4 MATRIKKELENHET

4.1 Generelt om matrikkelenheter og føring av ulike forretninger

4.1.1 Forretningstyper

All føring av informasjon om endringer eller hendelser av varig verdi med matrikkelenheter skal henvise til en forretning. Dette er hendelser som viser hva som har skjedd med matrikkelenheten. Til forretningene knyttes det blant annet forretningstype, dato og referanser til kommunale arkiver, involverte og berørte. Det lagres også informasjon om hvem som har ført forretningen inn i matrikkelen. En del forretninger er konvertert fra arealhistorikk i GAB. Det blir også laget forretninger i konverteringen basert på informasjon fra DEK.

Oversikt over forretningstyper:

Kode Verdi Forklaring
Avtale om eksisterende grense AE Referanse til avtale om eksisterende grense mellom partene, jfr. matrikkellova § 19
Annen forretningstype AF Brukes blant annet ved:
  • Sletting av eierseksjoner
  • Kvalitetsforbedring av grenser
  • Endre egenskap på matrikkelenhet
  • Endre forretningsdata
  • Registrere aktuell eier eller fester
  • Matrikkelenhet utgår
  • Registrer kontaktinstans for eier.
  • Endring av arealkildekode i forbindelse med registreringsbrev og midlertidig forretning.
Arealmåling AM Del av arealhistorikk som er konvertert fra GAB. Sier ikke noe nærmere om hvordan arealet er framkommet. Bør ikke forekomme ved nyregistrering.
Arealoverføring AO Arealoverføring mellom grunn­eiendommer. Konvertert fra arealhistorikk i GAB, og omfatter ikke forretninger etter matrikkellova.
Kartforretning
m/grensejustering
DG Kartforretning med grense­justering, etter delingsloven. Tidligere ble denne forretningstypen knyttet til grensejustering i forbindelse med noen typer delingssaker etter delingsloven. Koden bør ikke benyttes lengre.
Kart- og delingsforretning DL Kart- og delingsforretning etter delingsloven.
Dom og rettsforlik DR Dom eller rettsforlik. Gjelder ikke dommer avsagt i jordskifteretten.
Etablering av feste EF Konvertert fra arealhistorikk i GAB, og gjelder ikke føringer etter matrikkellova.
Grunneiendom fra feste GF Etablert festegrunn som er søkt fradelt som egen grunneiendom fra under­liggende grunn­eiendom.
Dette gjelder kun konverterte forretninger fra GAB.
Grensegang uten
arealendring
GG Kartforretning uten endring av arealer. Konvertert fra areal­historikk i GAB.
Grensejustering GJ Kartforretning med grensejustering. Konvertert fra arealhistorikk i GAB. Dette er ikke grense­justeringer utført etter matrikkellova.
Grensejustering mot umatrikulert grunn/annen
kommune
GU Kartforretning med grensejustering mot umatrikulert grunn eller annen kommune.
Konvertert fra arealhistorikk i GAB.
Jordskifte JS Alle typer jordskiftesaker.
Koordinat digitalisert KD Koordinaten er digitalisert. Gjelder registreringer i Oslo kommune.
Kartforretning KF Kartforretning etter delingsloven, uten fradeling.
Kartforretning med
grensejustering
KG Kartforretning med grense­justering etter delings­loven.
Feilretting FE Generell feilretting.
Nymatrikulering NM Nymatrikulering etter delingslov eller matrikkellova.
Oppmålingsforretning/
arealoverføring
OA Oppmålingsforretning med arealoverføring etter matrikkel­lova.
Oppmålingsforretning/
grensejustering
OG Oppmålingsforretning med grensejustering etter matrikkel­lova.
Ommatrikulering/
kommunesammenslåing
OK Ommatrikulering på grunn av kommune­sammenslåing.
Ommatrikulering OM Ommatrikulering inkludert kommunesammenslåinger.
Oppmålingsforretning OP Oppmålingsforretning etter matrikkellova
Reseksjonering GAB RG Reseksjonering konvertert fra GAB-registeret.
Reseksjonering RS Alle typer endringer av eierseksjoner føres som en reseksjonering, bortsett fra sletting av seksjoner.
Seksjonering SE Opprettelse av nye eierseksjoner.
Sammenslåing SF Sammenslåing av matrikkelenheter etter matrikkellova eller sammenføying etter delingsloven.
Skylddelingsforretning SK Konvertert fra areal­historikk i GAB, eller innlagt ved føring av gamle skylddelinger i matrikkelen.

Tilkobling jordskiftesak TJ Endring på tilstøtende grenser ved føring av jordskiftesak som ikke er behandlet i jordskiftet.
Planlagt fradeling XX Planlagt fradeling som ikke er utført. Konvertert fra GAB, og ikke mulig ved nyregistrering.

Hendelsekode XX er en hendelsekode som ble nyttet i 1991 ved utvikling av Nye-R-GAB for å til­passe arealet dersom det fantes arealhendelser før 1983.


4.1.2 Registreringsbrev

Matrikkelenheter som etableres ved hjelp av regi­streringsbrev, etter reglene i delingsloven, etableres først gjennom en vanlig forretning. I etterkant rettes arealkildekoden fra Uoppgitt tilRegistreringsbrev ved hjelp av brukstilfellet Endre egenskap på matrikkelenhet.

4.1.3 Midlertidig forretning

Midlertidige forretninger etter delingsloven føres først som en vanlig forretning. Etterpå endres arealkildekoden til Midlertidig forretning ved hjelp av brukstilfellet Endre egenskap på matrikkelenhet.

4.1.4 Fullføring av midlertidig forretning

Velg forretningstype Fullføring av midlertidig forretning DL under Forretning over eksisterende matrikkelenhet.

Etabler geometri for matrikkelenheten.

4.1.5 Føring av ikke fullført oppmålings­forretning

NB! Det skal foreligge tillatelse fra kommunen etter særskilt søknad fra rekvirent før ny matrikkelenhet kan føres i matrikkelen uten at oppmålingsforretning er fullført,
jf. matrikkellova § 6, andre ledd.

Ved føring av ikke fullført oppmålingsforretning skal det avmerkes for Ikke fullført oppmålingsforretning (i brukstilfeller for oppretting av nye matrikkelenheter). Det skal samtidig angis avtalt frist for fullføring av oppmålings­forretning.

Opprettelse av matrikkelenheten føres som en vanlig forretning. Det skal tilstrebes å føre inn så "nøyaktige" grensepunkt som søknad om utsatt oppmålingsforretning gir grunnlag for, jf. matrikkel­forskriften § 25, 1. ledd.

4.1.6 Fullføring av ikke fullført oppmålings­forretning

Velg forretningstype Fullføring av ikke fullført oppmålingsforretning ML under Forretning over eksisterende matrikkelenhet.

Etabler geometri for matrikkelenheten.

4.1.7 Føring av mangel ved matrikkel­føringskravet

Feltet er aktivt for bruk ved mangel ved ført matrikkel­føringskrav. Det skal stilles krav til retting innen fastsatt frist.

4.1.8 Føring av rettet mangel ved matrikkel­føringskrav

Velg forretningstype Endre egenskap på eksisterende matrikkelenhet og søk frem aktuell matrikkelenhet.

Så slettes anmerkning om Mangel ved matrikkelføringskrav og dato for retting i brukstilfelle Endre egenskap på matrikkelenhet.

4.1.9 Forbedring av geometri

Forbedring av geometri på eksisterende matrikkelenheter i forbindelse med kart- eller oppmålingsforretning skal føres som en egen forretning i brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet med forretningstypen Kartforretning (delingsloven) eller oppmålingsforretning (matrikkellova). Etterpå kan selve forretningen føres på vanlig måte.

Eksempler på føring av geometriforbedringer er vist i kapittel 4.6.2.

4.1.10 Føring av jordskiftesaker

Jordskiftesaker må vanligvis føres med flere brukstilfeller. Brukstilfeller der det føres inn grenser fastsatt av jordskifteretten skal ha forretningstype Jordskifte. Må det gjøres endringer på andre grenser som støter til grensene jordskifteretten har fastsatt må de føres samtidig som jordskiftesaken. Etterpå må grenser som støter til jordskiftesaken som er tilføyd eller endret slettes og legges inn på nytt med forretningstypen Tilkobling jordskiftesak.

Både ved føring av grenser fastsatt i jordskifte og ved endring på tilstøtende grenser skal saksnummer føres i Annen referanse i forretningsdata. Mer utfyllende informasjon om føring av jordskiftesaker er gitt i kapittel 4.6.11.

4.1.11 Benedicte-problematikk

Det som følger nedenfor er hentet fra interne retningslinjer hos tinglysingsmyndigheten.

Poenget er å unngå at samme areal blir to panteobjekt (ved at det inngår i to matrikkelenheter). Dette er et forhold som må være kontrollert før føringen i matrikkelen starter.

Nedenfor er det seksjoner som er omtalt, men samme problemstilling kan også oppstå i forbindelse med andre typer matrikkelenheter.

------ * ------

Benedicte-problematikk - Hvorledes vi bør forholde oss ved tinglysing av Delings­forretning/Midlertidig forretning/Grensejustering der areal utgår fra et Eierseksjonssameie

  1. Dersom en delingsforretnig/midlertidig forretning etablerer et nytt bruksnummer som utgår fra et eierseksjonssameie, må vi stanse opp. Gjør nedenstående undersøkelser!
  2. Tilsvarende med en grensejustering der et areal utgår fra et eier­seksjonssameie.
  3. Undersøk om arealet som utgår er fellesareal i erierseksjons­sameiet, eller om arealet helt eller delvis utgjør en seksjon!

    Her vil tinglyst seksjonsbegjæring gi svaret avhengig av at eiendommen ble korrekt tinglyst i sin tid på bakgrunn av korrekte planskisser/situasjonsplan. (Dette illustrerer at vi skal være nøyaktige ved tinglysing av seksjonerings­begjæring.)

  4. Dersom arealet som utgår, i sin helhet er fellesareal i eierseksjonssameiet, har vi ikke noe problem. Delings­forretningen/midlertidig forretning eller grensejustering vil kunne tinglyses. Eierseksjonssameiet får da et mindre fellesareal, men seksjonene (slik disse er definert i tinglyst seksjoneringsbegjæring) forblir uendret. Det vil normalt ikke bli utløst noe krav om reseksjonering av eierseksjonssameiet som nå vil sitte igjen med et mindre areal.
  5. Dersom det areal som utgår fra eierseksjonssameiet berører én eller flere seksjoner, kan ikke delingsforretningen/midlertidig forretning eller grensejustering tinglyses uten at vi samtidig oppløser eierseksjonssameiet eller reseksjonerer eierseksjonssameiet.

    Oppløsning/sletting
    Dersom eierseksjonssameiet kun består av 2 seksjoner, og én av disse nå overføres til en ny eiendom, må eierseksjons­sameiet oppløses. Et eierseksjonssameie kan ikke bestå av kun én seksjon. Samtidig slettelse blir et vilkår for tinglysing av delingsforretning/midlertidig forretning.

    Reseksjonering
    Et eierseksjonssameie består av tre eller flere seksjoner. Én eller flere seksjoner utgår, og det gjenstår på gjenværende del av eierseksjonssameiets tomt, minst 2 seksjoner. Eierseksjonssameiets tomt må reseksjoneres til kun å omfatte minst 2 seksjoner.

    Dersom arealer fra en seksjon utgår for overføring til et nytt bruksnummer, men seksjonen består, må eierseksjonssameiet reseksjoneres som betingelse for å tinglyse delings­forretning/midlertidig forretning eller grensejustering.

Hugo Torgersen, 27.06.2007

-------------------



4.1.12 Kommunal tilleggsdel for matrikkelenhet

Det er den enkelte kommune som avgjør om de vil benytte kommunal tilleggsdel. Følgende dataelementer tilhører kommunal tilleggsdel:

  • Velg Bruk av grunn
  • Registrer eventuelle kommunale referanser med referansetype
  • Registrer eventuelle kommentarer
  • Registrer eventuelt kartblad

4.1.13 Grunnforurensning

Informasjon om grunnforurensning overføres automatisk fra grunnforurensningsregisteret (Klima- og forurens­ningsdirektoratet). Registrering og vedlikehold av grunnforurensing utføres av Klima- og forurensnings­direktoratet.

4.1.14 Kulturminner

Informasjon om kulturminner overføres automatisk fra Askeladden (Riksantikvaren). Registrering og vedlikehold av kulturminner utføres av Riksantikvaren.

4.2 Føring av matrikkelenheter

Før en starter å registrere forretninger knyttet til matrikkelenheter, må den som fører matrikkelen finne ut om de mottatte dokumentene omfatter en enkel føring eller om det i realiteten må deles opp i flere føringer med ulike brukstilfeller.

All forbedring av eksisterende geometri skal føres som egne forretninger før alt annet. Det gjelder for eksempel hvis eksisterende grensepunkt er målt på nytt slik at de har fått nye koordinatverdier. Da skal brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet brukes for å føre disse forbedringene. I en del tilfeller vil også grensejustering og fradeling kunne mottas som et "dokument" fra landmåler. I slike tilfeller må den som fører matrikkelen ta stilling til om grensejusteringen skjer mellom de opprinnelige matrikkel­enhetene eller mellom den nye og opprinnelig(e) matrikkelenhet(er). Kan særlig være en spørsmålsstilling ved fullføring av midlertidig forretning eller utsatt oppmålings­forretning, men hovedsakelig vil det være mellom eksisterende matrikkelenheter.

I begge tilfeller vil det bli minst to forretninger som må føres i riktig rekkefølge. Årsaken til dette er at arealregnskapet vil bli feil ellers.

I matrikkelen beregnes alle arealendringer, og det er ikke mulig å korrigere arealene manuelt i ettertid.

4.2.1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en fradeling. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal fradeling føres til slutt.

Brukes i de tilfeller der det skal opprettes en ny grunn­eiendom fra en eller flere eksisterende matrikkel­enheter. Brukstilfellet kan også benyttes ved fradeling av én grunneiendom fra flere avgivereiendommer.

Hvis forretningen medfører nymåling av grensepunkt som berører andre matrikkel­enheter enn de som er berørt av fradelingen, må disse føres ved hjelp av brukstil­fellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. (Eksempel på forbedring av geometri er vist i kapittel 4.6.2.)

Informasjon om festet på og hvilke(n) matrikkelenhet(er) som er knyttet til teigen fradelingen skjer fra vil være styrende for hvem som er avgivere. Er det avvik mellom festet på og teigens tilhørighet i matrikkelen eller hvilke matrikkelenheter festet er tinglyst på i følge festekontrakten må dette undersøkes nærmere.

Oppretting av grunneiendom der deler av arealet omfatter festegrunn reiser spørsmål om hva som skal skje med festegrunn som har fått sitt areal redusert. Matrikkelloven har ikke virkemiddel for å kunne endre en eksisterende festegrunn ut over det som kan skje med grensejustering som det var med delingsloven. Reduksjon av festegrunn må da skje ved at det eksisterende festegrunn som får redusert areal utgår og den gjenværende delen av festegrunn registreres som en ny festegrunn med nytt festenummer.

  • Matrikkelenhet
    Søk fram matrikkelenheten(e) som skal deles.
  • Nytt matrikkelnummer
    Systemet foreslår gårdsnummer. Velg foreslått gårdsnummer eller skriv inn et annet.
    Skriv inn bruksnummer eller hent neste ledige bruksnummer ved å klikke på Neste ledige bnr.
    (Se for øvrig matrikkelforskriften § 7 vedrørende tildeling av matrikkelnummer)
  • Etableringsdato
    settes automatisk til dagens dato og kan ikke endres.
  • Status for matrikkelføring
    Registrer eventuelle matrikkelstatus(er). Det er to statuser som er aktuelle her:
    • Oppmålingsforretning ikke fullført
    • Det er mangel ved matrikkelføringskravet.
    Dette gjelder kun etter matrikkellova, og det skal samtidig angis tidsfrister for "fullføring".
  • Eierforhold
    Overfør eieropplysning fra avgivereiendommen(e). Endre eventuelt opplysningene om ikke tinglyste eiere og kontaktinstans eier. Se Register aktuell eier/fester eller kontaktinstans.
  • Geometri
    Etabler geometri for den nye grunneiendommen.
  • Pekere
    Kontroller og eventuelt korriger pekeropplysningene for berørte adresser og bruksenheter på avgivereiendom(mer) og ny eiendom.
  • Forretningsdata
  • Registrer forretningsdata:
    • Forretningstype. Aktuelle forretningstyper er: Oppmålingsforretning, Kart- og delingsforretning og Jordskifte.
    • Dato for avslutta forretning, kommunal saksreferanse og annen referanse for forretningen. Ved forretningstypen Jordskifte legges saksnummeret til jordskiftesaken inn som annen referanse.
  • Kommunal tilleggsdel
    Kommunal tilleggsdel føres i henhold til kapittel 4.1.12.

4.2.2 Opprett ny grunneiendom fra festegrunn

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en fradeling. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal fradeling føres til slutt.

Benyttes der en tinglyst festegrunn blir fradelt eiendommen den er festet på og opprettes som ny grunneiendom. Kan også benyttes ved tilfeller der flere tidligere festegrunner skal fradeles som én ny grunneiendom. Hvis grunneiendommen etableres fra flere festegrunner, skal alle være festet på samme matrikkelenhet. Brukstilfellet benyttes bare der hele festegrunnen går over til ny grunneiendom. Hvis selve matrikkelenheten skal bestå er det Oppretting av ny grunneiendom ved fradeling som skal benyttes.

Dersom festegrunnen er seksjonert, må den enkelte seksjon ommatrikuleres etter at festegrunnen er opprettet som grunn­eiendom.

Dersom aktuell festegrunn er opprettet ved midlertidig forretning eller ved matrikulering med utsatt oppmålingsforretning, må disse først fullføres ved at fullstendig geometri registreres, se kap. 4.1.4 og 4.1.6.

Informasjon om festet på og hvilke(n) matrikkelenhet(er) som er knyttet til teigen fradelingen skjer fra vil være styrende for hvem som er avgivere. Er det avvik mellom festet på og teigens tilhørighet i matrikkelen eller hvilke matrikkelenheter festet er tinglyst på i følge festekontrakten må dette undersøkes nærmere.

Hvis forretningen medfører nymåling av grensepunkt som berører andre matrikkelenheter enn de som er berørt av fradelingen må disse føres ved hjelp av brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. Eksempel på forbedring av geometri er vist i kapittel 4.6.2.

  • Matrikkelenhet
    Søk fram festegrunn(er) som skal omgjøres til grunneiendom.
  • Matrikkelnummer
    Systemet foreslår gårdsnummer. Velg foreslått gårdsnummer eller skriv inn et annet.
    Skriv inn bruksnummer eller hent neste ledige bruksnummer ved å klikke på Neste ledige bnr. (Se for øvrig matrikkel­forskriften § 7 vedr. tildeling av matrikkelnummer)
  • Egenskaper for matrikkelenhet
    Systemet overfører data fra utgått(e) feste(r) til ny grunneiendom. Systemet oppdaterer sammenhengen mellom utgått(e) og ny matrikkelenhet og legger matrikkelstatus "Utgått" på de utgåtte festene.
  • Etableringsdato
    settes automatisk til dagens dato og kan ikke endres.
  • Eierforhold
    Overfør eieropplysning fra avgivereiendommen(e). Endre eventuelt opplysningene om ikke tinglyste eiere og kontaktinstans eier. Se Registrer aktuell eier/fester eller kontaktinstans..
  • Status for matrikkelføring
    Registrer eventuelle matrikkelstatus(er). Det er to statuser som er aktuelle her:
    1. Oppmålingsforretning ikke fullført
    2. Det er mangel ved matrikkelføringskravet.
    Dette gjelder kun etter matrikkellova, og det skal samtidig angis tidsfrister for "fullføring".
  • Geometri
    Etabler geometri for den nye matrikkelenheten.
  • Forretningsdata
    Registrer forretningsdata:
    • Forretningstype
      Aktuelle forretningstyper er: Oppmålingsforretning, Kart- og delingsforretning og Jordskifte.
    • Dato for avslutta forretning, kommunal saksreferanse og annen referanse for forretningen.
  • Kommunal tilleggsdel
    Kommunal tilleggsdel føres i henhold til kapittel 4.1.12.

4.2.3 Matrikuler umatrikulert grunn som grunn­eiendom

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en nymatrikulering. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal nymatrikulering føres til slutt.

Brukes i de tilfeller der ny grunneiendom skal opprettes uten avgivereiendom. Det kan her være snakk om for eksempel statsallmenninger, kirkegårdsgrunn, veggrunn m.m. som ikke har matrikkelnummer fra før. Hvis forretningen medfører nymåling av grensepunkt som berører andre matrikkelenheter enn de som er berørt i forretningen må disse føres ved hjelp av brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. Eksempel på forbedring av geometri er vist i kapittel 4.6.2.

Merknad om at eiendommen tidligere har vært umatrikulert grunn blir generert.

  • Matrikkelnummer
    Registrer matrikkelnummer. (Se matrikkelforskriften § 7 vedr. tildeling av matrikkelnummer)
  • Etableringsdato
    settes automatisk til dagens dato og kan ikke endres.
  • Status for matrikkelføring
    Registrer eventuelle matrikkelstatus(er). Det er to statuser som er aktuelle her:
    • Oppmålingsforretning ikke fullført
    • Det er mangel ved matrikkelføringskravet
    Dette gjelder kun etter matrikkellova, og det skal samtidig angis tidsfrister for "fullføring".
  • Eierforhold
    Registrer aktuelle eier(e) og eventuelt kontaktinstans eier. Se Registrer aktuell eier/fester eller kontaktinstans.
  • Geometri
    Etabler geometri for den nye matrikkelenheten. Hvis den umatrikulerte grunnen består av en hel eierløs teig som er registrert i matrikkelen kan hele teigen overføres. Ved overføring av hel teig, blir den nye matrikkelenheten involvert som mottaker, mens den eierløse teigen og alle naboene blir berørte.
  • Pekere
    Kontroller og eventuelt korriger pekeropplysningene for berørte adresser og bruksenheter på avgivereiendom(mer) og ny eiendom.
  • Forretningsdata
    Registrer forretningsdata:
    • Forretningstype. Aktuelle forretningstyper er: Oppmålingsforretning, Kartforretning, Jordskifte eller Annen forretningstype.
    • Dato for avslutta forretning, kommunal saksreferanse og annen referanse for forretningen.
  • Kommunal tilleggsdel
    Kommunal tilleggsdel føres i henhold til kapittel 4.1.12.

4.2.4 Opprett ny festegrunn

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en opprettelse av ny festegrunn. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal opprettelse av ny festegrunn føres til slutt.

Brukes til matrikulering av nye festegrunner. Festegrunn kan bare opprettes på en grunneiendom eller registrert jordsameie. Det er sperre i matrikkelen mot å kunne opprette festegrunn fra flere matrikkelenheter slik at det kan ikke opprettes festegrunn på flere grunneiendommer eller uregistrert jordsameie. Opprettes festegrunn fra deler av eksisterende festegrunn kan ikke eksisterende festegrunn være punktfeste.
Oppretting av festegrunn fra deler av eksisterende festegrunn reiser spørsmål om hva som skal skje med festegrunn som har fått sitt areal redusert. Matrikkelloven har ikke virkemiddel for å kunne endre en eksisterende festegrunn ut over det som kan skje med grensejustering som det var med delingsloven. Reduksjon av festegrunn må da skje ved at det eksisterende festegrunn som får redusert areal utgår og den gjenværende delen av festegrunn registreres som en ny festegrunn med nytt festenummer.

Omfatter den nye festgrunn hele eksisterende festegrunn er det ikke oppretting av en ny festegrunn siden det bare skjer endringer på eiersiden ved å innføre et nytt nivå med fester(e), framfeste.

Hvis forretningen medfører nymåling av grensepunkt som berører andre matrikkelenheter enn de som er berørt av grensejusteringen må disse føres ved hjelp av brukstilfellet Forretning Føringsinstruks for matrikkelen over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. Eksempel på forbedring av geometri er vist i kapittel 4.6.2.

NB! Privatrettslig sett benyttes begrepet framfeste, en fester som bortfester hele eller deler av en enhet, også i forhold til festegrunn. I matrikkelen må framfeste av deler av eksisterende festegrunn løses ved at eksisterende festegrunn reduseres i areal tilsvarende den nye festegrunn før den opprettes på det underliggende bruksnummer. Se også vedlegg til tinglysing.

 

  • Matrikkelenhet
    Hent fram matrikkelenhet(er) det skal festes på.
  • Nytt matrikkelnummer
    Systemet setter samme gårdsnummer og bruksnummer på den nye festegrunnen som matrikkelenheten festegrunnen opprettes på har.

    Skriv inn festenummer eller hent neste ledige festenummer ved å klikke på Neste ledige fnr. (Se for øvrig matrikkelforskriften § 7 vedr. tildeling av matrikkelnummer.)
  • Etableringsdato
    Settes automatisk til dagens dato og kan ikke endres.
  • Status for matrikkelføring
    Registrer eventuelle matrikkelstatus(er). Det er to statuser som er aktuelle her:

    • Oppmålingsforretning ikke fullført
    • Det er mangel ved matrikkelføringskravet
    Dette gjelder kun etter matrikkellova, og det skal samtidig angis tidsfrister for ”fullføring”.
  • Eierforhold
    Overfør eieropplysning fra avgivereiendommen. Registrer aktuell fester og eventuelt kontaktinstans fester. Se Registrer aktuell eier/fester eller kontaktinstans.
  • Geometri
    Definer teig(er) for den nye eiendommen.
  • Punktfeste
    Hvis festet er et punkfeste skal dette angis, og det er også muligheter for å angi kvalitet på representasjonspunktet i de tilfellene punktfestet er markert med en bolt i terrenget.
    Punktfestet skal omsluttes av ”hjelpelinje punktfeste”.
    (Hensikten med arealet som ”hjelpelinje punktfeste” danner er ikke å angi areal som punktfestet disponerer, men at elementer som hører til punktfestet (f.eks bygning, brønn) kommer innenfor flate. Dette har betydning for kontroll- /analysefunksjonalitet).
  • Pekere
    Kontroller og eventuelt korriger pekeropplysningene for berørte adresser og bruksenheter på avgiver­eiendom(mer) og ny eiendom.
  • Forretningsdata
    Registrer forretningsdata:
    • Forretningstype. Aktuell forretningstype er: Oppmålingsforretning, Kartforretning og Jordskifte.
    • Dato for avslutta forretning, kommunal saksreferanse og annen referanse for forretningen.
  • Kommunal tilleggsdel
    Kommunal tilleggsdel føres i henhold til kapittel 4.1.12.

4.2.5 Matrikuler eksisterende festegrunn

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en nymatrikulering av festegrunn. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal nymatrikulering føres til slutt.

Brukes i de tilfeller der eksisterende festegrunn ikke tidligere er matrikulert. Dette kan for eksempel gjelde hyttetomter på statsgrunn.

Hvis forretningen medfører nymåling av grensepunkt som berører andre matrikkelenheter enn de som er berørt av grensejusteringen må disse føres ved hjelp av brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. Eksempel på forbedring av geometri er vist i kapittel 4.6.2.

4.2.6 Seksjonering

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en seksjonering. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal seksjoneringen føres til slutt.

En eiendom som blir seksjonert, blir delt inn i seksjoner (bruksenheter) og fellesareal. En bruksenhet kan bestå av hoveddel og evt. en eller flere tilleggsdeler. Dersom en må gå over/gjennom fellesareal for å komme til deler av bruksenheten, må den ene delen være tilleggsdel. Slike fellesareal kan være trapp, gang, uteareal m.m. Tilleggsdel i bygning kan være andre rom, bod, garasje m.m. Tilleggsdeler kan ligge i andre bygninger på samme seksjonerte eiendom. Rom som er sammenhengende med hoveddelen, kan ikke gjøres til tilleggsdel. Balkonger o.l. som er sammenhengende med hoveddelen, og som ikke skal være fellesareal, skal være en del av hoveddelen, ikke tilleggsdel.

Også deler av tomten kan gjøres til tilleggsdel. Slike tilleggsdeler blir i eierseksjonsloven § 9 karakterisert som ” ubebygde deler” og i matrikkelloven § 6 som ”eigarseksjon som omfattar uteareal”, i merknadene til matrikkelloven § 6 som ”eigarseksjon som omfattar eksklusivt uteareal” og i matrikkelloven § 34 som ”uteareal til eigarseksjon”.

For krav til fellesareal og innhold i en bruksenhet, både hoveddel og tilleggsdel, vises det til eierseksjonsloven.

Hvis forretningen medfører nymåling av grensepunkt som berører andre matrikkelenheter enn de som er berørt av grensejusteringen må disse føres ved hjelp av brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. Dette gjelder i de tilfellene der seksjoneringen omfatter uteareal til eierseksjoner.

NB! Hvis seksjoneringen omfatter mer enn en grunneiendom eller anleggseiendom skal det på forhånd (før kommunens samtykke gis) foreligge skriftlig samtykke fra registerfører for tinglysing i fast eiendom (Tinglysingen), jf. eierseksjonsloven § 8 fjerde ledd.

Hvis det seksjoneres over flere matrikkelenheter, og seksjoneringen omfatter uteareal som går på tvers av de seksjonerte matrikkelenhetene kan det lønne seg å etablere en teig for hver seksjonert matrikkelenhet der utearealet krysser grensene mellom seksjonerte matrikkelenheter. Da blir det enklere å tilbakeføre utearealet til riktig matrikkelenhet hvis seksjonssameiet oppløses.

4.2.7 Reseksjonering

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en reseksjonering. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal reseksjoneringen føres til slutt.

NB! En adresse skal være knyttet til seksjonert matrikkelenhet og ikke til en seksjon. Er adressen(e) i dette sameiet knyttet til en seksjon må dette rettes opp i forkant av reseksjoneringen. Dette utføres med brukstilfelle Endre vegadressedata/ Omadressere matrikkeladresse.

Dette brukstilfellet benyttes for føring av alle forretninger som er å betrakte som reseksjonering etter eierseksjonsloven §§ 12 og 13, dvs. at forretningen endrer antall seksjoner, sameiebrøk og/eller endring med hensyn til tilleggsareal. Endring av tilleggsareal kan gjelde bebygde eller ubebygde deler. Endring av uteareal enten det er innbyrdes mellom seksjoner eller mot fellesareal er en reseksjonering selv om sameiebrøken kan være uendret.

Hvis forretningen medfører nymåling av grensepunkt som berører andre matrikkelenheter enn de som er berørt av grensejusteringen må disse føres ved hjelp av brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. Dette gjelder bare i de tilfellene reseksjoneringen omfatter uteareal til eierseksjon. Eksempel på forbedring av geometri er vist i kapittel 4.6.2.

  • Matrikkelenhet
    Hent fram den seksjonerte matrikkelenheten, eller en av eierseksjonene som er berørt.
  • Seksjoner
    Registrer endringer på de enkelte seksjonene, eller legg til eller slett enkeltseksjoner. For hver seksjon føres følgende:
    • Seksjonsnummer. Utgåtte tinglyste seksjonsnummer kan ikke brukes på nytt.
    • Etableringsdato kan ikke endres og settes automatisk til dagens dato av systemet på nye seksjoner.
    • Registrer eventuelt matrikkelstatus på nye seksjoner. Det er to statuser som er gyldige i denne sammenheng:
      • Ikke fullført oppmålingsforretning, jf. § 6.
      • Mangel ved matrikkelføringskravet, jf. § 22.
      Dersom matrikkelstatus er registrert: Skriv inn dato for frist for fullføring/retting på formen ddmmåååå. Er status "Mangel ved matrikkelføringskravet" jf. § 22 satt, må seksjonen ha teig for at brukstilfellet skal kunne avsluttes.
    • Sameiebrøk for seksjonen føres. Summen av alle seksjonene skal være 1.
    • Registrer formål med seksjonen.
    • Legg eventuelt inn ikke-tinglyste eiere på seksjonen.
    • Har seksjonen tilleggsareal i bygning velg "Ja" i nedtrekkmenyen ellers velges "Nei".
    • Definer eventuelle teiger for uteareal til eierseksjon. Seksjoneres det over flere matrikkelenheter bør teig for uteareal deles opp slik at de den følger de opprinnelige grensene.
    • Lister over berørte adresser og bruksenheter på den seksjonerte eiendommen presenteres. Kontroller og eventuelt korriger pekeropplysningene.
  • Feilførte ikke-tinglyste seksjoner
    • En kan gjenbruke ikke-tinglyste seksjoner. Når disse aktiveres må bruker legge inn data på nytt og systemet setter automatisk etableringsdato til dagens dato.
  • Forretningsdata
    Registrer forretningsdata og knytt disse til avgivere, mottakere og berørte i henhold til tabellen over:
    • Aktuell forretningstype er Reseksjonering.
    • Dato for avslutta forretning, kommunal saksreferanse og annen referanse for forretningen.
  • Kommunal tilleggsdel
    Kommunal tilleggsdel føres i henhold til kapittel 4.1.12.

4.2.8 Feilretting av eierseksjoner

Brukstilfellet Feilretting av eierseksjoner benyttes dersom opp­lysninger er feilført, seksjonering eller reseksjonering er nektet tinglyst eller at opplysninger etter klage er omgjort. Feilretting kan også benyttes for å aktivere seksjoner som feilaktig er satt som utgått i matrikkelen.

  • Matrikkelenhet
    Hent fram den seksjonerte matrikkelenheten, eller en av eierseksjonene som er berørt.
  • Seksjoner
    Registrer endringer på de enkelte seksjonene, aktiver utgått seksjon eller legg til ny seksjon eller slett enkeltseksjoner. For hver seksjon føres følgende:
    • Seksjonsnummer. NB! Utgåtte tinglyste seksjonsnummer kan ikke brukes på nytt.
    • Etableringsdato kan ikke endres og settes automatisk til dagens dato av systemet på nye og ikke-tinglyste aktiverte seksjoner.
    • Registrer eventuelt matrikkelstatus på seksjoner. Der er to statuser som er gyldig i denne sammenheng:
      • Ikke fullført oppmålingsforretning jf. § 6 på seksjoner.
      • Mangel ved matrikkelføringskravet jf. § 22
      Dersom matrikkelstatus er registrert; Skriv inn dato for frist for fullføring/retting på formen ddmmåååå. Er status "Mangel ved matrikkelføringskravet jf. § 22" satt, må seksjonen ha teig for at brukstilfellet skal kunne avsluttes.
    • Sameiebrøk for seksjonen endres/føres. Summen av alle seksjonene skal være 1.
    • Registrer/endre formål for seksjonen.
    • Legg eventuelt inn ikke-tinglyst eiere på seksjonen.
    • Har seksjonen tilleggsareal i bygning velg "Ja" i nedtrekkmenyen ellers velges "Nei".
    • Definer eventuelle teiger for uteareal til eierseksjon.
    • Lister over berørte adresser og bruksenheter på den seksjonerte eiendommen presenteres. Kontroller og eventuelt korriger pekeropplysningene.
  • Feilførte ikke-tinglyste seksjoner
    En kan gjenbruke ikke-tinglyste seksjoner. Når disse aktiveres må bruker legge inn data på nytt og systemet setter automatisk etableringsdato til dagens dato.
  • Tinglyste seksjoner som feilaktig er satt utgått
    Aktiver eventuelt feilaktig utgåtte tinglyste seksjoner. Når disse aktiveres må bruker legge inn data på nytt men etableringsdato endres ikke.
  • Forretningsdata
    Registrer forretningsdata:
    • Aktuell forretningstype er: Feilretting.
    • Aktuelle årsak til feilretting er Feilføring, nektet tinglyst eller omgjort etter klage.
    • Dato for avslutta forretning, kommunal saksreferanse og annen referanse for forretningen.
  • Kommunal tilleggsdel
    Kommunal tilleggdel føres i henhold til kapittel 4.1.12

4.2.9 Slett seksjonering

Dette brukstilfellet benyttes for å slette seksjonssameiet. Eventuelt uteareal til eierseksjon skal tilføres den seksjonerte matrikkelenheten. Hvis flere matrikkel­enheter er seksjonert sammen må en passe på at utearealene blir tilbakeført til riktig matrikkelenhet. Hvis grensene mellom utearealene ikke følger de opprinnelige grensene mellom de seksjonerte matrikkelenhetene må de opprinnelige grensene føres på nytt ut fra arkivmateriale.

4.2.10 Opphev slettet seksjonering

Dette brukstilfellet benyttes for å reversere en Slett seksjonering som blir nektet tinglyst. Brukstilfellet skal tilbakestille dataene til slik de var før seksjoneringen. Det er bare siste forretning med Slett seksjonering som kan oppheves. Alle seksjonene før siste Slett seksjonering blir satt aktive igjen.

4.2.11 Opprett ny anleggseiendom ved fradeling

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en fradeling. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal fradeling føres til slutt.

Brukes i de tilfeller der det skal opprettes en ny anleggseiendom fra en eller flere eksisterende matrikkelenheter. Hvis forretningen medfører nymåling av grensepunkt som berører andre matrikkelenheter enn de som er berørt av fradelingen må disse føres ved hjelp av brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. Eksempel på forbedring av geometri er vist i kapittel 4.6.2.

4.2.12 Matrikuler umatrikulert grunn som anleggseiendom

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en fradeling. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal fradeling føres til slutt.

Brukes i de tilfeller der det skal opprettes en ny anleggseiendom fra umatrikulert grunn. Hvis forretningen medfører nymåling av grensepunkt som berører andre matrikkelenheter enn de som er berørt av fradelingen må disse føres ved hjelp av brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. Eksempel på forbedring av geometri er vist i kapittel 4.6.2.

4.2.13 Matrikuler anleggseiendom som betinger både fradeling og okkupasjon

Dersom ny anleggseiendom betinger både fradeling og okku­pasjon må matrikulering utføres i 3 trinn:

  1. Del(er) av anleggseiendom som skal fradeles, opprettes ved Opprett ny anleggseiendom ved fradeling.
  2. Del(er) av anleggseiendom som skal okkuperes, opprettes ved Matrikuler umatrikulert grunn som anleggseiendom.
  3. Matrikkelenheter opprettet ihht. pkt. 1 og 2 sammenslås ved Sammenslåing av matrikkelenheter..

4.2.14 Omregistrer grunneiendom til anleggs­eiendom

Eksisterende volum som er gitt registerbetegnelse før iverksetting av matrikkellova kan omregistreres til anleggseiendom, jf. matrikkelforskriften § 67.

Geometri for teiger på jordoverflaten som skal tilhøre anleggs­eiendommen må være rettet i forkant.

4.2.15 Opprett nytt jordsameie

Oppretting av nytt jordsameie kan bare skje gjennom jordskiftesak, jf. matrikkelforskriften § 28. Veiledende beskrivelse for matrikkelføring vil eventuelt komme i senere versjon av føringsinstruksen.

4.2.16 Registrer uregistrert jordsameie

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter én registrering. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal registreringen av jordsameiet føres til slutt.

Brukes til å registrere uregistrerte jordsameier som i matrikkelen er teig for uregistrerte jordsameier. Det vil si at teiger som skal inngå i det registrerte jordsameiet må ligge i matrikkelen flagget med uregistrert jordsameie. Teigene må ha riktig geometri.

Jordsameier som ligger i flere kommuner må registreres kommunedelt slik at det får eget matrikkelnummer i hver kommune. De som har andel i jordsameiet kan komme fra flere og andre kommuner enn der jordsameiet ligger.

4.2.17 Oppløs registrert jordsameie

Brukes for å oppløse jordsameie som er registrert og gitt eget matrikkelnummer. Skal bare benyttes der det skjer en fullstendig oppløsing av jordsameiet siden jordsameiet blir satt utgått. Ved delvis oppløsing må den delen som skal gå ut av sameiet fradeles, og andelshavere i gjenværende del av jordsameie rettes opp.

Ligger det festegrunn på jordsameiet må den fradeles eller ommatrikuleres før jordsameiet oppløses. Skal feste være festegrunn etter oppløsningen må det knyttes til matrikkelenhet som får den delen av jordsameiet.

4.2.18 Registrer aktuell eier /fester eller kontaktinstans

Benyttes til å legge inn eller endre aktuell eier/fester eller kontaktinstans eier/fester. Ved føring av personer følges reglene beskrevet i kapittel 8.1.

4.2.19 Endre egenskap på matrikkelenhet

Benyttes til å rette/endre egenskaper knyttet til matrikkelenhet. Alle felt unntatt matrikkelnummeret kan endres.

4.2.20 Endre forretningsdata

Benyttes til å rette/endre forretningsdata.

4.2.21 Matrikkelenhet utgår

4.2.22 Ommatrikuler matrikkelenhet

Dette brukstilfellet brukes der det er behov for å endre matrikkelnummer på en matrikkelenhet.

NB! Dette brukstilfellet skal ikke brukes til å feilrette matrikkelenheter som er ført med feil matrikkelnummer i matrikkelen.

Systemet genererer forbindelser mellom gammel og ny matrikkelenhet. Pekerne til adresser og bruksenheter endres automatisk. Eventuelle matrikkeladresser endres også automatisk.

Hvis det er en seksjonert matrikkelenhet som ommatrikuleres vil brukeren få beskjed om at seksjonene må ommatrikuleres manuelt. Dette kan gjøres samlet ved å ta tak i den ene seksjonen og ommatrikulere denne. Brukeren vil da få beskjed om at alle seksjonene i seksjonssameiet blir ommatrikulert automatisk.

4.2.23 Kvalitetsheving for eksisterende matrikkel­enhet

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en forretning. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge, og ved hjelp av de tilhørende brukstilfellene. Geometriforbedringer og andre typer Forretning over eksisterende matrikkelenhet føres som oftest først.

Dette brukstilfellet brukes til en rekke formål. Det kan benyttes til å etablere geometri (opprette teiger), forbedre geometri for en eller flere teiger, slå sammen teiger, slette teiger, overføre teiger mellom matrikkelenheter, eller erstatte for eksempel fiktive teiggrenser med reelle.

4.2.24 Fullføring av midlertidig forretning DL

Dette brukstilfellet benyttes for fullføring av saker etter delingsloven der matrikkelenheten er opprettet tidligere med attest etter delingsloven § 2-6, (midlertidig forretning). Etter fullføring av brukstilfellet skal matrikkelenheten ha fått den geometri som er fastsatt med partene i kartforretning etter merking og måling i marka.

4.2.25 Fullføring av ikke fullført oppmålings­forretning ML

Dette brukstilfellet benyttes for fullføring av saker etter matrikkelloven der matrikkelenheten er opprettet uten fullført oppmålingsforretning etter matrikkellova § 6 andre ledd. Etter fullføring av brukstilfellet skal matrikkelenheten ha fått den geometri som er fastsatt med partene i oppmålingsforretning etter merking og måling i marka. Avkryssing for "Ikke fullført oppmålingsforretning jfr § 6" og dato for fullføring slettes.

4.2.26 Retting av forretning

Dette brukstilfelle benyttes til å feilrette en forretning som må endres i forbindelse med klage, tilbakestille forretninger som blir nektet tinglyst og feilføring.

4.2.27 Sammenslåing av matrikkelenheter

Sammenslåing kan omfatte to eller flere bruksnummer, eller to eller flere festenummer.

Unntak

Sammenslåing av matrikkelenheter skjer i ett trinn, evt. to dersom sammenslåingen betinger tinglysing.

1-trinn:

Gjelder for sammenslåing av:

  • Kun "ikke-tinglyste" matrikkelenheter.
  • En "tinglyst" og en eller flere "ikke tinglyst(e)" matrikkelenhet(er), der den "tinglyste" er bestående.

Alle data om sammenslåingen føres i matrikkelen.

2-trinn:

Gjelder sammenslåing av:

  • Flere "tinglyste" og en eller flere "ikke tinglyst(e)" matrikkelenhet(er), der en av de "tinglyste" er bestående.
  • En eller flere "tinglyst(e)" og en eller flere "ikke tinglyst(e)" matrikkelenhet(er), der en av de "ikke-tinglyste" er bestående (for eksempel ved stripeerverv til veggrunn)
  • Kun "tinglyste" matrikkelenheter.

NB!

Det er i denne forbindelse svært viktig å være klar over hva som legges i begrepene:

"Tinglyst" : Matrikkelenheten finnes i grunnboka som bestående matrikkelenhet.

"Ikke-tinglyst": Matrikkelenheten finnes ikke i grunnboka.

Matrikkelenhet som i grunnboka er satt "Historisk" (og som i matrikkelen vil fremstå med status "Ikke-tinglyst") skal ikke inngå i sammenslåing.

Matrikkelfører må følgelig sjekke matrikkelenhetenes status i grunnboka for å avklare hvorvidt sammenslåing må skje i ett eller to trinn.

Dersom det på utgående matrikkelenhet(er) finnes festegrunn(er) vil disse automatisk og samtidig bli ommatrikulert til festegrunn under bestående matrikkelenhet og fremkommer på samme melding til tinglysing som selve sammenslåingen. Manuell ommatrikulering av slik festegrunn er mao. ikke nødvendig.

Dersom en av matrikkelenhetene som skal sammenslås er seksjonert, er det sterkt å anbefale at kommunen beslutter å sette den seksjonerte enheten som bestående.

Dersom to eller flere av matrikkelenhetene som skal sammenslås er seksjonert, skal det før føring finner sted tas direkte kontakt med tinglysingsmyndigheten for å avklare nærmere fremgangsmåte.

Alle data om sammenslåingen føres i matrikkelen og matrikkel­enhetene merkes som Under sammenslåing før dokumenter sendes til tinglysing.

Når melding om sammenslåing mottas elektronisk fra tinglysingen blir selve sammenslåingen utført automatisk, utgåtte matrikkelenheter settes som utgåtte og geometri oppdateres.

4.2.28 Avbryt igangsatt sammenslåing

Hvis en påbegynt sammenslåing ikke blir fullført kan dette brukstilfellet benyttes til å gå tilbake til førsituasjonen. Merker om at matrikkelenheter er Under sammenslåing fjernes automatisk, og forretningen med tilhørende data slettes. Det kan være flere årsaker til at en sammenslåing må av brytes, men som oftest er det på grunn av feilføring, eller at tinglysingen finner at betingelsene ikke er oppfylt.

4.2.29 Arealoverføring

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en arealoverføring. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal arealoverføringen føres til slutt.

Ved arealoverføring kan større arealer overføres mellom de involverte matrikkelenheter, når kriteriene i loven er oppfylt.

Gjelder arealoverføringen fra en til flere matrikkelenheter eller fra flere til en matrikkelenhet må det føres som flere forretninger med en avgiver og en mottaker dersom den skal tinglyses. Makeskifte der det benyttes arealoverføring fordi det overskrider arealgrensen for grensejustering må føres i flere foretninger slik bruttoareal for overføringen kommer fram. Arealoverføring mellom ulike nivå som seksjon og grunneiendom eller feste og grunneiendom er ikke tillatt.

Hvis forretningen medfører nymåling av grensepunkt som berører andre matrikkel­enheter enn de som er berørt av arealoverføringen må disse føres ved hjelp av brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. Eksempel på forbedring av geometri er vist i kapittel 4.6.2.

4.2.30 Grensejustering

Den som fører matrikkelen må sjekke at de mottatte dokumentene bare omfatter en grensejustering. Hvis de omfatter flere forretninger må disse føres i riktig rekkefølge. Som oftest skal grensejusteringen føres til slutt.

Ved grensejustering kan bare mindre arealer overføres mellom de berørte matrikkelenhetene. Endring av koordinater på eksisterende grensepunkt som følge av nymåling omfattes ikke av begrepet grensejustering. Hvis forretningen medfører nymåling av andre grensepunkt enn de som er berørt av grensejusteringen må disse føres først ved hjelp av brukstilfellet Forretning over eksisterende matrikkelenhet i og med at forbedring av geometri på eksisterende grensepunkt ikke skal være med i arealregnskapet. Eksempel på forbedring av geometri er vist i kapittel 4.6.2.

4.2.31 Endre matrikkelenhetstype

Endring av matrikkelenhetstype skal kun gjøres når det er tale om feilretting i matrikkelen.

Slik feilretting er aktuelt for matrikkelenheter som har vært ført feil i det tidligere GAB-registeret, men det vil også kunne skje feilføringer i matrikkelen som vil kreve slik feilretting.

Følgende matrise viser hvilke 8 tilfeller det er laget løsning for ved endring av matrikkelenhetstype. Siden ikke alle tilfeller er dekket kan det i enkelte tilfeller være behov for å gå via grunneiendom for å komme til rette matrikkelenhetstype.

Fra/Til Grunn-
eiendom
Festegrunn Anl.eiendom Eierseksjon Jord-sameie Annen
Grunn-eiendom  
X
X
 
X
 
Festegrunn
X
         
Anl.eiendom
X
         
Seksjon            
Jordsameie
X
         
Annen matrikkelenhet
(X)
(X)
       

En del av informasjonen som er knyttet til matrikkelenheten følger med ved endring av matrikkelenhetstype.

Generelt for alle:

Fra grunneiendom til festegrunn
Det kan ikke ligge festegrunner på grunneiendommen som skal endre matrikkelenhetstype. Grunneiendommen kan ikke ha andel i uregistrert eller registrert jordsameie. Slike forhold må være ryddet opp i før brukstilfellet startes.

Gjelder endringen til punktfeste må endringen gjøres i to trinn. Der trinn to er Forretning over eksisterende matrikkelenhet for å sette at det er punktfeste for å få inn riktig hjelpelinjetype.

Fra grunneiendom til anleggseiendom
Det kan ikke ligge festegrunner på grunneiendommen som skal endre matrikkelenhetstype. Grunneiendommen kan ikke ha andel i uregistrert eller registrert jordsameie. Slike forhold må være ryddet opp i før brukstilfellet startes.

NB! Denne typen endring av matrikkelenhetstype skal ikke benyttes der det skjer med hjemmel i matrikkelforskriften § 67.

Fra grunneiendom til jordsameie:
Grunneiendommen kan ikke ha andel i uregistrert eller registrert jordsameie. Slike forhold må være ryddet opp i før brukstilfellet startes.

Ligger det festegrunner på grunneiendom, så skal disse også ligge på jordsameie.

Er det behov for å endre eierforhold må ikke-tinglyste eiere og kontaktinstanser endres i annet brukstilfelle, Registrer aktuell eier / fester eller kontaktinstans.

Fra festegrunn til grunneiendom
Endring av festegrunn til grunneiendom må skje i to trinn der Endre matrikkelenhetstype er siste trinnet. Er festegrunnen identifisert ved et festenummer, så må matrikkelenheten først ommatrikuleres til bruksnummer. Er festegrunnen er et punktfeste, så må det endres til vanlig festegrunn. Samtidig må hjelpelinjetype endres fra Punktfeste til aktuell linjetype. Dette gjøres i "Forretning over eksisterende matrikkelenhet".

NB! Denne typen endring av matrikkelenhetstype skal ikke benyttes hvor det skal opprettes ny grunneiendom fra festegrunn, jf. kap. 4.2.2.

Fra anleggseiendom til grunneiendom
Anleggseiendommen må ha teig på jordoverflaten for å kunne endres til grunneiendom.
Mangler teig på jordoverflaten må det etableres i annet brukstilfelle.
Er det anleggsprojeksjoner til anleggseiendommen må de være fjernet før brukstilfellet startes.

Fra jordsameie til grunneiendom
Ligger det festegrunner på jordsameiet, så skal disse også ligge på grunneiendommen.

Fra annen matrikkelenhet til grunneiendom
NB! Skal kun benyttes dersom det faktisk er grunneiendom, men feilaktig er registrert Annen matrikkelenhet.

Ligger det festegrunner på annen matrikkelenhet, så skal disse også ligge på grunneiendommen.

Fra annen matrikkelenhet til festegrunn:
NB! Skal kun benyttes dersom det faktisk er festegrunn, men feilaktig er registrert Annen matrikkelenhet.

Det kan ikke ligge festegrunner på annen matrikkelenhet som skal endre matrikkelenhetstype. Annen matrikkelenhet kan ikke ha andel i uregistrert eller registrert jordsameie. Slike forhold må være ryddet opp i før brukstilfellet startes.

Gjelder endringen til punktfeste må endringen gjøres i to trinn. Der trinn to er Forretning over eksisterende matrikkelenhet for å sette at det er punktfeste for å få inn riktig hjelpelinjetype.

4.2.32 Registrer samla fast eiendom

Benyttes for registrere samla fast eiendom når det er gjort vedtak om at to eller flere matrikkelenheter skal registreres som samla fast eiendom etter matrikkellova § 20, første ledd. Bare tinglyste eiendommer kan inngå i samla fast eiendom.

4.2.33 Vedlikehold opplysninger om samla fast eiendom

Endre samla fast eiendom etter at en eller flere av matrikkelenhet(er) som inngår i samla fast eiendom er solgt eller sammenføyd.

4.2.31 Slett samla fast eiendom

Slette en samla fast eiendom når det er gjort vedtak om det, matrikkellova § 20, andre ledd.

Søk samla fast eiendom
Søk opp samla fast eiendom via referanse eller matrikkelenhet. Gir søket treff på flere samla fast eiendom, velges ønsket eiendom i resultatliste.

4.2.32 Registrer jordskifte krevd

Benyttes for å registrere jordskifte krevd på matrikkelenheter når det er mottatt melding fra jordskifteretten om at det er satt fram krav om jordskifte, jf matrikkelforskriften § 46 første ledd.

4.2.33 Vedlikehold opplysninger jordskifte krevd

Endre matrikkelenheter som inngår i jordskifte krevd etter melding fra jordskifteretten når parter i saken er endret etter forkynning eller oppstart av jordskiftesaken.

4.2.34 Slett samla fast eiendom

Slette en samla fast eiendom når det er gjort vedtak om det matrikkellova § 20, andre ledd.

4.2.35 Registrer jordskifte krevd

Benyttes for registrere jordskifte krevd på matrikkelenheter når det er mottatt melding fra jordskifteretten om at det er satt fram krav om jordskifte, jf matrikkelforskriften § 46 første ledd.

Tilknyttede matrikkelenheter
Rediger lista over matrikkelenheter som det er satt fram krav om jordskifte for.

4.2.36 Vedlikehold opplysninger jordskifte krevd

Endre matrikkelenheter som inngår i jordskifte krevd etter melding fra jordskifteretten når parter i saken er endret etter forkynning eller oppstart av jordskiftesaken.

Tilknyttede matrikkelenheter
Endre matrikkelenheter som det er krevd jordskifte for.

4.2.37 Slett jordskifte krevd

Slette jordskifte krevd etter melding fra jordskifteretten når saken er avsluttet eller avvist, jf matrikkelforskriften § 46 andre ledd.

4.2.38 Erverv av grunn til veg eller jernbane

Benyttes for å føre inn erverv av grunn til veg eller jernbane på matrikkelenheter når det er mottatt melding fra erververen, jf matrikkelforskriften § 48.

4.2.39 Vedlikehold erverv av grunn til veg eller jernbane

Endre matrikkelenheter som inngår i et innført erverv av grunn til veg eller jernbane etter melding mottatt fra erververen.

Tilknyttede matrikkelenheter
Endre matrikkelenheter som erverves grunn fra.

4.2.40 Slett erverv av grunn til veg eller jernbane

Slette innført erverv når resultat av oppmålingsforretning over det ervervede arealet er ført i matrikkelen eller erververen gir melding om at vedtak, avtale eller rett til bruk er opphevet, jf matrikkelforskriften § 48 andre og tredje ledd.

Søk erverv av grunn til veg eller jernbane
Søk opp ervervet via referanse eller matrikkelenhet. Gir søket treff på flere erverv velges ønsket i resultatliste.

4.2.41 Anmerkning av fremsatt klage

Benyttes for å anmerke en klage som er satt fram etter at det påklagede forholdet er ført i matrikkelen, jf matrikkellova § 46 bokstav a til h.


Tilknyttede matrikkelenheter
Rediger listen over matrikkelenheter som blir berørt av klagen.

4.2.42 Vedlikehold anmerkning av fremsatt klage

Endre matrikkelenheter som blir berørt av et påklaget forhold.


Tilknyttede matrikkelenheter

Endre matrikkelenheter som det påklagede forholdet berører.

4.2.43 Slett fremsatt klage

Slette en anmerkning om framsatt klage etter at klagen er ferdigbehandlet, og resultatet er ført i matrikkelen eventuelt uten endring når klagen avvises eller klager ikke får medhold.

4.3 Melding til tinglysing

Ved melding til tinglysing skal det brukes særskilt rapport for hver enkelt forretning produsert i matrikkelen. Med meldingen skal det i vedlegg følge med nødvendig informasjon for tinglysing av den enkelte sak, se eget vedlegg om melding til tinglysing.

Muligheten for å ta ut rapport Melding til tinglysing styres av tinglysingsstatus. Status for tinglysing settes i hvert enkelt brukstilfelle og kan endres i brukstilfelle Endre forretningsdata. Forretningen må ha status TM – Skal tinglyses og TT – Sendt til tinglysing brukes bare på saker etter matrikkellova. For saker rekvirert etter delingsloven (ihht. matrikkelforskriften kap. 15) skal målebrev / attest for midlertidig forretning / registreringsbrev sendes inn for tinglysing som tidligere. Status settes til TD – Tinglyses etter DL § 4-2.

I sak som gjelder grunn til offentlig veg eller jernbane, skal tinglysing bare skje når det er krevd særskilt.

Dersom en tinglyst matrikkelenhet som blir ført som utgått (jf. kap. 4.2.21) skal sammenslås med "matrikulert, men ikke tinglyst veg- eller jernbanegrunn" må dette fremgå av eget vedlegg til meldingen til tinglysing.

I sak som gjelder matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn etter matrikkellova § 13, eller registrering av jordsameie etter § 14, skal tinglysing bare skje når det er krevd særskilt.

For matrikkelføring som ikke krever Melding til tinglysing skal tinglysingsstatus ikke settes.

4.3.1 Forretninger rekvirert til og med 31.desember 2009 (delingsloven)

Det er inntil videre ingen endringer for forretninger med rekvirert dato før 1.1.2010, jf. også matrikkelforskriften kap.15. Her sender kommunen inn målebrev til tinglysing som før.
Dette gjelder også for grensejusteringer med rekvirert dato til og med 31.12.2009.

Den eneste endringen er at tinglysingen har innført sperre på opprettelse av nye eiendommer. Dette innebærer at etter 1. januar 2010 må alle eiendommer være ført i matrikkelen før de kan tinglyses.

4.3.2 Forretninger rekvirert fra og med 01. januar 2010 (matrikkellova)

For forretninger rekvirert fra og med 1.januar 2010 som betinger tinglysing skal det sendes Melding til tinglysing.

Meldingen genereres som en rapport i matrikkelen og sendes med eventuelle vedlegg pr post til tinglysing, jf. vedlegg Melding til tinglysing.

4.3.3 Kommunikasjon mellom kommune og tinglysing

Kommunen fører en forretning, generer rapporten "Melding til tinglysing" og sender denne med eventuelle vedlegg pr. post.

Tinglysing behandler saken. Tar kontakt som før med kommunen dersom noe er uklart og sender svar pr post tilbake til kommunen om forretningen er tinglyst eller nektet tinglyst.

4.3.4 Hvordan gjøres dette i matrikkelklienten?

Hver forretning ført etter 1.januar 2010 får en tinglysingsstatus med en tilhørende dato.
Tinglysingsstatuser:

Tinglysingsstatus og tilhørende dato vil vises på forretninger inne i brukstilfellet Endre forretningsdata, i Objektinformasjon, i Matrikkelbrev og i Samlet rapport for matrikkelenhet.

Dersom rekvirert dato er før 1. januar 2010 eller det er en forretning som ikke skal tinglyses blir tinglysingsstatus satt til "Ikke oppgitt" og feltene for tinglysingsstatus og tilhørende dato vil ikke vises.

4.3.5 Inne i brukstilfeller

Inne i alle brukstilfeller som brukes for å føre forretninger som kan tinglyses, kan det hakes av for at forretningen skal tinglyses.

4.3.6 Endre forretningsdata

Inne i brukstilfellet Endre forretningsdata er det lagt til to kolonner. En for Tinglysingsstatus og en for Status endret dato.

For å endre tinglysingsstatus på en forretning til Skal tinglyses, Sendt til tinglysing, Tinglyst eller Nektet tinglyst må en merke forretningen i listen og klikke på Endre- knappen.

4.3.7 Systemet setter tinglysingsstatus

Når grunnboksdata kommer fra EDR til matrikkelen setter systemet automatisk riktig tinglysingsstatus på alle forretninger unntatt Reseksjonering, Arealoverføring og Matrikkelenhet utgår. Se kap. 4.3.8 for endring av tinglysingsstatus for disse.

4.3.8 Kommunen må endre tinglysingsstatus

For Reseksjonering, Arealoverføring, Matrikkelenhet utgår og forretninger som er nektet tinglyst, må kommunen selv endre manuelt til riktig tinglysingsstatus med brukstilfellet Endre forretningsdata, når Melding til tinglysing er kommet tilbake fra tinglysing.

4.3.9 Generering av rapporten

Rapporten Melding til tinglysing kan bare genereres for forretninger som har tinglysingsstatus "Skal tinglyses" og "Sendt til tinglysing".

Rapporten ligger under "Rapporter" menyen.

4.3.10 Sett kriterier for rapport

Klikk på menyen Rapport og deretter på Melding til tinglysing.

  1. Skriv inn matrikkelnummer til en av de involverte matrikkelenhetene i forretningen.
  2. Velg forretning som skal sendes til tinglysing

4.3.11 Rekvirent av tinglysing

I brukstilfellet Endre kommuneinnstillinger er det nå mulig å sette Standard rekvirent for tinglysing.

4.3.12 Standard rekvirent

Standart rekvirent for tinglysing skal presenteres, men den er mulig å endre.

4.3.13 Rekvirent av forretningen

Rekvirent(er) av forretningen skal oppgis.

NB!
Rekvirent(er) av forretningen er de(n) personen(e) som har signert på rekvisisjon av kart-/delingsforretning eller oppmålingsforretning.

Rekvirent(er) av forretningen trenger følgelig ikke være nåværende hjemmelshaver(e), men kan f.eks. være person som har/har hatt fullmakt fra hjemmelshaver, tidligere hjemmelshaver(e) el.). Se for øvrig vedlegget 'Melding til tinglysing', kap. 1.2.2 Fullmakter.

Klikk på Legg til – knappen og søk fram aktuell person eller aktuelt foretak.

Velg alltid Id-type 'D – Fødselsdato nr' (6 siffer) eller 'F – fødselsnummer' (11 siffer) ved søk på person og id-type 'S – organisasjonsnummer' ved søk på foretak.

Søkekriterier kan være fødselsdato, fødselsnummer, organisasjonsnummer, navn og postnummer. Søkekriteriene kan kombineres for å avgrense søk.

NB! Ved søk på personnavn: bruk søkeformen: 'Etternavn Fornavn'

Trykk på Finn – knappen for å utføre søket.

Hvis aktuell person eller aktuelt foretak vises i søkeresultatet, klikk på navnet og trykk deretter OK, hvis ikke må søket omdefineres.

Dersom det er flere rekvirenter skal samtlige registreres.

Legg da til ny(e) rekvirent(er) ved å gjenta rutinen over til samtlige er registrert.

4.3.14 Vedlegg

En skal hake av dersom det skal følge vedlegg med Melding til tinglysing.

Se vedlegget Melding til tinglysing mht. hvilke vedlegg som kan/skal følge med de ulike meldingstyper.

4.3.15 Ved arealoverføring

Ved arealoverføring må en også hake av dersom arealet som overføres er bebygd.

4.3.16 Generer rapport Melding til tinglysing

Klikk på Neste-knappen og ta ut rapport på vanlig måte.