 |
Norge var et av de første land i verden som definerte sitt sjøterritorium ved kongelig resolusjon av 22. februar 1812, gjengitt i Cancelli-Promemoria av 25. februar 1812.
For strekningen fra grensen mot Russland til Træna i Nordland ble grunnlinjepunktene fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. juli 1935. For resten av kysten ble grunnlinjepunktene fastsatt ved kongelig resolusjon av 18. juli 1952 (grunnlinjepunktene 50, 95 og 113 ble korrigert ved kongelig resolusjon av 17. oktober 1952). Totalt er det 123 opprinnelige grunnlinjepunkter.
Posisjoner
De eldre posisjonene til grunnlinjepunktene er tatt ut fra sjøkart som i seg selv kunne være nokså unøyaktige, men det er også blitt påført større systematiske avvik som skyldes antagelsen om at de oppgitte bredde- og lengdegrader var i Europeisk Datum 1950 (siden resolusjonen kom i 1952 og geodetisk datum ikke var oppgitt i originalmaterialet). Ut fra tilsendte kopier av originalkartene, kunne man ved nærmere undersøkelse konstatere at kartene hadde gradnett i det gamle norske datum! Dette alene medførte avvik i størrelsesorden 300-400 m.
 |
Nymåling
I perioden 1975-89 utførte NGO/Kartverket feltmålinger bestående av avstands- og retningsmålinger som knytter grunnlinjepunktene til det landbaserte fastmerkenettet. Under dette arbeidet viste det seg at de eldre grunnlinjepunktene 16, 18, 57, 81, 90 og 101 ikke tilfredsstilte kravene som stilles til et grunnlinjepunkt. Punktene lå enten for lavt eller innenfor rettlinjen mellom nabopunkter. Det ble også påvist
 |
 |
 |
Beregning og nytt forslag
Den 11. april 1997 ble grunnlinjepunktene ferdig koordinatberegnet på basis av de nyere geodetiske målingene, beregningsdatum var NGO1948. Statens kartverk utarbeidet så tre forslag til ny grunnlinje, datert 15. mai 1997. Første alternativ ble basert på de opprinnelige grunnlinjepunktene, men med de nødvendige justeringer som ble konstatert under målingene, totalt 123 punkter. I andre alternativ tillot man lengre strekninger mellom nabopunktene i Sør-Norge, tilsvarende det som fra før var benyttet og godtatt i Nord-Norge (inntil 85 km). Dermed ble antall grunnlinjepunkter redusert til 82. Et tredje og det mest radikale alternativ, der man benyttet inntil 100 nm lange rettlinjer (185,2 km) mellom punktene i henhold til internasjonal sjørett, endte opp med 60 grunnlinjepunkter.
Forslagene ble oversendt Utenriksdepartementet som er ansvarlig myndighet for slike saker. Kartverket gikk primært inn for det andre forslaget, med 82 grunnlinjepunkter. Det viste seg at dette innebar en ikke ubetydelig økning av Norges indre farvann, hvorfor man endte opp med å ta inn igjen flere av de utelatte punktene.
Ny grunnlinje for Norge
Siden 1997 har Statens kartverk Geodesi fulgt opp arbeidet med saken og hatt kontakt med Utenriksdepartementet om grunnlinjespørsmålet. Endelig ble de nye grunnlinjepunktene offisielt fastsatt ved kongelig resolusjon av 14. juni 2002, og forskrift av samme dato nr. 625, gjeldende fra 1. juli 2002 (FOR-2002-06-14-625). Grunnlinjepunktene med nummer, navn og posisjon finnes i egen forskrift: ”Forskrift om grunnlinjene for sjøterritoriet rundt Norges hovedland.” Tre grunnlinjepunkter var falt ut av listen. Disse ble tatt inn ved endringsforskrift 10. oktober 2003 nr. 1222 (punktene 79 Utsira V, 82S Lausingen S og 92 Skjer S av Eigerøy fyr), i kraft 1. desember 2003 (FOR-2003-10-10-1222).
o link: Forskrift-endelig-N.doc
Antallet grunnlinjepunkter er redusert fra de opprinnelige 123 til 103. Utgåtte grunnlinjepunkt er: 28, 30, 32, 48, 52, 58N, 59, 61, 73, 75, 76N, 78, 94, 95, 96, 97, 98, 98N, 115, 116, 117 og 118, alle angitt etter den gamle nummereringen. Den aller viktigste nyheten er imidlertid at grunnlinjepunktene har fått nye koordinater som plasserer dem riktig på kartene!
Grunnlinjepunktene har fått betegnelsen NM (Norway Mainland) etterfulgt av et tall. Grunnlinjepunktet NM01 er identisk med grensemerke nr. 415 som avslutter riksgrensen mellom Norge og Russland ved Jakobselvens munning i Varangerfjorden. Punktet ligger i sjøen, i en avstand av 770 meter og asimut 342 grader 30 minutter fra senter av riksrøys nr. 363 på russisk nes (trig.punkt Ø05T0006) og er markert med en bøyestake. Grunnlinjepunkt NM103 tilsvarer grensepunkt nr. XX (G.B.2) mellom Norge og Sverige ved Grisebåene. Sistnevnte punkt er markert med en grensebøye, og er definert som midtpunktet mellom grensepunkt l-20 (trig.punkt G38T0026) på nordspissen av Store Drammen i Sverige og grensepunkt m-20 (trig.punkt G38T0027) på sørspissen av skjæret Knubben i Norge.
Her finner du Norges grunnlinje som geografiske datasett (SOSI-format), i datum EUREF89 UTM-soner 32-35 og desimalgrader:
o grunnor2002_22.sos
o grunnor2002_23.sos
o grunnor2002_24.sos
o grunnor2002_25.sos
o grunnor2002_eu89desgrad.sos
Nytt datum
Våren 2004 har Statens kartverk Geodesi utført nye testberegninger av grunnlinjen direkte i datum EUREF89, siden store deler av landet (nord til Helgelandskysten, enkeltkommuner i Lofoten, Troms og Finnmark) nå er dekket med nytt landsnett. Koordinatendringene ligger stort sett på noen få dm. Punktet med størst endring hittil er NM01 med ca. 1,5 m.
Omregning av ytre sjøgrenser
Kartverket v/Grensekontoret har inntil de nye grunnlinjepunktene ble fastsatt i 2002, forholdt seg til de tidligere offisielle grunnlinjepunktene (de 123 opprinnelige med justeringer), og har benyttet de nye, tidligere uoffisielle koordinatene. Derfor vil det nå kun oppstå større grenseavvik for de sjøgrensene der grunnlinjene er endret. Imidlertid vil det bli utført en nybestemmelse av alle ytre sjøgrenser som følge av overgang til sfæroidisk beregning (dvs. på jordkulen i motsetning til regning i kartplanet som før). Dette vil kunne utgjøre i størrelsesorden ca. 10 m, hvilket ikke lengre er ubetydelig med dagens skjerpede krav til nøyaktighet.
Under nyregning av trekantnettet i Øst-Finnmark i 2007, ble det oppdaget en alvorlig svakhet i de trekantpunktene grunnlinjepunktene NM07 og NM08 (før Gp6 og Gp7) baserte seg på. Denne mangelen er ennå ikke reparert, og medfører en usikkerhet på 10-15 meter for disse punktene.
Svalbard
Sjøterritoriet omkring Svalbard ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 25. september 1970 (FOR-1970-09-25-3390). I 1990-årene ble grunnlinjepunktene rundt Svalbard-arkipelet innmålt på nytt med moderne instrumenter av Polarinstituttet. Dette resulterte i en ny forskrift om norsk sjøterritorium ved Svalbard (FOR-2001-06-01-556) til avløsning for den gamle, gjeldende fra 1. juli 2001. Her finnes fortegnelse over de enkelte grunnlinjepunkter som danner basis for sjøterritoriet: Hopen 22 punkter (SV001-SV022), Bjørnøya 21 punkter (SV023-SV043), Kong Karls Land 29 punkter (SV044-SV072), Kvitøya 23 punkter (SV073-SV095), Spitsbergen, Nordaustlandet og Edgeøya mm. 101 punkter (SV096-SV196). Endringer til forskriften skjedde i 2003, fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 5. desember 2003 (FOR-2003-12-05-1425).
Biland
Grunnlinjen ved Bouvetøya ble fastsatt ved forskrift om grunnlinjen for sjøterritoriet ved Bouvetøya av 25. februar 2005 (FOR-2005-02-25-174), gjeldende fra 1. april samme år. Grunnlinjen består av 31 punkter (BO01-BO31).
For tiden arbeides det med grunnlinje for Dronning Maud Land (http://no.wikipedia.org/wiki/Dronning_Maud_Land) i Antarktis. Peter I’s øy (http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_1.s_øy) i Sydishavet står også for tur.