målt kart målt med magnetiske instrument (eks. kompass og klinometer). Horisontal- og vertikalvinklene er avlest til nærmeste 2 ½^o, avstander er avlest med ½ meters nøyaktighet og måle-punktenes koordinater er bestemt med under ½ meters feil. Graden er ment brukt hvis man har begrenset tid til kartleggingen.

BCRA grad 4: Dette er en grad som om nødvendig kan brukes for å gradere et målt kart som ikke helt oppfyller betingelsene for BCRA grad 5, men som er mer nøyaktig enn grad 3. Det anbefales å ikke bruke denne graden, hvis man kan unngå det.

BCRA grad 5: Dette er den anbefalte graden. Kartet er målt med magnetiske instrument (eks. kompass og klinometer). Horisontal- og vertikalvinklene har en nøyaktighet på 1^o, avstander har en nøyaktighet på 10 cm og målepunktenes koordinater er bestemt med under 10 cm feil. For å oppnå disse nøyaktighetene er det nødvendig at måleinstrumentene er kalibrert.

BCRA grad 6: Kartet er målt med magnetiske instrument. Horisontal- og vertikallinjene har en nøyaktighet på ½^o, avstander har en nøyaktighet på 5 cm og målepunktenes koordinater er bestemt med under 5 cm feil. for å oppnå disse nøyaktighetene er det nødvendig at måleinstrumentene er kalibrert.

BCRA grad X: Kartet er i hovedsak basert på målinger med teodolitt istedenfor magnetiske instrument. (N.B. I praksis er det sjelden mulig å måle ei grotte med teodolitt.) Alle kart av grad X må oppgi et mål på sin nøyaktighet (på samme måte som det gjøres for grad 3-6) og også detaljer om målemetode og måleinstrument.

- - - - - -

Undergrad A: Alle detaljer baserer seg på hukommelsen.

Undergrad B: Detaljer om grottegangen har blitt anslått og notert i grotta.

Undergrad C: Detaljer har blitt målt ved målepunktene og ikke ellers.

Undergrad D: Detaljer har blitt målt ved målepunktene og ellers der det har vært nødvendig for å vise markerte endringer i grottegangens størrelse, form, retning m.v.

Kilde (på engelsk): Ulv Holbye. Oversatt av Anders Westlund.

4 Datamodell

5 SOSI-basisnavn definisjoner

Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SOSI-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SOSI-beskrivelsen.

Følgende elementer blir definert:
GRDANNELSE, GRDIMSJON, GRFORMELM, GRGANGFORM, GRGANGTYPE, GRHOYDE, GRLINTYPE, GROTLEGEME, GROTNOYAKT, GROTTELAST, GROTTENAVN, GROTTEPLAN, GROTTLENKE, GRPKTTYPE, GRPUNKTNR, GRVARSEL, til sammen 16 elementer.

5.1 GRDANNELSE Grottedannelse

Angir hvordan grottegangen er dannet.

5.2 GRDIMSJON Grottedimensjon

Målete dimensjoner i grotta, målt i centimeter

Dette elementet skal kompaktifiseres slik:
..GRDIMSJON <GRDIMSJONO> <GRDIMSJONU> <GRDIMSJONH> <GRDIMSJONV> <GRDIMSJOND>

5.3 GRFORMELM Grotteformelement

Spesielle formasjoner på gulv, vegg og/eller tak i grotta.

5.4 GRGANGFORM Grottegangformer

Ulik grottegangform

5.5 GRGANGTYPE Grottegangtype

Grottegangtype (hovedgang, sidegang eller ute). Avgjøres ofte ved skjønn.

5.6 GRHOYDE Grottehøyde

Høyde i forhold til valgt nullpunkt, målt i meter. Det er ingen regler for om høydekurven skal legges i gulv, tak eller gjennom grottegangens midtpunkt. Som standard foreslås her at høydekurver legges gjennom grottegangens midtpunkt

5.7 GRLINTYPE Grottelinjetype

Andre linjetyper som beskriver forholdene i grotta.

5.8 GROTLEGEME Avgrensning av grotterommet

Viser hvilken avgrensningslinje av grotterommet (gulv, vegg eller tak) flaten/linja representerer (i mangel på skikkelig 3D-modellering).

5.9 GROTNOYAKT Beskrivelse av objektets innmåling

Beskrivelse av hvor nøyaktighet objektet har blitt målt inn. Brukes både for linje- og punkttema.

5.10 GROTTELAST

Angivelse av inventar i grotten

5.11 GROTTENAVN Grottenavn

Navn på grotten

Merknad: Forslag til verdi T25

5.12 GROTTEPLAN Grotteplan

Viser hvilket plan (horisontalplan, vertikalplan sett sørfra eller vertikalplan sett østfra) kartet viser (i mangel på skikkelig 3D-modellering).

5.13 GROTTLENKE Grottelenke

Inndeling av grotterommet vha. en fortløpende nummerering av lenker (grottesegment) mellom knutepunkt.

5.14 GRPKTTYPE Grottepunkttype

Ulike typer punkttema for grottedata.

5.15 GRPUNKTNR Grottepunktnummer

Nummerering av målepunkt i grotta.

5.16 GRVARSEL Grottevarsel

Spesielle forhold å være oppmerksom på ved objektet.

5.17 Lånte elementer

I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger.

Her følger definisjonene på de lånte elementene.
NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen.
NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon.

5.17.1 FTEMA Flatetemakode

Flatetemakode

5.17.2 LTEMA Linjetemakode

5.17.3 MEDIUM Medium

Medium som obj. går gjennom

5.17.4 PTEMA Punkttemakode

Punkttema

6 Objektbeskrivelse

6.1 Definisjoner og presiseringer av objektklassene

Grotteinvent_gr
Grotteinventaravgrensning. Avgrensning av grotteinventar (delobjekt inne i grotta). Benyttes også for å avgrense spesielle formelementer som opptrer i grotterommet
Grotteinventar
Delobjekter registrert i grotta
Grottelinje_annet
Andre linjetema knyttet til grottekartlegging
Grottepunkt
Punkttema knyttet til grottekartlegging.
Grotterom
Grotte i fjell. Som oftest karstdannelse i kalkrike bergarter
Grotterom_gr
Grotteromavgrensning. Avgrensing av grotterom

6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objektene

Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SOSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato i h h t SOSI Del 1.

6.3 SOSI-gruppe definisjoner

Eksempler på vanlige SOSI-datagrupper for grotter:

6.4 Eksempler

I grottekartlegging, ofte med sikt bare på noen få meter, settes det vanligvis krav til 5-centimeters nøyaktighet. I dette eksempelet er det brukt centimeter, altså 0,01 meter, som enhet. En koordinatverdi=1840 betyr altså 1840 centimeter=18,4 meter. I SOSI-filer med grottedata har det vært praksis at en har skrevet opplysning om dette i hodet på SOSI-fila, slik også dette seksemplet viser. Det er videre brukt et lokalt koordinatsystem i denne eksempel-fila, da dette er vanlig ved grottekartlegging.

Denne side er blank