Kilder og metoder

Grunnkretsdatabase som del av ABAS
ABAS brukes som grunnlag for beregning av grunnkretsarealer. For å etablere grunnkretsvis statistikk over landareal, benyttes grunnkretsbasen sammen med N50 Kartdata – kystkontur/hav. Det kjøres en overlay-analyse for å skille ut landarealer. Indirekte brukes også ABAS til produksjon av totalareal for kommunene, fylke og nasjonale tall, ettersom ABAS benyttes direkte i N50 Kartdata uten generalisering, punktsiling eller andre geometriendringer.

• Grunnkretsgrenser/grunnkretser: Grunnkretsene er stabile, statistiske enheter som dekker land og sjø ut til territorialgrensen. Grunnkretsbasen ble opprettet i 1996 ved at registrerte kommunegrenser fra DEK (Digitalt eiendomskartverk) ble kopiert til basen. Der det manglet kommunegrenser i DEK, ble disse digitalisert fra ØK. Der ØK og DEK-data ikke fantes, ble tidligere versjoner av N50 Kartdata og Norge 1:50 000 papirkart brukt. Siden er kommunebasen blitt ajourført manuelt ved at fylkeskartkontorene har meldt inn endringer i kommunegrensene sentralt. Et felles kommune- og grunnkretsdatasett er så blitt ajourført. Kommune- og grunnkretsgrenser er trukket ut til territorialgrensa. Kommunegrenser og grunnkretsgrenser ble i løpet av 1998 samordnet i samme base. I mange kommuner er det utført prosjekter for å heve kvaliteten på grunnkretser fram til 2006. I flere år manglet grunnkretsinndelingen for Oslo, men inndelingen inngår i dag i den nasjonale databasen. Som del av innføringen av matrikkelen har det blitt utført en betydelig revison av grunnkretsinndelingen, disse reviderte grensene vil bli benyttet i arealberegningsarbeid fra 2009 (årsversjon av ABAS og dermed også N50). Når det gjelder grunnkretsbasen så heves kvalitet på avgrensing og en sikrer konsistens mellom innholdet i grunnkretsbasen, kommunale grenseregistreringer og grunnkretser registrert på adressepunkt i GAB. Arbeidet resulterer i en betydelig oppgradering av grunnkretsbasen, grenseforløp avpasses med eiendomsgrenser, kirkesogngrenser mv. der dette er naturlig. SSB godkjenner større endringer i grenseforløp. Revisjonsarbeidet gjøres i samarbeid med kommunene.
  

• Territorialgrensen: som inngår i ABAS er definert ut fra grunnlinjen som er bestemt geodetisk - territorialgrensa ligger parallelt med og 12 nautiske mil utenfor grunnlinja. Det arbeides med ajourføring/revisjon av en del grunnlinjepunkter som får innvirkning på arealberegninger. (Grunnlinjepunkt: Koordinatbestemte punkt, gitt i kongelig resolusjon av 14. juni 2002, som er beliggende på de ytterste nes og skjær som stikker opp av havet ved lavvann).
  
  
• Kommunegrenser: grenser på land, se over. Kommunegrenser i sjø har opphav/er hentet fra N5 Kartdata eller N50 Kartdata.

Kommunegrense- og fylkesbase fra ABAS
Kommuner er definert som aggregeringer av administrative, juridiske grenser. Grensene for kommuner og fylker ligger i ABAS. Kommune- og fylkesgrenser fra ABAS legges inn i N50 Kartdata uten endringer i geometri. I arbeidet med etablering av matrikkelen blir det avdekket uklarheter knyttet til grenseforløp mellom kommuner. Ny matrikkel som blir klar i 2009 vil derfor føre til en del endringer i geometri for disse administrative enhetene, noe som vil påvirke arealstatistikken.

Arealstatistikken vil også kunne påvirkes av kommune- og fylkesgrenseendringer som skjer fra tid til annen. Dette kan være to typer:
- enkelteiendommer eller andre grenseendringer som går fra en kommune/enhet til en annen (overføring)
- kommunesammenslåing/splitting
Større kommunestrukturendringer vil ofte vedtas i tilknytning til kommunevalg.

N50 Kartdata
N50 Kartdata benyttes som en primær datakilde for arealstatistikken. N50 Kartdata har blitt oppdatert fortløpende etter en områdevis oppdateringsplan. Revisjonsarbeidet framover vil endres, slik at det blir en temavis revisjon. N50 Kartdata er en sømløs database. Ajourholdsrutinene kan være ulike fra tema til tema. Det produseres leveranseprodukter i form av kommunevise filer. Ved arealberegning benyttes delvis sømløse, nasjonale data, delvis oppdelte kommune/fylkesvise filer avhengig av produksjonsopplegg.

N50 Kartdata benyttes som kilde også ved kommunefordelt arealstatistikk, fordi kommuneinndeling inngår i N50 Kartdata. Men indirekte er det ABAS som benyttes for administrative inndelinger. Ettersom det ikke gjøres generalisering, vil derfor N50 Kartdata være en tilstrekkelig kilde for beregninger også av areal fordelt kommunevis.

Det vil kunne etableres statistikk for alle arealkategorier i N50 Kartdata. Kartverket har valgt ut noen arealkategorier. Dette fører til at det bare benyttes et utvalg objekttyper i arbeidet med arealstatistikk. Generelt sies om stedfestingsnøyaktighet: ”Nøyaktigheten skal være den samme eller bedre enn tilsvarende informasjon i kartserien Norge 1:50 000. For klart definerte objekter tilsvarer dette en middelfeil på kurver og punkt i størrelsesorden +/- 10-50 meter.” For detaljer om innhold, kvalitet, historikk, oppdateringsrutiner mv. knyttet til N50 Kartdata, se Produktspesifikasjon for N50 Kartdata. Under angis utdrag knyttet til de viktigste arealkategorier som benyttes.

• Hav:
• • Definisjon: Havflate begrenset av kystkontur.
  • Kriterier: Alle øyer som er større enn 300 m² og bredere enn 15 m tas med. Øyer under minstemålet som anses så viktige at de bør beholdes, skal overdrives slik at minstemålet overholdes.
• Innsjø:
• • Definisjon: Ferskvannsflate som ikke er rennende vann.
  • Kriterier: Innsjø som er større enn 300 m² og bredere enn 15 m tas med. Øyer i innsjø som er større enn 300 m² og bredere enn 15 m tas med. Innsjøer og øyer som er under minstemålet som anses så viktige at de beholdes, skal overdrives slik at minstemålet overholdes. Innsjøkonturen legges av etter normalvannstand. Ved oppdemte og regulerte innsjøer benyttes høyeste regulerte vannstand (HRV).
• Elveflate:
• • Definisjon: Flate av rennende vann begrenset av elvekant.
  • Kriterier: Elver bredere enn 15 m og lengre enn 100 m danner elveflater. Mellom to innsjøer kan elveflaten være kortere. Øy i elv som er større enn 300 m² og bredere enn 15 m, beholdes. Øyer under minstemålet som anses så viktige at de bør beholdes, skal overdrives slik at minstemålet overholdes.
• Skog:
• • Definisjon: Alle typer skogsmark (barskog, lauvskog og blandingsskog), også hogstflater, selv om nyplantingen ikke er synlig. Skog omfatter alle skogboniteter, også storvokste vierkrattbelter i Nord-Norge.
  • Kriterier: Skogområder som er større enn 4 000 m2 og bredere enn 30 m, tas med. For åpninger i skog som er klassifisert som annet areal, gjelder vedkommende areals krav til størrelse. Åpninger i skogen som ikke er klassifisert, beholdes dersom de er større enn 2 000 m2 og bredere enn 30 m. Skog som dekker hele øyer som er mindre enn minstemålet for skog, tas også med. Flere små skogflater kan slås sammen til større flater der dette er naturlig. For øvrig kan spesielt viktige skogflater som er mindre enn minstemålet, angis som tregruppe.
    
• Myr:
• • Definisjon: Åpent område med vannmettet mark. Myr kan være bevokst, men da av få eller små trær.
  • Kriterier: Myr som er større enn 4 000 m2 og bredere enn 30 m, tas med. Myr under minstemålet som anses å være så viktig at den bør beholdes, skal overdrives slik at minstemålet overholdes. For åpninger i myr som er klassifisert som annet areal, gjelder vedkommende areals krav til størrelse. Åpninger i myr som ikke er klassifisert, beholdes dersom de er større enn 2 000 m2 og bredere enn 30 m. Myr som dekker hele øyer som er mindre enn minstemålet for myr, tas også med. Flere små myrer kan slås sammen til større flater der dette er naturlig.
    

• Bre:
• • Definisjon: Blanding av snø og isbre som ikke smelter i løpet av sommeren.
    
  • Kriterier: Breer som er større enn 80 000 m2 og bredere enn 200 m, tas med. Breer under minstemålet som anses å være så viktig at de bør beholdes, skal overdrives slik at minstemålet overholdes. Isfrie områder i bre beholdes dersom de er større enn 10 000 m2 og bredere enn 200 m. Flere små breer kan slås sammen til større flater der dette er naturlig.

De kvantitative opplysningene under ”Kriterier” må ikke oppfattes bokstavelig – kriteriene er veiledende med den følge at basen inneholder svært mange objekter mindre enn minstemålet. De utgjør betydelige kvantiteter. I praksis er minstemålene også heterogene, det vil si at det er den geografiske beliggenheten og de kartografiske mulighetene som avgjør hvor små objekter som er med.

Beregningsmetoder

Tidligere ble arealtall beregnet gjennom en planimeterbasert, manuell løsning. Måling av areal med planimeter har normalt en usikkerhet på +/- 1 %. Overført til Norges størrelse, utgjør dette ca. +/- 3240 km² eller 1,5 ganger Vestfold fylkes størrelse! Men siden arealene for hvert kartblad er skalert til det teoretisk beregnede arealet, er usikkerheten i praksis redusert til en liten brøkdel av dette.

Nøyaktige arealoppgaver forutsetter nærmere spesifikasjon av hva arealtallet står for. For eksempel er ikke arealer regnet i et kartplan direkte sammenlignbare, fordi målestokken i projeksjonen normalt varierer en del innenfor kartet (norske kartserier utgis ikke i en arealriktig projeksjon). Alle arealtall i Kartverkets arealstatistikk tilsvarer horisontale flater på jordellipsoiden. Det vil med andre ord si en flates omkrets projisert ned på referanseflaten langs flatenormalene. Det er også nødvendig å definere referanseflaten ved å oppgi geodetisk datum. For de eldre beregningene var dette Europeisk datum 1950 (ED50), mens man nå opererer med Euref89. Et og samme areal beregnet på disse to ulike flatene, differerer svært lite og forskjellen kan i praksis neglisjeres.

Kartverket gikk over til en GIS-basert løsning fra 2004, behandlet i GIS-verktøyet Arc/Info (Unix workstation).