Denne databasen blir også kalt ”Administrativ grensedatabase” eller ”Kommune- og grunnkretsbasen”, siden den også inneholder
grunnkretsinndelingen. Internt i Kartverket går den under betegnelsen ”ABAS”, siden miljøet er glad i forkortelser. Basen
har til nå blitt ajourført 2 ganger pr. år med utgaver i januar og juli.
Hovedformålet med å opprette ABAS, var å sikre at grenser ble gjengitt likt i alle Kartverkets produkter. Nøkkelen for å oppnå
dette, var å samle all tilgjengelig informasjon om temaet administrative grenser på ett sted. Basen ble førstegangsetablert
ved manuell digitalisering av grensene trykt på M711-kart i perioden 1983-87. Samlet i en ”base” i 1996 som kopi fra kommunenes
administrative grenser i DEK (digitalt eiendomskartverk), mens resterende var digitalisert fra analoge kart i målestokk 1:50
000 ved Statens kartverk Hamar. Grunnkretser adoptert i basen for første gang i 1998, og de ble opprinnelig digitalisert fra
ulike manus før 1980.
ABAS dekker Norges hovedland samt alt sjøareal innenfor territorialgrensen, dvs. det området som er underlagt kommunal forvaltning.
Til sammen utgjør dette 469228 kvadratkilometer, herav 145446 kvadratkilometer havområde.
Strukturen er fil-basert, ABAS er en datafil på ascii-format (43,55 MB) som følger norsk SOSI-standard versjon 4.0 for stedfestet/geografisk
informasjon. Innholdet er ~1 000 000 enkeltpunkter gitt med sine koordinater (datum EUREF89 UTM sone 33). Disse punktene er
knyttet sammen til linjer/kurver, ~90 000 i tallet, som representerer den geometriske tolkning av de ulike grense-objekttypene.
Alle lukkede arealer/polygoner er flatedannet og med beregnet arealinnhold.
Det er i årene 2007-08 gjort betydelig arbeid med samordning av de kommunale digitale eiendomskartbasene (DEK). Når alle kommuner
har transformert DEK-basene til nytt datum (EUREF89), foretas innlegging i Matrikkelen. De endringer dette har medført, er
ikke lagt inn i ABAS. I løpet av 2009 vil ABAS bli generert på nytt ved uttrekk fra Matrikkelen som primærdatakilde, siden
eiendomsgrenser som samtidig er administrativ grense er særskilt kodet. Sjøgrensedatasettet samt diverse sektoradministrative
grenser vurderes også lagt til i ABAS og ajourholdt der.
Grunnkretsene er ikke kodet i Matrikkelen, og ligger der som eget lag. For de kommuner som har gjort oppretting (nøyaktighetsforbedring), vil grunnkretsgrenser samsvare med kommunegrensene – ellers ikke. Tilgang til databaser over fylker og kommuner kan en få via Norge digitalt eller våre forhandlere. Se:
o Produktinformasjon
o Produktspesifikasjon Grunnkretser Kommuner Fylker
Datakvalitet
Geometrisk nøyaktighet for grensepunktene varierer mye avhengig av original-kilden. Hovedkilder er:
- 1. Geodetisk innmålte punkter i marken – finnes mest i byer/tettsteder og lettere urbaniserte distrikter. Det kan dreie seg om eiendomsgrenser fra målebrev oppmålt av kommunale oppmålingsavdelinger eller profesjonelle underleverandører (målefirma). Eller nyere grensegangssaker behandlet av jordskifteretten. Typisk standardavvik: 0,01 - 0,5 m
- Grenser registrert fotogrammetrisk eller ved digitalisering fra økonomisk kartverk i målestokk 1:5000-10000 (N5’-N10’). Forekommer vesentlig i rurale strøk. ØK dekker ca. 185 000 km2 eller 57% av Norges landareal. Eldre jordskiftesaker med lattemålte avstander og digitalisering fra jordskiftekart i målestokk 1:4000 kommer også i denne kategorien. Typisk standardavvik: 0,3 – 4 m
- Den landsdekkende hovedkartserien, målestokk 1:50 000 i fjellområder og ubebodde strøk. Digitalisering herfra er den mest usikre kilden benyttet i ABAS. Typisk standardavvik: 15 m