Kvensk og skogfinsk språk

Kvensk språk (kvensk: kainun kieli) tales i deler av Finnmark fylke av etterkommere av finskspråklige innvandrere som kom til Nord-Troms og Finnmark fra Sverige og Finland.

Disse innvandrerne og deres etterkommere blir ofte kalt kvener. Språket er basert på finsk, men har en rekke norske låneord. Kvensk tales særlig i Porsanger og i Varanger i Finnmark. Det er vanlig blant kvenene å kalle språket for finsk.

Det kvenske språket i Porsanger har stor likhet med tornedalsfinsk (meänkieli), særlig på svensk side. I Troms er det også en del kvener, og siden forbindelsen til Tornedalen her har vært bedre enn i Porsanger, er også språket mer orientert mot standardfinsk. Det er uenighet om språkets navn blant kvenene. Den første innvandringen kom fra Tornedalsområdet, som er grensedalen mellom Finland og Sverige, til Vest-Finnmark fra midten av 1700-tallet. En senere innvandring kom på midten av 1800-tallet.

I SSR i dag har vi registrert ca. 2000 steder med kvensk stedsnavn ( Se dekningskart for utbredelse for kvenske stedsnavn i SSR).

De skogfinske områdene på Østlandet har "skogfinske" stedsnavn som registreres og språklig håndteres som norske stedsnavn. Finnebûplasser finnes over et stort område på Østlandet fra Finnskogen i nordøst til Finnemarka utenfor Drammen i sørvest. Mange plasser er fortsatt i drift som vanlige småbruk. Skogfinnene har etterlatt seg mange finske stedsnavn, i tillegg til en mengde navn med det norske etterleddet «bråten». Les mer på finsk.no. Klikk på "Sør-Norge" for å få flere artikler.