 |
Historikk
Formannskapslovene var to lover som ble vedtatt av Stortinget 14. januar 1837, gjeldende fra 1. januar 1838, etter forslag
fra bonderepresentanten Jon G. Neergaard i 1833. Lovene la den kirkelige administrative inndeling, også kalt den geistlige
inndelingen av landet, til grunn for organiseringen av lokalstyret. Det var et formannskap innenfor hvert prestegjeld. Bestod
et prestegjeld av flere sogn, skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter. Således var grunnlaget for dagens
administrasjonsgrenser lagt. Utover 1800-tallet ble det vanlig å kalle formannskapene for herred (Matrikkelloven av 1853)
og på 1900-tallet ble kommune den mest vanlige betegnelsen.
Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis 1921, 1938, 1954.
Diagram som viser utviklingen av antall kommuner 1838-2008.
Strukturendringer
Den administrative inndeling er relativt stabil, men fra tid til annen skjer det endringer i form av deling, overføring eller
sammenslåing. Utover på tidlig 1900-tall skjedde overveiende en oppdeling av kommunene til mindre enheter. Men like etter
2. verdenskrig ble det på mange måter en ny tidsæra. Et tiltak var omstrukturering av kommunene til bærekraftige enheter.
Til å gjennomføre dette arbeidet satte statsminister Einar Gerhardsen ned den såkalte Schei-komitéen i 1946. Resultatene vistes
først på 1960-tallet, da det skjedde en betydelig aggregering/sammenslutning av kommuner. I siste halvdel av 1970-tallet maktet
et par håndfulle av disse på nytt å tilrive seg status som egen kommune. Etter den tid har det skjedd få substansielle revisjoner
kanskje med unntak av sammenslåinger omkring enkelte eldre bykommuner som Larvik, Fredrikstad, Sarpsborg og Arendal på første
halvdel av 90-tallet. Det formelle skillet mellom landkommuner og bykommuner ble opphevet ved innføringen av Kommuneloven
av 1992 (LOV-1992-09-25-107). Mer utfyllende stoff finnes på her (wikipedia):
Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en oversikt over endringer i fylkesstrukturen fra 1660-1998 og kommunestrukturen 1838-1998:
Link til oversikten
Det siste decenniet har det vært meget få endringer av betydning. Dette skyldes først og fremst at endringer er basert på
frivillighet, dvs. folkeavstemninger i de berørte områder. Større grenseendringer har relativt lav frekvens, kvantitativt
2-4/år. Disse er i regelen forårsaket av endrete kommunikasjonsforhold slik som nye veier, tunneler og broforbindelser. Eksempelvis
medførte utbyggingen av riksvei 5 med bl.a. den 6,7 km lange Frudalstunnelen, overføring av hele Fjærland sogn fra Balestrand
til Sogndal kommune. Nylig gjennomførte og pågående prosesser finnes opplistet på Kommunaldepartementets sider: Les mer.
Resultatet av få substansielle grenserevisjoner er at Norge pr. i dag har mange småkommuner. Det finnes dessuten mange eksempler
på sammenhengende bymessige områder atskilt av en mer eller mindre kunstig administrasjonsgrense som hindrer enhetlig planlegging
innenfor et geografisk område. Det er besnærende å vise til Danmark, som foretok en drastisk omlegging ved etableringen av
de såkalte stor-kommuner fra 1. januar 2007, da antallet kommuner ble redusert fra 270 til 98.
Vi har for tiden 430 kommuner i Norge. Av disse er 46 såkalte bykommuner, og har kommunenummer hvor de to siste sifre ligger
i intervallet 01-09 i tabellen. De øvrige 386 er landkommuner, og kommunenummer ender på sifrene mellom 11 og 99. Statistisk
sentralbyrå tildeler nummer og navn for kommuner og grunnkretser.
- Komplett liste for fylker og kommuner med nummer og offisielt navn
- Sammenlignende statistikk for nordens 5 nasjoner
Mer om fylkene
Norges hovedland består av 19 fylker, fra Østfold i sør med fylkesnummer 1, deretter opp rundt Vika og sørover igjen langs
kysten til Finnmark som har fylkesnummer 20. Fylkesnummer 13 eksisterer ikke lengre. Det skyldes ikke overtro, bare det faktum
at Bergen som tidligere var eget fylke nummer 13, inngikk som del av Hordaland fylke fra 1972. Fra gammelt av ble betegnelsen
len (lehn) benyttet. I tidsepoken 1662 - 1918 ble fylkene kalt amter. Gamle amtskart er skannet og lagt ut på internett:
o link: http://www.disnorge.no/vf/presentasjoner/20030527/AMTskart.pdf
Grensefastsettelser og lovverk
Statens kartverks arbeid med kommune- og fylkesgrenser består i å utrede og utarbeide forslag til administrative grenser.
Etter ”Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser” (inndelingslova - http://www.lovdata.no/all/hl-20010615-070.html) av 15. juni 2001 nr. 70 § 7 fatter Kongen vedtak om fastsetting av uklare, omstridte eller tidligere ikke fastsatte grenser
mellom kommuner og fylker. Loven trådte i kraft 1. januar 2002 og erstatter lov om endring i kommunal inndeling av 21. desember
1956 nr. 3 (LOV-1956-12-21-3).
Kongens myndighet til å fastsette kommunegrenser på land og i sjø etter denne bestemmelsen er delegert til departementet,
jf. regjeringens resolusjon av 18. januar 2007 nr. 47 (FOR-2007-01-18-47). Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har delegert
myndigheten videre til fylkesmennene ved vedtak av 19. april 2007 nr. 422 (Norsk Lovtidend FOR-2007-04-19-422), jf. rundskriv
H-1/07 punkt 2.4 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rundskriv/2007/Rundskriv-H-0107.html?id=463811).
Tidligere var fylkesmannen gitt fullmakt til å avgjøre enkelte nærmere angitte kommuneinndelingssaker ved kongelig resolusjon
av 26. mai 1989. Fylkesmannen var under henvisning til rundskriv H-13/95 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD), gitt
myndighet til å fastsette kommunegrenser i sjø. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har senere utarbeidet et rundskriv
H-37/01 (http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-II/krd/lover-og-regler/2002/Rundskriv-H-3701.html?id=279209), som gir utfyllende retningslinjer for hvordan inndelingssaker skal behandles. Någjeldende rundskriv H-1/07 er en oppdatert
utgave av dette.
Bare en mindre men hittil ukjent andel av administrasjonsgrensene er offisielt fastsatte. Som fastsatte grenser regnes avgjørelser
foretatt som følger:
1. Lov (Stortingsvedtak)
2. Regjeringen i statsråd/kongelig (evt. kronprinsregentens) resolusjon
3. Fylkesmannen
4. Jordskifteretten
5. Dom i rettssystemet (herredsrett, lagmannsrett, høyesterett)
6. Kommunal kartforretning
De tre sistnevnte fastsettelsestyper tar som regel bare stilling til selve eiendomsgrensenes forløp, og gjelder strengt tatt
ikke administrativ tilhørighet. Det er kun myndighet nevnt i punktene 1-3 som har hjemmel til å fastsette administrasjonsgrenser.
Men i den grad den aktuelle eiendomsgrense som er behandlet gjelder for eiendommer matrikkelført i ulike kommuner eller fylker,
blir grensen også indirekte en administrasjonsgrense.