Stamnett

Stamnettet er bygget på 113 nasjonale basispunkter (kalt 3D-punkter) i tillegg til 6 SATREF-stasjoner. Disse er beregningsmessig knyttet til sentrale europeiske fastmerker, som igjen inngår i et globalt nett. De øvrige 817 fastmerkene i Stamnettet ble etablert og målt i et omfang som dekket hele landet pr 1997. Alle norske kommuner har ett eller flere fastmerker i Stamnettet innen sine grenser. Som en nasjonal fortetning av Stamnettet har Statens kartverk etablert Landsnettet, som igjen danner basis for overgang til EUREF89.

Stamnettet teller i alt 930 punkter, og er etablert med tanke på lett tilgjengelighet og rasjonell bruk.
Punktene som inngår i Stamnettet er vesentlig boltsatt med skrubolter på eller i fundamenter på fjell. I enkelte fylker, f.eks. Rogaland, er hovedsaklig tradisjonelle fastmerker i gamle trekantpunkter benyttet. Fylkeskartkontorene og kommunene selv var i stor grad ansvarlige for stedsvalg og etablering av punktene.

Målingene ble utført i årene 1994-1997 under Geovekstavtalen, med personell fra Statens kartverk, Statens vegvesen og kommunene. Det ble benyttet Kartverkets mottakere av type TurboRogue og Ashtech, og Vegvesenets Leica, alle to-frekvente mottakere med choke ring antenner.

Vektorberegningene for de 817 målepunktene i Stamnettet ble utført med de respektive mottakertypenes programvare. Nettutjevningen av Stamnettet ble utført med utjevningsprogrammet Gemini. Under den endelige beregningen ble Syd-Norge og Nord-Norge beregnet hver for seg, med overlapp i grenseområdet Nord-Trøndelag og Nordland. Stamnettet er testet for ytre pålitelighet slik det er angitt i standarden Grunnlagsnett, og det tilfredsstiller standardens krav.

Nærmere opplysninger om Stamnettpunkter og andre fastmerker finnes på Norgeskart