 |
Geodetisk datum
Kartserien bygger opprinnelig på Europeisk datum 1950 (ED50) med Den internasjonale ellipsoide 1924 som referanseellipsoide
og geoidehøyde lik null i Helmerts tårn i Potsdam (fundamentalpunkt).
Geodetisk datum sier noe om størrelse og form på referanseellipsoiden og ellipsoidens plassering og orientering i forhold
til den fysiske jord.
ED50 er eksempel på et regionalt datum. Her faller ellipsoiden godt sammen med geoiden innen en avgrenset region, og det er
et definert forhold til geoiden i et punkt innen området (toposentrisk datum). Brukt i klassisk geodesi før satellittmåling.
I 1990 valgte en å skifte geodetisk datum til World Geodetic System 1984 (WGS84). WGS84 bygger på en referanseellipsoide med
andre mål enn Den internasjonale ellipsoide 1924 og med utgangspunkt i jordsenteret.
I 1993 ble European Reference Frame 1989 (EUREF89) offisielt geodetisk datum i Norge. EUREF89 er fremkommet ved å «fryse»
WGS84 under en internasjonal målekampanje i 1989. For målestokk 1:50 000 er EUREF89 tilnærmet det samme som WGS84. På kartserien
brukes derfor begrepet EUREF89 (WGS84) som geodetisk datum.
EUREF89 er eksempel på et globalt datum. Her slutter ellipsoiden seg best mulig til hele geoiden og sentrum er i jordens tyngdepunkt
(geosentrisk datum).
Høydesystem
Fra 1996 er datum for det nasjonale høydesystem Normal Null 1954 (NN1954) for hele landet. Nullnivået for NN1954 ligger nær
gjennomsnittlig havnivå (middelvann).
 |
Høydetall og -kurver på land oppgis i meter, og refererer til det nasjonale høydesystem (NN1954).
Dybdetall og -kurver i havet oppgis i meter under laveste lavvann (sjøkart-null).
 |
| Fundamentalpunkt for NN1954, ved Tregde i Mandal kommune |
 |
Kartprojeksjon
Kartene blir fremstilt i UTM-projeksjon. En kartprojeksjon er en overføring av den krumme jordoverflaten eller deler av denne
til en gjengivelse i planet ved et matematisk formelverk eller en geometrisk projeksjon.
Punkter på ellipsoiden med geodetiske koordinater «overføres» på en flate som kan foldes ut til et plan og gir punkter med
koordinater i kartplanet.
Det er matematisk umulig å brette ut et område på jordoverflaten (en dobbelt krum flate) til et kartplan uten at man får fortegninger.
Alle kart er følgelig «feil».
Det er et ønske at projeksjonen skal bevare arealer, vinkler og avstander slik at disse stemmer overens med tilsvarende størrelser
målt på jordoverflaten. Det er umulig å oppfylle alle kravene samtidig, men hvis man tar en liten del av jordoverflaten om
gangen blir ikke fortegningene så store.
UTM er en skjærende, transversal sylinderprojeksjon («liggende» sylinder). Ved UTM er avbildningen i kartplanet konform (vinkelriktig),
men med en målestokkdeformasjon (skalafaktor lik 0.9996).
UTM koordinatsystem i planet: Plane, rettvinklede koordinater (N og E). X-aksen er positiv nordover langs sentralmeridianen
med verdi null for ekvator. Y-aksen er positiv østover vinkelrett på sentralmeridianen med verdien 500 000 ved sentralmeridianen
(koordinatene er gitt et konstant tillegg på 500 000 for å unngå negative verdier vest for sentralmeridianen).
 |