Nordlys kan lamme posisjonstjenester i store deler av nordområdene. Derfor vil Kartverket overvåke romværet. Foto: Bjarne Riesto/ EdelBits Sc.

Når solstormer forstyrrer inosfæren påvirker dette all elektronikk, strøm, mobilnett, GPS, navigasjonstjenester og radiosignaler. Forstyrrelsene er størst i nordområdene. Derfor er nordlyset også mest synlig i nord.

Samarbeidet mellom Norge og Tyskland skal bidra til å utvikle produkter og tjenester som skal forbedre og øke tilgjengeligheten for GPS og andre navigasjons- og kommunikasjonstjenester ved solstormer og forstyrrelser i ionosfæren.

Bygger opp beredskap mot solstormer
- Det er viktig å ha disse tjenestene på plass før vi venter den største aktiviteten fra sola. Solstormene tar seg opp nå, og vi venter en økt aktivitet i 2012 og 2013. Dette kan lamme posisjonstjenester i store deler av nordområdene, derfor må vi bygge opp en beredskap, sier seksjonsleder Oddgeir Kristiansen i Statens kartverks geodetiske analyse- og utviklingsavdeling. 

Nye modeller kartlegger forstyrrelser i nord
Kartverkets analytikere har i en periode utviklet nye modeller og dataprogrammer for å få kartlagt hvordan solstormer forstyrrer ionosfæren og dermed signaler på navigasjons- og posisjonstjenester i nordområdene. Modellene viser hvordan ionosfæren beveger seg og endrer seg. De viser også hvordan ionosfæreforstyrrelser påvirker signalene til Kartverkets egne posisjonstjenester.

Tysk pilotprosjekt innen romvær
Samtidig er tyskerne i ferd med å etablere noe av det samme med romværssenteret SWACI – Space Weather Applications Center – Ionosphere. Dette senteret er et pilotprosjekt der den tyske delstatsregjeringen i Mecklenburg-Vorpommern er støttespiller.

Divisjonsdirektør Per Erik Opseth i Statens kartverk mener det er en stor anerkjennelse at en institusjon som det tyske romsenteret ser på Kartverket som en viktig samarbeidspartner.
- Norge spiller en sentral rolle innen romværsforskning og overvåking. Tyskerne er derfor ute etter vår kompetanse, og vi skal jobbe sammen om felles EU-prosjekter. Som en videreføring av dette ønsker Kartverket å etablere et nasjonalt kompetansesenter for satellittbaserte navigasjonstjenester. Der tar vi jobben med å overvåke ionosfæren i nordområdene, mens det tyske romsenteret har ansvaret for det sentrale Europa, sier Opseth.

FAKTA:
• Samarbeidsavtalen mellom Statens kartverk (NMA) og Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt (DLR)/ German Aerospace Center, signeres fredag 2. september ved DLRs Institutt for Kommunikasjon og Navigasjon i Neustrelitz i Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland

NMA og DLR er blant annet enige om å:
• Koordinere forskningsaktiviteter for utvikling av ionosfæremodeller for overvåking og varsling
• Utvikle og evaluere ionosfære- og tilhørende romværsprodukter som er av felles interesse for norske, tyske og europeiske kunder
• Studere ionosfærens påvirkning på rombaserte navigasjonstjenester (som GPS)
• Utveksle data og produkter
• Samarbeide om EU- og ESA-prosjekter

DLR – Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt
• Tysklands nasjonale forskningssenter for romfart
• Har ansvaret for å lede og gjennomføre det tyske romprogrammet
• DLR har 29 institutter på 13 ulike steder
• 6200 ansatte