Tradisjonelt har en benyttet seg av små transportable instrumenter som måler relative forskjeller i tyngdens akselerasjon. Dvs. en går ut fra et punkt med en kjent tyngdeverdi og måler så differansen i forhold til dette. Denne typen målinger omtales som relativ-målinger.
Kartverket har sammen med Norges Geologiske Undersøkelse benyttet denne teknikken til å samlet inn en betydelig mengde gravimetriske data for norske landområder. For havområdene har Kartverket utført tyngdemålinger i de kystnære områdene samt havområdene rundt Svalbard mens oljeselskap og oppmålingsfirma har kartlagt tyngdefeltet for store deler av norsk sokkel, inkludert Barentshavet. I de senere årene har dessuten Kartverket, sammen med NGU, utført tyngdemålinger i forbindelse med MAREANO-prosjektet. I arktiske strøk rundt Svalbard har Kartverket i samarbeid med det danske romsenteret og Universitetet i Bergen, gjennomført flere flygravimetriske kampanjer. Dette samarbeidet er nå i ferd med å videreføres til Antarktis.
Til tross for denne innsatsen, så er det fortsatt betydelige hull i den gravimetriske datadekningen og da spesielt for våre dyphavs- havområder. For land-områdene er NGU i ferd med å gjennomføre en fortetting av det gravimetriske nettet.
Kartverket benytter disse tyngde-dataene til å beregne geoiden. Geoiden er den fundamentale referanseflaten for alt som har med høyder å gjøre både på land og på havet. Tyngdedataene brukes også i kombinasjon med nivellements-data til å beregne høyder.
I tillegg til denne typen tyngdemålinger så har Kartverket deltatt i en rekke absolutt tyngdekampanjer. Her benyttes det transportable instrument som måler den absolutte verdien til tyngdens akselerasjon med meget høy nøyaktighet. På nasjonal basis finnes det ett slikt instrument ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Denne typen målinger kalles naturlig nok absolutt målinger.
Ved siden av at disse absolutt-målingene danner grunnlaget som de relative tyngdemålingene knyttes opp mot, så benyttes de også til bl. a. å bestemme tyngdefeltets variasjon med tiden pga. effekter som landhevningen.