• Databeskrivelse : Prosjektering
  • 1 Historikk og status
    • 1.1 Endringslogg fra SOSI-versjon 2.21
  • 2 Innledning
    • 2.1 Spesifikasjonen omfatter
    • 2.2 Formål
    • 2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger
  • 3 Definisjoner og presisering av begreper
  • 4 Datamodell
  • 5 SOSI-beskrivelse
    • 5.1 SOSI-gruppe definisjoner
    • 5.2 SOSI-basisnavn definisjoner
      • 5.2.1 Grafisk element: MLINJE ("Matematisk linje")
      • 5.2.2 Linjepålegg
      • 5.2.3 Horisontalkurve
      • 5.2.4 PROSJOBJ
      • 5.2.5 PROSJBES
  • 6 Kodeliste
  • 7 Eksempler

1 Historikk og status

Første versjon av denne beskrivelse er utarbeidet i samarbeid mellom Statens vegvesen, Vegdirektoratet, SINTEF Vegteknikk og ViaNova AS. Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor:

Aktuell ansvarlig: SOSI-sekretariatet

Statens kartverk

IT-tjenesten

Tlf 32 11 81 00

1.1 Endringslogg fra SOSI-versjon 2.21

Ingen spesielle merknader.

2 Innledning

2.1 Spesifikasjonen omfatter

Dette er en ny beskrivelse av prosjekteringsmodellen. Denne modellen har en større detaljeringsgrad enn det man finner under de datamodeller som beskriver den kartlagde situasjonen. De detaljer som skal være med for å beskrive en byggeplan skal være med her.

2.2 Formål

Spesifikasjonen skal først og fremst ivareta Statens vegvesen, Vegdirektoratets behov for utveksling av prosjekteringsdata via SOSI formatet.

2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger

Modellen er ikke ferdig utformet. I første omgang har man laget en oversikt over forekomster og generell oppbygging av disse. Sammenhenger og egenskaper er foreløpig ikke beskrevet.

Selv om modellen ikke er ferdig, har denne beskrivelsen sin funksjon. Objekter/Flater/Linjer er katalogisert i et hierarki som om det skulle vært et varenummer eller matrialtypekode. Denne koden er nødvendig for sammenstilling av data under de tunge beregningene i prosjekteringsystemene (masseberegning osv).

Dette kapitlet skiller seg ut fra de øvrige i Objektkatalogen idet et sammensatt grafisk element, .MLINJE, brukes her og i ingen andre kapitler.

Siden .MLINJE kun brukes i dette kapitlet, defineres det også her (se avsnitt 5.2, nedenfor). Det er sammensatt av .LINJE, .BUE og .KLOTOIDE slik at den geometriske beskrivelsen kan endre karakter underveis. Alternativet hadde vært å bruke .LINJE, .BUE og .KLOTOIDE i datagrupper hver for seg, og knyte disse sammen i .TRASÉer. Det har imidlertid vært et sterkt ønske fra de tunge brukerne innen vegsektor å utveksle data på en ny måte.

Dette nye, sammensatte grafiske elementet, .MLINJE, lanseres derfor på prøvebasis og er ikke definert i Del 1 av denne standard. Det innebærer at det kun er tillatt brukt innen dette kapitlet.

3 Definisjoner og presisering av begreper

Vi har i denne framstillingen dekomponert et vegprosjekt i små byggeklosser (fysiske biter). Disse byggeklossene kaller vi for prosjekteringsobjekter. Hvert prosjekteringsobjekt har fått en egen tresifret tallkode (se avsnitt 5.2.4). Disse prosjekteringsobjektene er først og fremst tenkt i forbindelse med vegprosjektering. Det er imidlertid ikke noe i veien for å benytte mange av dem også i andre sammenhenger, f.eks. i tilknytning til jernbane- og flyplassprosjektering.

Prosjekteringsobjektene kan være bygget opp på tre ulike måter (se figur 3.1)

Type 1 Prosjekteringsobjekt avgrenset av langsgående flater, f.eks. bærelag.

Type 2 Prosjekteringsobjekt oppbygd av tverrflate som følger referanselinje, f.eks. rør, kantstein, rekkverk.

Type 3 Prosjekteringsobjekt beskrevet ved hjelp av parametre, og med referanse til et punkt, f.eks. stolpe, kum, m.m.

Prosjekteringssobjektene er sammensatt av bestanddeler. Dette er flater og linjer som tilsammen definerer et prosjekteringsobjekt. Kapittel 5.2.5 gir en oversikt over aktuelle bestanddeler og koding av disse.

Figur 3.1 Ulike typer prosjekteringsobjekt

Prosjekteringsobjekt, type 1

Prosjekteringsobjekt, type 1, har en generell oppbygging slik figur 3.2 viser. Prosjekteringsobjektet har en overflate, en bunnflate, samt endeflater. Overflaten og bunnflaten har sine avgrensningslinjer og knekklinjer.

En overflate er i prinsippet den delen av et vegobjket som er synlig i det dette objektet er ferdig bygd. Bunnflaten er den delen av dette objektet som er skjult. Delingen mellom overflate og bunnflate skal normalt være slik at hverken overflate eller bunnflate har "overheng". Flater som står vertikalt kan inngå.

Overflate og bunnflate kan være sammensatt av flere enkeltflater.

Figur 3. 2 Oppbygging av prosjekteringsobjekt, type 1

Prosjekteringsobjekt, type 2

Prosjekteringsobjekt, type 2 er bygd opp av en tverrflate som følger en referanselinje, se figur 3.3

Figur 3. 3 Oppbygging av prosjekteringsobjekt, type 2

Prosjekteringsobjekt, type 3

Prosjekteringsobjekt, type 3 er bygd opp av et standard 3D-objekt. Slike objekter må ha referansepunkt. Det vil være et utall varianter av slike objekter. Eksempler kan være: kummer, lysstolper, lamper, skilt, m.m. Hver av disse konstrueres ved hjelp av parametre.

4 Datamodell

Det er foreløpig ikke definert en modell for prosjektering. Det vil bli laget en logisk modell seinere.

5 SOSI-beskrivelse

5.1 SOSI-gruppe definisjoner

Nedenfor følger en definsjon på SOSI-datagruppe med prosjekteringsdata. Den er gjengitt kun på SOSI-nivå 2.

5.2 SOSI-basisnavn definisjoner

Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SOSI-basisnavn som er spesielle for prosjektering, og som ikke finnes i den generelle SOSI-beskrivelsen.

5.2.1 Grafisk element: MLINJE ("Matematisk linje")

Det grafiske elementet .MLINJE er en sammenhengende linje med nøyaktig matematisk beskrevet krumming mellom tangeringspunktene. Hvert punkt i denne linjen er et tangeringspunkt mellom to matematiske elementer. Linjen beskrives med kurvatur i horisontalplanet. I tillegg kan linjens høydeforløp beskrives med linjepålegg i vertikalplanet. Høydeforløpet beskrives før tangeringspunktene.

5.2.2 Linjepålegg

Vertikalvinkelpunktene er knekkpunktene i linjepålegget. I hvert vertikalvinkelpunkt oppgis profilnummer, høyde og radius.

Eksempel :

5.2.3 Horisontalkurve

Horisontalkurve beskrives med X,Y i tangeringspunktene. M-linjens forløp mellom punktene kan være linje, bue eller klotoide. Parametrene knyttes til det siste punktet i delelementet. Denne linjen er kontinuerlig. Det betyr f.eks. at overgangen mellom rettlinje og vegkurve alltid er et tangeringspunkt. Radius beskrives med fortegn. Positivt fortegn betyr at sentrum ligger til høyre for linja.

Beskrivelse av startpunkt og linje :

Beskrivelse av bue i den matematiske linjen - denne beskriver forløpet fra forrige punkt til det punktet som er oppgitt her.

Beskrivelse av klotoide i den matematisk linjen - dette beskriver forløpet fra forrige punkt til det punktet som er oppgitt her.

Eksempel : Her vises et linjepålegg og en tilhørende horisontalkurve.

Linjepålegget beskrevet med vertikalvinkelpunkter:

Horisontalkurve beskrevet med tangeringspunkter (alle verdier er ca. verdier, det er laget kun for å illustrere bruken av .MLINJE):

1 En rettlinje starter i profil 0.00 og slutter i profil 105.00.

2 En klotoide starter i profil 105.00 og slutter i profil 126.00. Radius i første punkt er uendlig, radius i andre tangeringspunkt er -200.00 og klotoideparameteren er 65.00.

3 En vegkurve starter i profil 126.00 og slutter i profil 209.00. Radius for vegkurven er -200.00.

4 En klotoide starter i profil 209.00 og slutter i profil 241.00. Radius i første punkt er -200.00, radius i siste punkt er uendelig og klotoideparameter er 80.00.

5 En klotoide starter i profil 241.00 og slutter i profil 254.00. Radius i første punkt er uendelig, radius i siste punkt er 75.00 og klotoideparameteren er 80.00.

6 En vegkurve starter i profil 254.00 og slutter i profil 422.00. Radius er 75.00.

5.2.4 PROSJOBJ

Dette er en kode for de enkelte objekttypene i prosjekteringsmodellen.

Nedenfor følger en oversikt over prosjekteringsobjekttyper som er aktuelle i forbindelse med prosjektering. Objekttypene er grupperte. Så godt det lar seg gjøre er de satt opp i den samme rekkefølgen som de normalt blir bygget.

Det er satt av et ledig nummer mellom hvert objekt, i tillegg er det avsatt flere ledige numre mellom grupper med objekttyper. Avsnitt 7 viser noen eksempler.

5.2.5 PROSJBES

Nedenfor følger en oversikt over koding av aktuelle bestanddeler. Se figur 5.2 og 5.3
for forklaring.

6 Kodeliste

Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan prosjekteringsdata blir kodet.

7 Eksempler

Nedenfor følger noen eksempler på koding av prosjekteringsobjekt. Figurene viser et tverrprofil. Overflaten er stiplet, bunnflaten er heltrukken.