Statens kartverks arkiver for landkart

For kopier av gamle kart, se her

Statens kartverk har et ansvar for arkivering av eget historisk kartmateriale. Vi har et stort arkiv med slike kart. Dette materialet er stadig i bruk som kildemateriale ved ulike typer arbeid i institusjonen. Publikum kan henvende seg til oss for å studere kartene eller få kopier av dem. Hovedarkivet ligger på hovedkontoret på Hønefoss – noen samlinger ligger fortsatt arkivert på fylkeskartkontorene.

ORIGINALMÅLINGER REKTANGEL og GRADTEIGER
Disse består av Kartverkets egne håndtegnede originaler som ligger til grunn for de senere trykte utgaver av Originalene er målt i målestokkene 1:10 000, 1:20 000, 1:25 000, 1:50 000 og 1:100 000. De spenner over tidsrommet 1773 til 1950 årene. Antall kart til sammen ca: 3065.

AMTSKART: De første viktige trykte kartene kom med amtskartene. Produksjonen av disse startet i 1826 og var i salg helt frem til 1917. De første kartene i denne serien omfattet Østfold (Smaalenene) deretter fulgte Akershus, Hedmark, Vestfold osv. Denne serien ble produsert i målestokk 1:200 000. Eksempel på amtskart kan du se her.
REKTANGELKART: De trykte rektangelkartene i målestokk 1:100 000 kom på slutten av 1860-tallet og var i salg helt til 1979. Her lå de håndtegnede gradteigskartene og rektangelkartene til grunn for utgivelsen. Eksempel på rektangelkart kan du se her.
MILEKART: Disse kartene ble produsert fra ca 1773 og frem til ca. 1813. Denne serien i målestokk 1:10 000 dekker det meste av Østfold, deler Akershus og Hedmark helt opp til grensa mot Sør-Trøndelag. Hovedmålsetningen med denne serien var å dekke områdene langs riksgrensa i som et ledd i det norske forsvaret mot svenskene. Det er hele 215 kartblad som hver er delt i fire kvadrater. Disse er detaljerte og nøyaktige for bebygde strøk og forteller mye om enkelte gårdsanlegg. De er sammen med senere originalmålinger en viktig historisk kilde for lokalhistorisk arbeid. Eksempel på milekart kan du se her.
GRADTEIGSKART: Trykte gradteigskat ble produsert første gang rundt 1895. Til grunn for denne trykte serien lå håndtegnede gradteigskart og rektangelkart. De originale gradteigsmålingene dekket i hovedsak Norge nord for Mo i Rana og inn i Troms fylke i tillegg til deler av Finnmark. De trykte gradteigskartene var i salg frem til 1990. Gradteigskartene var i målestokk 1: 100 000. Eksempel på gradteigskart kan du se her.
NORGE 1:50.000 (M711). Den nåværende landsdekkende kartserien Norge 1:50 000 kom ut på slutten av 1950-tallet og ble fullført i løpet av ca. 30 år. Til grunn for denne lå en serie basert på oppfotograferieng av gradteig– og rektangelkart satt sammen i mosaikk i 1952. Senere lå nye målinger til grunn for seien, og det ble den første ensartede kartserien som dekker hele landet med 730 kartblad i flere utgivelser. Eksempel på Norge 1:50 000 kan du se her.
ØKONOMISK KARTVERK: Dette er detaljerte kart av alle områder med økonomiske interesser. Målestokken på denne serien er 1:5000 og dekker byer, tettsteder, jordbruksområder og områder med produktiv skog. Det vil si dekning av "halve landet", i hovedsak fra fjorden og opp til tregrensen. Totalt foreligger omkring 32 000 kartblad, en del av disse i flere utgaver. Kartlegging ble utført fra omkring 1960, med andre og eventuelt tredje gangs kartlegging av en del områder på 1980-og 90-tallet. Eksempel på økonomisk kartverk kan du se her.

NORGESAVDELINGEN
Avdeling for kart over hele eller større deler av Norge. Kartene spenner over et tidsrom fra 1600 tallet og fram til i dag. Disse forekommer i ulik målestokk, men hovedmengden er i mindre målestokk. De fleste kartene er fra andre institusjoner. Avdelingen består av ca. 300 numre oppdelt i mange undernumre. Til sammen er det ca. 1130 kart i denne serien. Se eksempel.

FYLKESAVDELINGEN
Avdeling for kart over hele fylker, eller deler av fylker. Inkluderer kart over flere byer, bl.a. Oslo og Bergen. Tidsrom fra ca. 1650 til d. dato. Forskjellige målestokker. Totalt ca 2500 kart.

ANDRE SAMLINGER I STATENS KARTVERK
Kartverket har også andre samlinger med mange hundre kart totalt, bl.a. Grevskapsmålingene 1810-1814, Fossummålingene 1912-1914, Kongsvingeravsnittet, 1917-1919, Ekseserplasskartene 1900-tallet, Høyfjellskommisjonen 1909-1924, Landgeneralkartene 1924-1955, Generalkartene 1868-1910 og samlinger av temakart knyttet til geologi, jernbane, post, fløting, reindrift, byregulering osv. Se eksempel.