• Databeskrivelse : Bygninger og Bygningsmessige anlegg
  • 1 Historikk og status
    • 1.1 Endringslogg fra SOSI-versjon 2.21
  • 2 Innledning
    • 2.1 Spesifikasjonen omfatter
    • 2.2 Formål
    • 2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger
  • 3 Definisjoner og presisering av begrep
  • 4 Tildeling av bygningsnummer i GAB
  • 5 Datamodell
  • 6 SOSI-basisnavn definisjoner
    • 6.1 BID (Bygningsidentifikasjon)
    • 6.2 BYGGTYP
    • 6.3 BYGGSTAT
    • 6.4 B_REF (Bygningens referanse)
    • 6.5 SLUSETYP
    • 6.6 KAI_INFO
  • 7 Objektbeskrivelse
    • 7.1 Bygninger
    • 7.2 Beskrivende bygningslinjer
    • 7.3 Bygningsvedheng
    • 7.4 "Annen bygning" og bygningsmessige anlegg
    • 7.5 Murer og gjerder
    • 7.6 Tekniske anlegg for kultur, idrett og friluftsliv
    • 7.7 Tekniske anlegg tilknyttet vann, vassdrag og kyst
    • 7.8 Andre tekniske anlegg
    • 7.9 Kodeliste og detaljeringsgrad for objektene
    • 7.10 SOSI-gruppe definisjoner
    • 7.11 Eksempler i form av figurer
  • 8 Eksempler

1 Historikk og status

En spesifikasjonen av FKB-bygg ble første gang utgitt av FKB arbeidsgruppe høsten 1991. Den videre behandling fremgår av tabellen nedenfor:

Aktuell ansvarlig: SOSI-sekretariatet

Statens kartverk

IT-tjenesten

Tlf 32 11 81 00

1.1 Endringslogg fra SOSI-versjon 2.21

Kapittel 2 - Innledning

Justert, presisering av hva standarden beskriver

Kapittel 3 Definisjoner og presisering av begrep

Bedre definisjon av bygning, bygningsenhet, takkant og grunnmur

Kapittel 4 - Tildeling av bygningsnummer i GAB

Noen presisieringer vedrørende tildeling av bygningsnummer for tomannsbolig samt tre og firemannsbolig.

Kapittel5 - Datamodell

Datamodell samkjørt med GAB.

Grunnflate og takflate tillates avgrenset av fiktiv bygningsavgrensning.

Datamodellen er todelt, den første beskriver relasjonen mellom bygningsenheten og de objektene som er relatert til denne, og den andre er en detaljert modell oger bygningsenheten.

Nytt SOSI-element, BID (BygningsIDentifikasjon), bygningsenhetens unike identifikasjon.

Verdidomene for BYGGTYP rettet opp i henhold til GAB/MABYGG. NB. Ikke ledende nuller.

Nytt SOSI-element , BYGGSTAT, som angir bygningsstatus.

Nytt SOSI-element, B_REF (Bygningens referensepunkt) for beskrivelse av bygningens referenser.

Følgende entiter i datamodellen er ikke implementert

• Nytt SOSI-element, GPEKER (Grunneiendomspeker) som brukes for å angi peker til en grunneiendom i GAB.

• Nytt SOSI-element , LEILIGHET, som er en beskrivelse av leilighetsnummer, etasjenummer og etasjetype der dette er relevant.

• Nytt SOSI-element , APEKER (Adressepeker).

Kapittel 6 SOSI-basisnavn definisjoner

• Nytt element , BID, Bygningsidentifikasjon

• Rettelser i BYGGTYP

• Nytt element BYGGSTAT, bygningsstatus

• Nytt element , B_REF, Bygningens referense

Kapittel 7.

• Presisering av definisjoner, spesielt bygningsenhet, takkant, fasadeliv, grunnmur. Begrepet veggliv utgår.

• Nytt objekt, Byggegrop

• Kodeliste og detlaljeringsgrad , SOSI-gruppe definisjoner samt enkelte eksempler er korrigert

2 Innledning

2.1 Spesifikasjonen omfatter

Bygninger er sammensatt av en eller flere bygningsenheter.

Denne standarden beskriver bygningsenheten, og ikke relasjonen mellom bygningen og de respektive bygningsenheter. Disse relasjonene kan kun leses ut fra de geometriske representasjonene

Spesifikasjonen omfatter beskrivelse av bygningsenheter, forekomster på og i tilknytning til bygningsenheter og tekniske anlegg. Bygningsenheter og tekniske anlegg omfatter alle menneskeskapte installasjoner med unntak for de som er direkte knyttet til eller bare forekommer på transportanlegg i vid betydning - veger, jernbaner, lufthavner, ledningsnett eller i sjøen. Grensen her er ikke skarp; en lagerhall i fjell faller innenfor, mens en vanntunnel som har funksjon som vannmagasin faller utenfor.

Objektet "Bygningsenhet" er alltid registrert i GAB med et eget bygningsnummer. Bygningsnummeret og bygningstype skal være påført dette objektet.

Bygninger og bygningslignende forekomster som ikke er registrert som bygningenhet i GAB, er klassifisert som "Annen bygning". Andre bygningsmessige- og tekniske anlegg er egne objekter slik som tank, mur, gjerde og brygge mv.

Alle bygningsenheter i GAB skal kunne vises grafisk i kartet som separate enheter. Flere bygningsenheter kan henge fysisk sammen, men relasjonen mellom disse er kun beskrevet gjennom den geometriske respresentasjonen. Kriteriet for å dele en bygning opp i flere bygningsenheter er definert i instruksen for etablering og vedlikehold av GAB.

Det legges ikke opp til full tre-dimensjonal beskrivelse av bygninger og bygningsmessige anlegg. Visse tre-dimensjonale aspekter blir ivaretatt ved at særskilte punkt blir registrert men nord-, øst- og høydekoordinat, slik at det er mulig i en senere prosess å generere en perspektivtegning av bygningen (f.eks vha mønelinje, taksprang og andre bygningslinjer).

2.2 Formål

Dataene skal kunne ligge til grunn for grafiske presentasjoner av alle eller et utvalg av forekomstene og de egenskapene som er knyttet til dem, gjennom flate-, linje- eller punktsymboler, alt tilpasset den aktuelle målestokken.

2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger

Bygningsenheter og bygningsmessige anlegg skal være beskrevet og registrert slik de oppleves sett fra bakken eller fra luften i form av flater, linjer eller punkt. Flater er tatt i bruk for "Bygninger" og en del bygningsmessige anlegg. Senere er vist noen typiske eksempler på de utvalg og generaliseringer som er fulgt når det gjelder å beskrive noen konkrete forekomster.

Alle objekter av typen "Bygning" er identifisert gjennom at bygningsnummeret i GAB er knyttet til representasjonspunktet innenfor flaten som beskriver bygningen. (Bygningsnummeret vil i et integrert informasjonssystem være nøkkelen inn i GAB.) All nummerering og klassifisering av bygningsenheter skal skje i henhold til etablerings- og vedlikeholdsstandarden for GAB.

Standarden på dataene kan heves ved at det i tillegg til basisinformasjonen beskrives særlige grafiske egenskaper ved forekomstene i form av bygningslinjer. For bygningsenheter er de særlig definerte bygningslinjene mønelinje og taksprang aktuelle. Ved registrering av både grunn- og takflate samt mønelinjer og taksprang, vil det finnes materiale som åpner for en naturtro presentasjon av bygningsenheter i 3D.

På bakgrunn av markedets behov, er det et sterkt ønske om å innføre fullstendig tre-dimensjonal beskrivelse av bygninger. Dette behovet danner utgangspunktet for det videre arbeidet med bygninger.

Det er ikke lagt opp til en metodikk for beskrivelse av topologiske relasjoner mellom de enkelte bygningsenheter. Dette feltet blir dekket av andre baser, f.eks. Ledningsnett (sd).

I denne versjonen av standarden er ikke pekere og leiligheter implementert. Disse vil derimot kunne handteres internt, f.eks i Statens kartverk, men vil ikke komme ut på SOSI-filene .

Det arbeides for tiden med revisjon av delingsloven. Dette vil kunne medføre endringer både i GAB og i denne standarden.

3 Definisjoner og presisering av begrep

I dette kapittel defineres begreper som benyttes for bygninger og bygningsmessige anlegg.

Bygning En sammensetning av en eller flere bygningsenheter som "hører sammen".

Bygningsenhet En bygning eller del av bygning som oppfattes som en selvstendig enhet som kan rives separat. Et unntak fra dette er vertikalt delte tomannsboliger og rekkehus der boenhetene ligger på egne matrikkelnummere. Alle bygningsenheter i GAB skal kunne vises grafisk i kartet som separate enheter. Flere bygningsenheter kan henge fysisk sammen. Kriteriet for å dele en bygning opp i flere bygningsenheter er definert i instruksen for etablering og vedlikehold av GAB. Bygningslignende objekter som ikke har eget bygningsnummer i GAB, faller utenfor begrepet bygningsenhet og klassifiseres som "Annen bygning" eller andre bygningsmessige- eller tekniske anlegg.

Beskrivende bygningslinjer er samlebetegnelse for linjer innen en Bygning eller Annen bygning som er nødvendig for å beskrive bygningens form.

Bygningsvedheng er linjer som beskriver forekomster som hører til en bygningsenhet uten å inngå i den.

"Annen bygning" og bygningsmessige anlegg er byggverk som har bygningsmessig karakter, men som ikke er registrert som bygningsenhet i GAB.

Store kiosker/siloer/fyr vil ofte være tildelt bygningsnummer i GAB og er dermed registrert som "Bygning". Mindre kiosker/siloer/fyr samt dukkestuer mm, er ikke tildelt bygningsnummer i GAB og registreres derfor som "Annen bygning" eller som f.eks "silo".

Murer og gjerder omfatter frittstående vegger eller gjerder som har et slik omfang at de er - eller ville ha vært - meldepliktige etter Plan- og bygningsloven. Med mur menes vegg eller gjerde av stein eller betong.

Tekniske anlegg for kultur, idrett og friluftsliv omfatter installasjonene som er satt oppfor å betjene brukere og tilskuere av kultur-, idretts- og friluftsliv-anlegg og som faller utenfor avgrensningene for bygningsenhet og bygningsmessige anlegg. (Området rundt anlegget, kan avgrenses med en arealbrukslinje beskrevet i arealbrukskapittelet.)

Tekniske anlegg tilknyttet vann, vassdrag og kyst omfatter installasjoner i vann, vassdrag eller sjø. Eksempler på dette er brygger, pir, dam etc.

Andre tekniske anlegg er en sekkepost for tekniske anlegg som ikke har en naturlig plass innenfor noen av de andre gruppene

4 Tildeling av bygningsnummer i GAB

Hver bygningsenhet skal tildeles et eget bygningsnummer utfra SSBs standard som entydig bestemmer et bygg i Norge. Bygningsnummeret har inntil 9 siffer hvor det siste sifferet er et kontrollsiffer som skal stemme med sifrene foran. (Eks. 12779380). Tilbygg og påbygg registreres under hovedbyggets nummer med tillegg av løpenummer. (Eks. 12779380 01) NB! Tilbygg og påbygg skal IKKE gis eget bygningsnummer.

Som hovedregel skal frittstående bygningsenheter ha egne bygningsnummer.
Som tilleggskriterium brukes at dersom en bygning kan rives uavhengig av de andre skal bygningen ha eget bygningsnummer.

Alle bygg over 15 m2 skal være registrert i GAB. Mindre bygg, som f.eks trafo og pumpestasjon kan også være registrert i GAB. Her er det noe ulik praksis fra kommune til kommune.

Vi viser her noen eksempler på tildeling av bygningsnummer i GAB.

Enebolig med sekundærleilighet.

I tillegg til hovedleiligheten innredes en eller to mindre leiligheter. Sekundærleiligheten bør være vesentlig mindre enn hovedleiligheten.

Enebolig med sekundærleilighet tildeles ett bygningsnummer.

Figur 1. Enebolig med sokkelleilighet

Tomannsbolig.

Tomannsbolig er en bygning beregnet til å beboes av to husstander. hvor de to leilighetene er noenlunde likeverdige i størrelse og utforming. Skillet mellom boenhetene kan være horisontalt eller vertikalt.

Dersom tomannsboligen er vertikalt delt og ligger på hver sin eiendom, tildeles to bygningsnumre.

Ellers tildeles ett bygningsnummer.

Figur 2. Tomannsbolig

Tre- og firemannsbolig

Tre- og firemannsboliger er bygninger beregnet for tre eller fire husstander. Skillet mellom boenhetene er som regel både horisontalt og vertikalt og bygningen har en eller to innganger.

Dersom boligene er vertikalt delt og ligger på hver sin eiendom, tildeles separate bygningsnumre.

Ellers tildeles ett bygningsnummer.

Figur 3. Firemannsbolig, her med ett bygningsnummer

Rekkehus.

Rekkehus er en bygning med tre eller flere boliger bygget i en sammenhengende rekke med vertikalt skille mellom de enkelte boligene. Hver bolig har egen inngang.

Rekkehus der hver bolig ligger på egen fradelt eiendom tildeles et bygningsnummer for hver bolig. Dersom et rekkehus ligger på en grunneiendom, tildeles et bygningsnummer til hver bolig fordi i mange tilfeller blir boligene senere frikjøpt og eiendommen oppdelt.

Hver boligenhet i et rekkehus er en bygning i GAB og hver boligenhet tildeles bygningsnummer.

Figur 4. Rekkehus

Kjedehus.

Kjedehus betegner en bygning hvor to eller flere selvstendige boliger knyttes sammen med mellombygg, som regel garasje/carport, utebod e.l.

Hver boenhet i et kjedehus er en bygning i GAB og tildeles hvert sitt bygningsnummer.

Figur 5. Kjedehus

Terrassehus.

Terrassehus er et større bolighus i bratt terreng hvor bygningen følger hellingen i terrenget. De enkelte boliger blir dermed forskjøvet i forhold til hverandre.

Terrassehus er en bygning i GAB og tildeles ett bygningsnummer.

Figur 6. Terrassehus

Boligblokker.

Boligblokker er en bygning i GAB og tildeles ett bygningsnummer.

Figur 7. Lavblokk

5 Datamodell

Datamodellen relasjonen mellom bygningsenheten og takkant, fasadeliv, grunnmur, bygningsdelelinje, fiktiv bygningsavgrensning samt beskrivende bygningslinjer som bygningslinje generelt, taksprang, mønelinje samt portrom.

Bygningsvedheng, andre bygninger samt bygningsmessige anlegg er ikke med i datamodellen

Det var visse forskjeller i objektnavnene mellom E-R grafen og kodelisten i forrige SOSI-versjon (2.21).

Dette er nå forsøkt rettet opp.

Selve bygningsenheten som flate består av en grunnflate eller en takflate. Disse avgrenses igjen av henholdsvis fasadeliv, bygningsdele, fiktiv bygningsavgrensning eller takkant. (Dette er noe endret i henhold til datamodell i versjon 2.21).

I noen tilfeller kan også en grunnmur avgrense hele eller deler av grunnflata.

Møne, taksprang og portrom er objekter som er knyttet til bygningsenheten, men uten at disse relasjonene er ivaretatt. Disse objektene framstår som "løse" objekter, og det er kun geometrien som knytter disse til bygningsenheten. Dersom grunnmuren ikke avgrenser grunnflata, kan denne komme i samme kategori som møne, etc, dvs knyttet til bygningsenheten uten en nærmere definert relasjon.

Datamodellene inneholder ikke relasjoner til de geometriske elementene. Det henvises til kodeliste og detaljeringsgrad for de ulike objektene for å se hvilke grafiske elementer / objekter som tillates benyttet.

6 SOSI-basisnavn definisjoner

Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SOSI-basisnavn som er spesielle for bygningsdata og som ikke finnes i den generelle SOSI-beskrivelsen.

6.1 BID (Bygningsidentifikasjon)

BID er bygningsenhetens unike identifikasjon.

6.2 BYGGTYP

BYGGTYP er en beskrivelse av hva bygningen faktisk er brukt til, eventuelt hva bygningen er godkjent til. Denne samsvarer i størst mulig grad med tilsvarende informasjon i GAB for bygninger. I GAB er bygningene i størst mulig grad registrert ut fra den faktiske bruk, og ikke nødvendigvis det som bygningen er godkjent for gjennom byggesakbehandlingen.

Vi gjør oppmerksom på at det foreligger et forslag til Norsk Standard fra Norges Byggstandardiseringsråd vedrørende tabell for bygningstyper, NBR F33/95.

6.3 BYGGSTAT

Angir bygningsstatus

6.4 B_REF (Bygningens referanse)

Beskrivelse av bygningens refarenser, f.eks referanse til byggesak eller SEFRAK.

6.5 SLUSETYP

Beskrivelse av selve slusetypen

6.6 KAI_INFO

Kai er utvidet til også å kunne være "bare" et fortøyningsanlegg, f.eks. enkeltstående metallring for fastgjøring av skip.

7 Objektbeskrivelse

Alle objektene får her en nærmere presisering. De objektene som både er flate samt punktobjekter får bare en nærmere beskrivelsen av objekktet som flate (polygon). Et eksempel på dette er objektet bygning, hvor selve flaten Bygning er forklart og RP_Bygning er følgelig representasjonspunkt for bygningen.

7.1 Bygninger

Bygningsenhet Flaten beskriver en bygningsenhet som er registrert og klassifisert i GAB. For eksempel vil et rekkehus som er klassifisert som flere bygningsenheter i GAB registreres som flere bygningsenheter her.

Bygningsflaten skal avgrenses av:

•Takkant, bygningsdelelinje eller fiktiv bygningsavgrensing
eller av
•Fasadeliv, bygningsdelelinje eller fiktiv bygningsavgrensing.
eller av • Grunnmur, bygningsdelelinje eller fiktiv bygningsavgrensing.

Hvis f.eks både takkant og veggliv (eller takkant og Grunnmur) er registrert, skal bygningsflaten avgrenses av takkant.

Bygningsflaten kan dannes kun med hensyn på koordinatene i grunnriss selv om høyde også er registrert i omrisset.

Takkant bygningsenhetens ens ytre takflateavgrensing. Høydereferansen er de målte punktene på taket. Dersom deler av takkanten ikke er synlig kodes den synlige delen som takkant, og den ikke synlige som fiktiv bygningsavgrensning.

Fasadeliv Linje langs ytterkant kledning. Høydereferanse er underkant kledning

Grunnmur Linje langs forekomstens yttervegger i form av grunnmur. Høydereferanse angis med HREF (FOT/TOPP)

Bygningsdelelinje Linje mellom to bygningsenheter som står inntil hverandre. Det kan ofte være vanskelig å registrere bygningsdelelinjer nøyaktig. Usikkerhet i fastleggelsen av bygningsdelelinjen skal synliggjøres gjennom kvalitetskoding (f.eks ..KVALITET 81). Hvis bygningsdelelinjen er helt ukjent, brukes "Fiktiv bygningsavgrensing". Høydereferanse er linjene den støter til, eventuelt toppen av et taksprang. (Bygningsdelelinjen kan i tillegg være kodet som taksprang.)

Ved full tre-dimensjonal etablering av bygninger og det er høydeforskjell i skillet mellom to bygningsenheter, kan flatene avgrenses av to bygningsdelelinjer med ulik høyde (høyeste og laveste nivå.) Hvis det er et taksprang inne på bygningsenheten, registreres øvre kant som taksprang, mens nedre kant registreres som bygningslinje.

Fikt_bygningsavg Fiktiv avgrensing av bygningsflaten. Brukes for de deler av takkant, veggliv, topp_grunnmur eller bygningsdelelinje som er ukjent for at det skal bli mulig å danne en flate av bygningen. Benyttes også når et bygningskompleks består av flere bygningsenheter, men hvor skillet mellom de enkelte enhetene er ukjent (på samme måten som for eiendomsteiger uten avgrensing på kart). Fiktiv bygningsavgrensing benyttes også som en teoretisk linje som kan lages for å lukke flater for underjordiske bygninger.

7.2 Beskrivende bygningslinjer

Linjer som er med på å beskrive bygningen eller anleggets karakteristikk innenfor en flate eller i tilknytning til en linje. (f.eks heissjakt og andre karakteristiske forekomster på bygningen). Mønelinje og Takspranglinje har egne temakoder og er særformer som er mest aktuelle for bygninger. Bygningslinjer er ofte konnektert inn til tilstøtende bygningsomriss (Takkant, Veggliv, eller Topp_grunnmur). Bygningslinje benyttes på objektene "Bygning" og "Annen bygning". Høydereferanse er de målte punktene. (Beskrivende linjer på andre bygnings- og tekniske anlegg, se Grunnriss_hj_linje).

Bygningslinje Generell kode for bygningslinje.

Taksprang Benyttes for å beskrive vesentlige, loddrette sprang inne på en takflate. Høydereferanse er høyeste takflate.

Mønelinje Brukes for å beskrive linjer som taket knekker langs på "toppen av taket".

Portrom Linje som beskriver avgrensingen av en "tunnel" gjennom en bygningsenhet. Benytter HREF for å angi høydereferensen.

7.3 Bygningsvedheng

Bygningsvedheng skal være konnektert inntil bygningsomrisset.

Trapp_bygg Omfatter trapper som danner adkomsten til hus, trapp inntil hus. Høydereferanse er trappas skråplan.

Låvebru Kjørerampe til et landbruksbygg. Kjørerampe i tilknytning til et industri og lagerbygg beskrives som Annet vegareal/avkjørsel og Brokonstruksjon (se VSIT).

Veranda Omfatter veranda, terrasse, altan, balkong, lasterampe. (Garasje med veranda på taket er enten en del av bygningsenheten den ligger til eller - hvis den er tildelt eget bygningsnummer - en bygning). Høydereferanse er "gulv" veranda.

7.4 "Annen bygning" og bygningsmessige anlegg

Hvis ikke bygningen er registrert med eget bygningsnummer i GAB registreres den som et av alternativene under:

Annen_bygning Bygninger (ofte små) som ikke er registrert som egen bygningsenhet i GAB og som ikke faller inn under noen av gruppene ovenfor, f.eks små trafokiosker, dukkestuer og fyrlykter (som bygningsmessig anlegg). Omriss av "Annen_bygning" kan være Takkant, Veggliv, Topp_grunnmur, Bygningsdelelinje og Fikt_bygningsavg (som for Bygning).

Tank Omfatter lukkede kar for oppbevaring av gass eller væsker som ikke er registrert som "Bygning". Omriss av "Tank" kan være Tank_kant og Fiktiv_avgr_anl.

Silo Omfatter tårnformete lagringsrom for fôr og korn som ikke er registrert som egen bygningsenhet. (Store silobygg vil normalt være registrert som bygningsenhet.) Omriss av "Silo" kan være Silo_kant og Fiktiv_avgr_anl.

Pipe Omfatter frittstående rørformete innretninger for transport av avgasser. Omriss av "Pipe" kan være Pipe_kant og Fiktiv_avgr_anl.

Tårn: Omfatter alle tårn med unntak av de tårn som har en mer spesifisert beskrivelse, som f.eks Silo og tank. Eksempel på tårn er måletårn og stupetårn. Omriss av "Tårn" kan være Tårn_kant og Fiktiv_avgr_anl.

Takoverbygg Byggverk med ingen eller få vegger - typisk tak over bensinpumper - og som ikke er registrert som bygningsenhet i GAB. Hvis flate dannes kan omriss være Takoverbygg_kant og Takkant hvis takoverbygget grenser mot bygning.

Fundament Omfatter det støpte underlaget for frittstående konstruksjoner, f.eks. stolper og master. (Selve konstruksjonen oppå fundamentet og dens funksjon vil være beskrevet som en node i nettverket den er en del av.) Hvis flate dannes, kan omriss være Fundament_kant og Fiktiv_avgr_anl. Høydereferanse er topp fundament.

Byggegrop Avgrenses i grunnris av ytterkant utgravd grop. Høydereferanse bunn grop.

Frittst_trapp (Frittstående trapp) Trapper som ikke står i tilknytning til en bygning. Høydereferansen er trappas skråplan. Hvis flate dannes skal omrisset være Frittst_trapp_kant.

Bauta_statue: En eller annen form for minnestein.

7.5 Murer og gjerder

Mur Det kan dannes flater av brede murer. Omriss av mur er enten Mur_loddrett eller Mur_skrå eller Mur_frittstående.

De tre murtypene. Hvor stor p må være for at muren skal skifte type vil være gitt i standarden.

Mur_skrå Omfatter forstøtningsmurer hvor topp og bunn er betydelig forskjøvet i forhold til hverandre. Det konkrete innholdet i begrepet betydelig vil avhenge av hvilken standard som legges til grunn.

Mur_loddrett Omfatter forstøtningsmurer hvor topp og bunn er ubetydelig forskjøvet i forhold til hverandre. Det konkrete innholdet i begrepet ubetydelig vil avhenge av hvilken standard som legges til grunn.

Mur_frittstående Omfatter murer hvor oppfyllingen på en side utgjør mindre enn halve høyden på den andre siden.

Steingjerde omfatter frittstående mur oppført av naturstein uten bindemiddel.

Annet_gjerde omfatter gjerder som ofte står i grensen mellom eiendommer.

Vegg_fri: Frittstående vegg, høyt gjerde karakterisert som en vegg oppsatt for å hindre innsyn. Må ikke forveksles med støyskjerm i vegsituasjonssammenheng.

Portstolpe Enkeltstående punkt som representerer en portstolpe.

7.6 Tekniske anlegg for kultur, idrett og friluftsliv

Idrettsanlegg Uspesifiset idrettsanlegg. Hele området rundt idrettsanlegget kanbeskrives som arealbruksobjekt (se kap. for arealbruk).

Hoppbakke omfatter omriss av stillas og hopp. Hele området rundt hoppbakken kan beskrives som arealbruksobjekt (se kap. for arealbruk).

Tribune omfatter opparbeidede anlegg av metall, stein, mur eller tre for betjening av publikum på kulturarenaer, særlig idrettsanlegg. Tribune som er innredet for bruk, f.eks. som kontor eller butikk, vil være en bygningsenhet med sitteplasser på taket. Hvis flate dannes, kan omrisset være Tribune_kant og Fiktiv_avgr_anl.

Svømmebasseng omfatter kanten av bassenget.

Skytebane_innretninger omfatter de tekniske anleggene på skytebanen - standplass og skiver som ikke blir registrert som f.eks bygninger og murer.

Sandkasse omfatter kanten av sandkassen.

Lekestativ omfatter bygningstekniske anlegg som er laget til for annen lek - husking, klatring - på lekeplasser.

Taubane er innretninger hvor tau eller vaiere bærer og eller trekker last over en strekning. Taubaner registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament. Taubane forekommer normalt som Skitrekk, Stolheis eller Gondolbane.

Stolheis omfatter taubaner hvor lasten er plassert i åpne stoler. Stolheiser registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament.

Skitrekk omfatter taubaner hvor lasten trekkes langs bakken. Skitrekk registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament.

Gondolbane omfatter taubaner hvor lasten er plassert i lukkete kabiner. Gondolbane registreres som linjer, punkter i linjen beskriver master og knekkpunkt, men kodes ikke spesielt. Fundamentene til mastene beskrives som fundament.

7.7 Tekniske anlegg tilknyttet vann, vassdrag og kyst

Bygn_anl_vann (Bygningsmessige anlegg ved sjø og vassdrag) Generell kode.

Dam omfatter oppbygde hindringer som skal sikre jevn vannføring til vannforsyningsanlegg eller kraftverk eller som skal skape grunnlag for fiskeoppdrett. Hvis det dannes flate kan omrisset være Dam_kant og Fiktiv_avgr_anl. Høydereferanse er målte punkter på dammen.

Elveforbygn omfatter oppbygde hindringer som skal hindre elven i å flomme ut over sine bredder. Hvis det dannes flate kan omrisset være Elveforbygn_kant og Fiktiv_avgr_anl. Høydereferanse er målte punkter på elveforbygningen.

Dike Topp av dike, dikens "fotavtrykk".

Elveterskel Kunstig oppbygning i elver som brukes for å lage "vannspeil" i elveløpet.

Rørgate omfatter rør som leder vann frem til foredlingsanlegg.

Fløtningsrenne omfatter innretninger som er satt opp for å transportere tømmer frem til foredlingsanlegg.

Fisketrapp Kant av innretning i elver for at fisken kan vandre oppover elven.

Kai_brygge omfatter innretninger som er satt opp for å betjene båter ved lasting, lossing og landligge. Hvis det dannes flate kan omrisset være Kai_brygge_kant og Fiktiv_avgr_anl. Høydereferanse er topp brygge.

Flytebrygge

Molo Kunstig eller naturlig oppbygning som demper eller tilintetgjør bølgebevegelser i sjøen. Hvis det dannes flate kan omrisset være Molo_kant og Fiktiv_avgr_anl.

Pir omfatter markert utstikkende brygger - normalt med vann under - i sjø. Hvis det dannes flate kan omrisset være Pir_kant og Fiktiv_avgr_anl. Høydereferanse er topp pir.

Utstikker Flytelignende småbåtutstikkere som benyttes for plassering av båt, av/påstigning i båt. Gjerne utformet med flere tverrgående utstikkere knyttet til en samleutstikker.

Bølgebryter

Strømbryter

Spuntvegger

Tørrdokk

Flytedokk

Sluse Sluse med dør som kan åpnes eller senkedør

Slipp omfatter kant av baner som båter kan hales opp på ved landsetting

Rampe Del av slipp under vann

Fortøyningskar omfatter særlige innretninger for fortøyning av båter

Pælebunt omfatter bunter av stokker som er drevet ned i sjøbunnen, vann eller elver for å lede trafikken eller tømmer.

Oppdr_mærer (Oppdrettsmærer) Inngår i havbruk/fiskeoppdrettsanlegg. Omfatter ytterkant av innretninger som er satt ut i sjøen som innhegning for fisk og kreps i sjø.

Oppdrettskar: Kar i friluft for oppdrett av fisk

Grunnriss_hj_linje (Grunnriss hjelpelinje) er en generell kode for karrakteristiske linjer på bygningsmessige- og tekniske anlegg. (tilsvarer "Bygninglinjer" for "Bygning" og "Annen_bygning"). Brukes f.eks for å beskrive omrisset av en fotballbane eller markerte linjer på en dam.

Fiktiv_avgr_anl (Fiktiv avgrensing for tekniske og bygningsmessige anlegg). Brukes når det skal dannes flater av bygningsmessige- og tekniske anlegg og det mangler en eller flere avgrensingslinjer.

7.8 Andre tekniske anlegg

Flaggstang

Brønn Bygningsmessige anlegg rundt brønn for ferskvann.

Bensinpumpe Omfatter innretning for leveranse av drivstoff til skip og kjøretøyer.

Smørebukk Omfatter innretninger for stell av kjøretøyer

Kloakkrenseanl Omfatter friluftsanlegg for rensing av avløpsvann.

7.9 Kodeliste og detaljeringsgrad for objektene

Alle objekter beskrevet under bygninger og bygningsmessige anlegg skal være beskrevet med nord, øst og høyde, hvis datafangsten tillater dette. Alle objektene skal også ha kvalitet og dato.

Høydebeskrivelsen skal være knyttet til ett eller flere representative punkt på forekomsten eller til et representativt plan.

7.10 SOSI-gruppe definisjoner

Nedenfor følger gruppeoppsett for bygninger og bygningsmessige anlegg på SOSI-format. Dersom et SOSI-element er angitt som opsjon i 6.2 så kan dette utelates.

7.11 Eksempler i form av figurer

Figur 9. To bygningsenheter som står inntil hverandre skaper to separate objekter. Utvalget er her takflatene.

Figur 10. Modellering av et portrom. Utvalget er her takkant i "tunnelen

Figur 11 Modellering av en jordkjeller, garasje som ligger delvis i bakken, etc. Legg merke til halvsirkelen som indikerer at bygningen finnes, uten å angi den korrekte avgrensningen under bakken.

Figur 12. Modellering av en dam. Utvalget er her en særlig grunnflate-linje, "Dam", og to bygningslinjer. Grunnfaltelinjen følger terreng og høyeste eller laveste tillatte reguleringsvannstand. Knekklinjene på toppen på dammen er valgt ut for å gi en bedre avbildning

Figur 13. Modellering av et overbygg

Figur 14. Modellering av en bygningsenhet etter alternativet grunnflate. Utvalget er her grunnflate, trapp og veranda. Merk at forenklingene gjør trappen til et skråplan. Trappen kan suppleres med bygningslinjer langs trinnene for å skape en mer naturtro avbildning.

Figur 15. Modellering av en skrå forstøtningsmur. Utvalget er her avgrensingslinjen mot terreng og knekklinjen i hjørnet. Ved å legge flere bygningslinjer innenfor avgrensingslinjen kunne man ha skapt en enda mer naturtro avbildning av muren.

8 Eksempler