Statens kartverk forvalter 6 landsdekkende kartdatabaser med informasjon om terreng, bebyggelse, samferdsel, med mer. Kartdatabasene kalles N50 Kartdata, N250 Kartdata, N500 Kartdata, N1000 Kartdata, N2000 Kartdata og N5000 Kartdata. N50 Kartdata er tilpasset målestokk 1:50 000, N250 Kartdata i målestokk 1:250 000, osv til N5000 Kartdata som er tilpasset målestokk 1:5 millioner.
Se nærmere informasjon om innholdet i det enkelte produkt:| Produktsider kartdata |
Produktsider raster |
| N50 Kartdata N250 Kartdata N500 Kartdata N1000 Kartdata N2000 Kartdata N5000 Kartdata |
N50 Raster N250 Raster N500 Raster N1000 Raster N2000 Raster N5000 Raster |
Dataene dekker fastlands-Norge og er begrenset av riksgrensen mot Sverige, Finland, Russland og territorialgrensen i havet. Datasettet inneholder ikke sjøinformasjon.
 |
Kartdata
Kartdata er geografiske data på vektorform og egner seg til kartframstilling, som bakgrunnskart for andre tema, som koblingsdata
mot annen informasjon og til geografiske analyser. Kartdata er organisert i ulike temalag der brukeren kan velge hvilke tema
som skal vises. Det finnes produkter med ulik generalisering og mengde detaljer. Se eksempler på bruk av dataene på internett.
Rasterkart
Rasterkart er et digitalt bilde av vektordataene med en presentasjon som kan sammenlignes med et papirkart. Rasterkartene
kan benyttes ved kartframstilling, som bakgrunnskart for andre tema og ved karttjenester på internett. Statens kartverk produserer
rasterkart av alle kartdatabasene.
Innhold
Kartdataene er organisert i 7 temagrupper. Disse er Høyde, Arealdekke, Samferdsel, Stedsnavn, Bygninger og anlegg, Administrative
grenser og Restriksjonsområder. Hver gruppe inneholder flere tema som logisk hører sammen.
 |
| Foto:Kristoffer Kristiansen |
Til temaene er det knyttet egenskaper. Dette kan for eksempel være datoen for kartlegging og informasjon om objektets nøyaktighet, vegnummer til veger og koblingsnøkler til andre offentlige registre.
Generalisering
Kartdatabasene har ulik detaljeringsgrad og målestokk. Den sterke avhengigheten mellom basene gjør at den generaliserte N250 Kartdata ikke kan bli bedre enn kvaliteten på kilden, som er N50 Kartdata, enten det gjelder geometri, klassifikasjon eller ajourføringsgrad. Samme avhengighet vil gjelde for de andre generaliserte kartdatabasene.
 |
 |
| Foto: Geir Brånå |
Ajourhold
Landskapet endres hele tiden. Det bygges nye veier, hus, hytter og industrianlegg. Skoggrensa kryper stadig høyere i fjellet,
dyrka mark gror igjen og breer endrer størrelse. Endringene krever at Statens kartverk fortløpende oppdaterer kartdatabasene.
Arbeidet organiseres i to uavhengige prosesser: kontinuerlig ajourhold og periodisk ajourhold.
Kontinuerlig ajourhold har fokus på de temaene som endrer seg raskest, og hvor det også er kildemateriale for oppdatering. Temagruppene samferdsel,
bygninger og anlegg, administrative grenser og restriksjonsområder inneholder tema som ajourføres kontinuerlig. Innen utgangen
av 2009 vil også stedsnavn inngå i dette ajourholdet.
Tilbakemelding fra brukerne på feil og mangler er også et viktig bidrag til kvalitetsheving av innholdet.
Periodisk ajourhold gjennomføres for tema der det normalt er få endringer eller hvor endringene er langsomme, men det kan også være tema der
det ikke finnes tilgjengelige datakilder som er egnet til kontinuerlig oppdatering. Eksempler på slike tema kan være arealdekke,
vann, elver, breer og høyder. Periodisk ajourhold foregår i hovedsak ved bruk av flybilder. Ved å benytte flybilder og fotogrammetriske
stereoinstrumenter kan en betrakte terrenget tredimensjonalt. Dette gir meget gode tolkningsresultater. Metoden brukes også
til grundig kontroll av det øvrige datainnholdet. Ved periodisk ajourhold arbeides det på utvalgte temaer eller i utvalgte
områder. Områder med gamle data prioriteres.
Les mer om etablering og ajourføring av de ulike kartdatabasene.
Stedsnavn i kartdatabasene
Stedsnavn er et viktig element i kartet. Utvalg, skrivemåte og plasseringen av navn er avgjørende. Navn er opprinnelig innhentet
under feltarbeid. Utvalget er seinere justert og fortettet med informasjon fra Sentralt stedsnavnregister (SSR). Navnene skal
ha vedtatt eller godkjent skrivemåte i henhold til Sentralt stedsnavnregister (SSR).
Plasseringen av navn har stor betydning for et godt og lettlest kartbilde. Stedsnavn skiller seg fra andre tema ved at det
ikke er en del av landskapet. Det er viktig at navneplasseringen ikke kommer i konflikt med annen informasjon i kartet, men
samtidig står slik at navnet naturlig viser til objektet som navngis.
Les mer om stedsnavn i kartdatabasene.