Namnsetjing av naturlokalitetar

[ Av: Anne Svanevik. Publisert: 04.07.11, oppdatert: 05.07.11 ]

Namnsetjing av naturlokalitetar er ikkje regulert i regelverket. Av og til kjem det spørsmål om heimel for å gje slike namn. Til dømes er nye, utradisjonelle namn som Stølsheimen, Breheimen og Skarvheimen tekne i bruk av Den Norske Turistforening og/eller lokale turlag på store naturområde dei siste åra. Dei har etter kvart komme i offentleg bruk på kart, skilt og liknande.

Statens kartverk er vedtaksorgan for skrivemåten av naturnamn etter § 5 i lov om stadnamn. Men kven kan avgjere kva ein naturlokalitet heiter / skal heite? Kartverket plar å svare at det ikkje finst reglar for det, at namnet veks fram gjennom bruken, og at namnet kan nyttast på kart etter kvart som t.d. kommunen dokumenterer bruken av namnet.

Etter spørsmål frå Kartverket seier Kulturdepartementet i ein e-post 28. juni 2011:

Ut over det som følger av stadnamnlova § 3, så sier ikke loven noe om selve navnesettingen. Vi blander oss altså ikke inn i hvordan eventuelle naturlokaliteter navnsettes, med mindre det gjelder utbytting av et innarbeidet, nedarvet stedsnavn, eller det finnes en annen særskilt grunn til at navnet ikke kan benyttes på det aktuelle stedet. § 3 er således en ”negativ” regel i den forstand at den kun sier noe om når et navn ikke kan brukes på et sted eller når et navn ikke kan byttes ut med et annet av kulturvernhensyn.

Dersom en kommune har lyst til å kalle en hittil navnløs vannkilde for ”Isklar” er altså ikke dette noe departementet verken ønsker eller vil blande seg opp i.”