Riksgrenser

Ansvaret for riksgrensene ligger under Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet. Statens kartverk har fagkompetanse og er delegert myndighet til å forestå den praktiske skjøtsel på riksgrensene mot Finland og Sverige gjennom årlige bevilgninger. Skjøtsel av riksgrensen består i å holde grensemerkene vedlike, og grensegaten åpen for vegetasjon. Riksgrensene er begge tilstøtende nasjoners ansvar, følgelig deles kostnadene med vedlikehold likt mellom landene.

Grensen mot Russland har en særstilling, i og med at den er underlagt et eget grensekommissariat beliggende i Kirkenes, se: http://www.grensekom.no
Norges Grensekommissær for den norsk – russiske grense sørger for å håndheve gjeldende grenseavtaler, og sorterer organisatorisk under politiet ved Justis- og politidepartementet. Kartverket er fagmyndighet når det gjelder grensemerkenes posisjoner, og blir konsultert etter behov.

Oversikt og lovverk vedrørende riksgrensene:
o RIKSGRENSER-lovverk.doc

Norge grenser på landjorden mot Sverige (1630 km felles grense – Europas lengste!), Finland (736 km lang) og Russland (196 km lang).
o historikk om svenskegrensen
o historikk om finskegrensen
o historikk om russergrensen

Riksgrensegate
Dette er betegnelsen på området like inntil selve riksgrensen. Mot Sverige er ”gatens” bredde 5 meter, dvs. 2,5 meter på hver side av grenselinjen. Mot Finland og Russland er bredden satt til 8 meter. Hvor det er vegetasjon, dvs. alt som er og kan vokse over 0,5 meter i høyde, skal denne ryddes slik at det er fri sikt langsmed riksgrensen. Bredden er knyttet selve lysåpningen mellom tregreinene. Når det ryddes, skal man også ta vekk trær som vil komme til å vokse inn i gaten de nærmeste 15 år.
Privat eiendom strekker seg helt inn til riksgrensen, men Staten har hjemmel til rydding i grensegaten. Det frarådes å etablere for eksempel nye grensemerker i grensegaten. Praksis bør være at merkene settes ned i eiendomsgrensen i god avstand (5 meter eller mer) fra riksgrensen. Så benyttes retningen mellom eiendomsgrensens 2 nærmeste merker til å beregne et skjæringspunkt med riksgrensen.
Det er også forbudt å sette opp andre innretninger i grensegaten uten spesiell tillatelse.

Riksgrenser i sjø
Sjøgrensen i Iddejorden og Ringdalsfjorden, grensemerkene romertall nr. I – XX, anses på norsk side som del av riksgrensen mellom Norge og Sverige. På svensk side er denne strekning administrert under Sjöfartsverket. I nord ender riksgrensen mellom Norge og Russland i grensemerke nr. 415 ved Jakobselvens munning i Varangerfjorden/Nordishavet.
Oversikt grensemerker og sjøgrensepunkter i Iddefjorden:
o iddefjord.xls

I sjøområder og til havs, grenser kongeriket Norge, som består av fastlands-Norge, øygruppen Svalbard, Jan Mayen og Bjørnøya, mot følgende land opplistet sørfra og nordover:
Sverige, Danmark, Storbritannia (England, Skottland, Shetland), Færøyene, Island, Grønland og Russland. Færøyene og Grønland er under dansk jurisdiksjon som deler av kongeriket Danmark. Det er laget et eget sjøgrensedatasett som inneholder nevnte grenselinjer, samt grunnlinjer og sonegrenser 12, 24 og 200 nm utenfor grunnlinjene.