Av Bjørn Geirr Harsson
Program for utregning av misvisning fra 1983 - 2020
Program for utregning av historisk misvisning 1601 - 1982
Hvis du har positiv misvisning, også kalt østlig misvisning (det vil si at kompasset viser nord til høyre for geografisk nord) på stedet der du står, da skal du trekke misvisningsverdien fra kompasskursen, funnet på kartet, for å få kompasskursen i forhold til magnetisk nord på stedet.
Kart i målestokk 1: 50 000 utgitt av Statens kartverk er gradteigskart, og der finner du retningen mot geografisk nordpol ved å følge kartets høyre eller venstre kant. Disse to kantene faller sammen med to meridianer. Kartets øvre og nedre begrensning følger breddesirkler, derav betegnelsen gradteigskart.
Hvis du står på et sted som har negativ misvisning, også kalt vestlig misvisning (det vil si at kompasset viser nord til venstre for geografisk nord), da skal du legge misvisningsverdien til kompasskursen, funnet på kartet, for å få kompasskursen i forhold til magnetisk nord på stedet.
Rutenettet på kartet står vinkelrett på ekvator og sentralmeridianen for den UTM-sonen kartet refererer seg til. Jo lenger ut fra sentralmeridianen, jo større vinkel vil rutenettet danne i forhold til kartkanten (meridianen). Man kan selvsagt oppgi magnetisk misvisning i forhold til rutenettet, men da må man gjøre uttrykkelig oppmerksom på at man refererer den til rutenettet. Hvis ikke dette er spesifisert, så vil misvisningen som nevnt alltid være relatert til meridianen på stedet. Kart i målestokk 1: 50 000 utgitt av Statens kartverk har alltid oppgitt misvisningen i nedre kartramme. På nyere kart står det klart at misvisningen refererer seg til kartets rutenett. Men denne misvisningen er teoretisk og vi vet at det mange steder kan være lokale avvik avhengig av magnetiske forhold i grunnen.
Du kan selv kontrollere misvisningen i terrenget. Da stiller du deg på et sted som du med sikkerhet gjenkjenner på kartet, for eksempel i et veikryss. Så tar du kompasskurs til et sted som med sikkerhet kan identifiseres som detalj for eksempel fjelltopp, øy eller lignende på kartet, gjerne to til ti kilometer unna. Ta kompasskursen med ditt eget kompass mellom de to stedene og ikke tenk på kartet i denne fasen. Gjør gjerne flere målinger hvor du stiller inn kompasset på ny for hver måling. Regn ut gjennomsnittsverdien for kompasskursen. Legg så en linjal på kartet mellom punktet der du står og til punktet du har siktet kompasset mot. Før linjen ut til kartkanten. Bruk så kompasset til å måle vinkelen mellom kartkanten og linjal-linjen. Differensen mellom den kursen du får fra kartet og den du får ved å måle i naturen, er den aktuelle misvisningen på stedet der du står.
I Norge varierer misvisningen fra ca 11 grader østlig misvisning i Øst-Finnmark til ca 3 grader vestlig misvisning på Vestlandet.
Misvisningen er heller ikke konstant i tiden. Den magnetiske polen forflytter seg noe og dermed vil også misvisningen på de
enkelte steder endre seg. I de siste 25 år har misvisningen i Norge øket med ca 1/10 dels grad pr år.