Sektorspesifikke administrative inndelinger

Sektorspesifikke administrative inndelinger

Geistlig/kirkelig inndeling (prosti, prestegjeld, menighet/sogn)

• Skolegrenser i Oslo

  Grunnkretser
• Valgkretser
• Skolekretser
• Postkretser
• Politidistrikter
• Tolldistrikter
• Helsedistrikter
• Vegregioner
• Samarbeid om grenser
• Andre inndelinger (vernegrenser mv)

• Kirkesogn: Den geistelige inndelingen er en hierarkisk regioninndeling – fra de store kirkelige regioner som bispedømme til stadig mer findelt inndeling i domprosti, prestegjeld og helt ned til det enkelte kirkesogn. Kirkesogn er betegnelsen på et administrativt avgrenset distrikt hvor befolkningen skal kunne søke samme kirke (sognekirke). Ingen kirkesogn krysser kommunegrenser. Kirkesogninndeling benyttes ved administrasjon av kirken. Det er behov for sognestatistikk til bruk i kirkelig administrasjon og planlegging. Registrering av sogn (menighet) er en forutsetning for å få til et kirkelig manntall til menighetsrådsvalg. Statens kartverk benytter en kirkesognbase som del av arbeidet med eiendom, adresse og bygningsregistrene i matrikkelen.

• Grunnkretsinndelingen: Grunnkretser er stabile statistiske enheter som ble opprettet på slutten av 1970-tallet i et samarbeid mellom kommunen og SSB (Statistisk sentralbyrå). Befolkningsdata og statistikk fra ulike sektorer kan knyttes til grunnkretser og gir grunnlag for kart som viser regional fordeling av slike fenomener. Grunnkretsene ligger i ABAS-databasen. Grunnkretsnummer er også lagt inn i GAB, på adressepunktene. Et antall grunnkretser utgjør et delområde. De to første sifrene i grunnkretsnummeret angir hvilket delområde grunnkretsen tilhører, de to siste sifrene er grunnkretsnummer innen delområdet. Entydig grunnkretsnummer fås ved tilføyelse av kommunenummer foran grunnkretsnummeret (8-sifret kode ffkkddgg – der f er fylke, k er kommune, d er delområde og g er grunnkretsnummer). Gjennom flere år er det gjennomført prosjekter med å forbedre grensenes kvalitet, slik at de nå skal følge eiendomsgrenser.

Forholdene innen en og samme grunnkrets kan variere sterkt, og grunnkretsenes størrelse varierer mye. Derfor gir for eksempel en kilometerruteinndeling, noe dagens teknologi tillater, en langt bedre oppløsning for presentasjon av statistiske utbredelsesdata enn om man nytter grunnkretser som enhet.

Grunnkretsene publiseres årlig i en Grunnkretskatalog inneholdende grunnkretsnummer og navn. For tiden er det 13973 grunnkretser i Norge:

• Valgkrets: Valgkretsene skal være en hensiktsmessig inndeling av kommuner ved valg, blant annet for at velgerne ikke skal få for stor avstand til valglokalet. Inndelingen skal ivareta administrative formål, men har også til en viss grad vært benyttet til å utarbeide statistikk for planleggingsformål. Det er kommunene selv som fastlegger inndelingen. Valgkretsene er av svært varierende størrelse. Opplysninger om hvilken grunnkrets en adresse hører til ligger i GAB/matrikkelen. Det er i en del kommuner samsvar mellom skole-, grunn- og valgkretsinndelingen. Valgkretsene eller grupper av valgkretser blir benyttet som planområder i en del kommuner. Valgkretsgrenser endres relativt ofte. Statens kartverk benytter en kirkesognbase som del av arbeidet med eiendom, adresse og bygningsregistrene i matrikkelen. (Se link til produktspesifikasjoner)

• Skolekrets: De fleste kommuner deles inn i skolekretser. En skolekrets er det området der befolkningen skal sogne til en enkelt skole, på barne- og/eller ungdomstrinnet. Det er kommunene selv som fastlegger inndelingen. Skolekretsinndelingen blir endret etter kommunale vedtak, og endringer skjer forholdsvis ofte. En del kommuner har også gått over til flytende skolekretser, dvs. at de blir fastsatt ved skolestart hvert år. Skolekrets er lagt inn som et eget adressekjennemerke i GAB-registeret og i Det sentrale folkeregisteret (DSF). Koden for skolekrets er på to posisjoner. Koden skal representeres med eventuelt ledende null. En skolekretskode må brukes sammen med kommunenummeret for å bli entydig. En rekke kommuner har tegnet skolekretsene inn på egne kartverk og etablert digitale kartdata. SSB etablerer hvert år kommunetabeller over folkemengden i hver skolekrets fordelt på kjønn og alder. Tabellene sendes de lokale folkeregistrene. Adresseinformasjonen i matrikkelen (tidligere A-delen i GAB) inneholder også informasjon om hvilken valgkrets, skolekrets, kirkesogn og grunnkrets adressen hører til.
  

• Sektorenes forvaltningsområder: Temaet administrative inndelinger kan inkludere overordnede grenser fra ulike sektorer, etater og direktorater. Regiongrenser følger ofte kommunegrenser/fylkesgrenser, og er i mange tilfeller dermed aggregeringer av kommuner. Det finnes ingen samlet nasjonal GIS-base over slike forvaltningsregioner. Eksempler på regionale forvaltningsinndelinger er Tollvesenets tolldistrikter, Helsevesenets sykehusdistrikter, Kystverkets distriktsgrenser, distrikter for Norges vassdrags- og energiverk, Vegvesenet med sine regioner og distrikter, rettsvesenet med domstolene, Politiet med sine lensmanns- og politidistrikter, Sivilforsvarets regionale inndeling, Arbeidsmarkedsetatenes arbeidsformidlingsdistrikt, Jordskifteverkets jordskiftedømmer og jordskiftesogn, Veterinærvesenets veterinærdistrikter, Forsvarets distrikter og Heimevernsdistrikt og HV-områder.