33 varder er foreslått vernet i en nylig vedtatt verneplan for kart og oppmåling som er utgitt av Statens kartverk. Vardene kan få status som kulturminner, ettersom de opprinnelig inngikk som viktige punkter
for oppmåling av landet.
Kartleggingen av landet
Når man snakker om varder, tenker man gjerne på steinkonstruksjoner på høyder i terrenget som fungerer som grensemerke eller
veimerke. Men opprinnelig ble vardene bygd i forbindelse med oppmålingen av Norge. De markerte målepunkter som ble benyttet
i kartleggingen av landet vårt gjennom mer enn 200 år.
Må bevares
I våre dager har vardene utspilt sin rolle i oppmålingsarbeidet, og man har tatt i bruk nye målemetoder basert på satellitteknologi.
Men vardene er fortsatt viktige å ta vare på – de er vakre, tilpasset naturen og er ofte fine turmål. Vardene kan dermed gå
over til å bli kulturminner.
 |
| Varde på Lofotodden i Nordland. Foto: Tor Erik Bakke, Statens kartverk |
Oppmåling fra 1700-tallet
Forfatter av den nye verneplanen fra Statens kartverk, Bjørn Geirr Harsson, er imponert over oppmålingsarbeidet som ble utført
fra 1700-tallet og fram til satellitteknologien overtok.
– De vardene vi verner vil stå som minnesmerker både over en viktig epoke i kartleggingen av landet vårt og over de personene
som utførte arbeidet i felten, sier Harsson.
Beskyttet ved lov
450 varder landet rundt dannet ryggraden i oppmålingsarbeidet, og 33 av disse er nå tatt med i verneplanen. Vardene er i dag
beskyttet mot rivning gjennom matrikkelloven. Planen er å frede dem også som kulturminner, slik at man ikke kan bygge forstyrrende
konstruksjoner i nærheten av dem. Verneplanen er utarbeidet i samråd med Riksantikvaren, som nå formelt skal behandle verneplanen
etter kulturminneloven, og komme med sin anbefaling om verning eller fredning.
Fine turmål
– Verneplanen Statens kartverk nå har laget er mer enn en plan – den oppfordrer til turer i skog og mark for å besøke vardene,
forteller kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup.
Alle vardene som inngår i planen er besøkt, fotografert og tatt mål av. I tillegg til kart over vardene og bilder av dem, gis det også turbeskrivelser med forslag til hvor man kan starte og hvilke løyper man kan gå for å komme til de ulike vardene. Så alt ligger til rette for å komme seg ut på vardetur!
Fakta om varder
• Ble brukt som såkalte trigonometriske punkter under oppmålingen og kartleggingen av Norge gjennom mer enn 200 år.
• Var enten runde eller firkanta, og ble fortrinnsvis plassert på fjelltopper med god utsikt.
• Var gjerne store og solide, med tverrmål på 1 til 2,5 meter, og var ofte 1,5 til 2,5 meter høye.
• Den nye verneplanen skal sikre vardene også for ettertida. Riksantikvaren skal formelt behandle verneplanen etter kulturminneloven,
og komme med sin anbefaling om verning eller fredning.