Territorialgrensen

Grunnlinjene danner utgangspunkt for blant annet territorialgrensen som går parallelt med og utenfor grunnlinjene. Territorialgrensen er den ytre begrensningslinje for sjøterritoriet. Innenfor territorialgrensen har staten full suverenitet. Havrettskonvensjonen av 10. desember 1982 (http://www.globalis.no/Avtaler/Havrettskonvensjonen) gir kyststater mulighet til å definere en tilstøtende sone utenfor territorialgrensen hvor en viss jurisdiksjon og kontroll kan utøves. Norsk tilstøtende sone har en bredde på ytterligere 12 nautiske mil utenfor territorialgrensen, dvs. grensen går ved 24 nm (44 448 m) utenfor grunnlinjene.

Gjeldende territorialgrense for Norges hovedland finnes her som geografiske datasett (SOSI-format):
o terrnor2004_22.sos
o terrnor2004_23.sos
o terrnor2004_24.sos
o terrnor2004_25.sos
o terrnor2004_eu89desgrad.sos

Lengdemål
Opprinnelig gikk territorialgrensen i en avstand av en geografisk mil (også kalt sjømil = 1/15 lengdegrad ved ekvator, 7420 meter etter gammel definisjon) ut fra grunnlinjen. En nautisk mil (kvartmil) tilsvarer omtrent den midlere lengde av et breddeminutt (dvs. ved 45 grader nordlig bredde), dvs. 1/60 breddegrad (fastsatt til nøyaktig 1852 meter av IHC i Monaco 1929). Det blir dermed en forskjell på 12 meter mellom 4-milsgrensen (nautiske) og territorialgrensen. I perioden 1983-1996 ble avstanden 7408 m benyttet ved plan utregning av grensepunktene på territorialgrensen.

Utvidelse av sjøterritoriet
I forbindelse med justering av grunnlinjen, ble også spørsmålet om å gå over til ny territorialgrense på 12 nautiske mil (22 224 m) utenfor grunnlinjen tatt opp, da denne er mye brukt internasjonalt. Territorialgrensen ville da sammenfalle med fiskerigrensen. Det forelå i 2003 en egen odelstingsproposisjon nr. 35 (Besl. O. nr. 82, 2002-2003) om utvidelse av Norges sjøterritorium. Stortinget vedtok 27. mai 2003 lov nr. 57 om Norges territorialfarvann (LOV-2003-06-27-57) og tilstøtende sone. Sanksjon av loven skjedde i statsråd 27. juni 2003 (FOR-2003-06-27-798). Loven trådte i kraft 1. januar 2004 for fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen. Ikrafttredelse for bilandene, Bouvetøya, Peter I’s øy og Dronning Maud Land, utsettes inntil videre.

Kommunenes utstrekning
Etter vanlig oppfatning vil sjøområdene for de ytterste kystkommunene strekke seg ut til territorialgrensen. Man finner ikke dette uttrykkelig i norsk lovverk. Kilden til trolig den nyeste tolkningen finnes i Norsk lovkommentar til inndelingsloven § 2 note 3, hvor det blant annet står følgende: ”Loven har dermed samme geografiske virkeområde som kommuneloven, det vil si fastlands-Norge, med vanlig utstrekning i sjøen til territorialgrensene”. Dette går ikke fram av lovteksten, men følger av allmenne rettsgrunnsetninger (jf. Jan Fridthjof Bernt, Oddvar Overå og Harald Hove, Kommunalrett, 4. utg., Oslo 2002, s. 71). Dette betyr at en del kommunegrenser (for alle kommuner med åpning ut til havet, dvs. grunnlinjen), omkring 90 i tallet, skal trekkes ut til territorialgrensen.