Ved etableringen er det tatt hensyn til brukernes behov på kort sikt og nettet kan fortettes når behovet oppstår. Punkter som inngår er valgt ut fra kriterier som lett tilgjengelighet, høy bruksfrekvens, stabil fundamentering, varig etablering og best mulige forhold for GNSS-måling. Punktene i Landsnettet består av eksisterende trekantpunkter, kommunale punkter og nyetablerte punkter.Landsnettprosjektene er gjennomført i regi av Geovekst. Kartverket har hatt det faglige ansvaret for rekognosering, godkjenning av måleplaner og den endelige beregningen. Landsnettet er etablert som sammenhengende flatenett, med figurer bestående av trekanter og firkanter. Punktene i Landsnettet er bestemt med minst 4 GPS-vektorer. Et tilstrekkelig antall gamle trekantpunkter inngår, slik at tidligere målte punkter som ikke GPS-måles, kan omregnes. Generell punktavstand er 3-5 km i bebygde områder og ned mot 10 km ellers.
Måling av Landsnettet er i hovedsak utført av Kartverket, med bistand fra de respektive kommunene, og av Statens vegvesen i enkelte fylker.
Kartverkets øvrige punkter, som ikke inngår i Stamnettet eller Landsnettet, benevnes trekantpunkter. Disse er også beregnet i datum EUREF89, og er benyttet som fellespunkter og kontrollpunkter ved utarbeidelse av fylkes- og kommunetransformasjoner.
Beregningen av Landsnettet er utført ved hjelp av egenutviklet program. Nettet er testet for ytre pålitelighet etter kravet i standarden Grunnlagsnett.
I alle Landsnettpunkt er beregnet både ellipsoidisk og ortometrisk høgde. I alle trekantpunkter beregnes ortometrisk høgde. Den ellipsoidiske høgden refereres til EUREF89, den ortometriske til NN1954. Ved beregning av den ortometriske høgden er det benyttet en høgdereferansemodell (HREF) for å korrigere for den ellipsoidiske høgdeforskjellen til NN1954.
Nærmere opplysninger om landsnettpunkter og andre fastmerker finnes i