|
Datasettet omfatter både bygninger som er automatisk fredet og bygninger som er fredet etter vedtak.
Hovedtema: Kulturminner / Kulturminne bygning
Nøkkelord: Bygninger, Fredet, Kulturminne
Eier:
Riksantikvaren
Statens kartverk
Beskrivelse: Bygninger som er fredet etter Kulturminneloven eller etter Bygningsfredningsloven av 1920. Det er to hovedtyper av fredete bygninger: de som er automatisk fredet pga. alder og de som er fredet etter enkeltvedtak.
-Automatisk fredet (kml § 4) er bygninger fra før år 1537 (fra 1/1 2001 utvides dette til også å omfatte stående byggverk fra perioden 1537-1649) og samiske bygninger eldre enn 100 år. For de sistnevnte er datagrunnlaget foreløpig ganske ufullstendig.
-Vedtaksfredete bygninger: Etter kulturminnelovens §15 kan Departementet frede byggverk og anlegg fra nyere tid (etter 1537) av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter også fast inventar (skap, ovner og lignende). I tillegg kan bygg i statlig eie fredes etter forskrift (kml § 22a)
I egenskapstabellen gis det opplysninger om byggets alder, type, funksjon, byggmåte m.m. og detaljer om fredningen.
Fredete bygninger er representert som punkt (hentet fra GAB-registeret).
Det gjøres spesielt oppmerksom på at til de automatisk fredete bygningene er det knyttet en sikringssone på 5 meter fra husets synlige ytterkant (kml § 6), også sikringssonen er fredet. Disse sikringssonene blir foreløpig ikke tilgjengelige som eget datasett.
Viktige bruksområder: Det er strenge restriksjoner på hva som kan gjøres med fredete bygninger. Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever dispensasjon fra fredningsbestemmelsene.
Pga. de strenge bestemmelsene knyttet til de fredete bygningene, må hensynet til disse alltid ivaretas ved alle former for utbygging, fysisk planlegging og byggesaksbehandling. Dette er derfor et svært viktig datasett for kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. I tillegg vil det ha stor relevans for arbeid knyttet til formidling av lokal kulturhistorie m.m.
Anbefalt bruksmålestokk: 1:1000 - 1:20000
Kilder: Nasjonalt Bygningsregister (GAB/SEFRAK)
Metode: Data om fredete bygninger hentes fra Statens Kartverks GAB/SEFRAK-register basert på egen rapportfunksjon. I datasettet skal det taes med alle bygg som er markert som fredet i rubrikk 35 i registeret (felt 1-7). Det arbeides for tiden med å kvalitetssikre innholdet i rubrikken.
Støttelitteratur:
Potensiell geografisk dekning: Under oppbygging, vil bli landsdekkende i løpet av år 2000.
Arealis ansvarlig hos fagetat:
Andre aktuelle internett adresser:
Distribusjon: Statens kartverks fylkeskartkontor
Nasjonalt Arealis sekretariat: Arealis sekretariatet , Statens kartverk, Tlf 32 11 81 00
Oppdatert:10.07.2003
| 
