 |
| En oppgradering av Statens kartverks geodetiske jordobservatorium med ny teknologi vil gjøre Ny-Ålesund til et av få observatorier i verden som inneholder alle de teknikker som er nødvendig for å måle endringene på jorda. Foto: Bjørn-Owe Holmberg |
Den store antenna ved Ny-Ålesunds flystripe rettes i posisjon mot fjerntliggende stjerner, eller kvasarer, flere milliarder
lysår ut i verdensrommet. Samtidig som Kartverkets folk måler i Ny-Ålesund, skjer tilsvarende ved observatorier i andre deler
av verden. Det kan være i Tyskland, Brasil, Hawai eller Chile denne uken. De er alle en del av et verdensomspennende nettverk
på rundt 30 stasjoner der alle er avhengige av hverandre.
Nøyaktig kartlegging
- Kvasarene er så langt unna at vi oppfatter dem som faste punkter, noe som er avgjørende da jorda vi lever på hele tiden
er i bevegelse, forteller Nielsen som også har hovedfag i romfysikk. Han har en viktig jobb. Hans målinger fra Ny-Ålesund
bidrar til at vi vet formen, størrelsen og bevegelsene på jorda.
Målingene danner grunnlag for å etablere den referanserammen som må til for nøyaktig kartlegging, eller for at GPS-systemet
skal fungere. Dette er første ledd av målinger som til slutt gir oss svaret på hvor mye havet stiger eller synker eller om
landjorda hever seg.
Hver millimeter teller
For nøyaktig måling av klima og spesielt havnivå har forskere et krav til referanserammen på under 0,5 millimeter per år.
Det er ikke mulig å møte dette kravet uten å oppgradere det internasjonale nettverket av jordobservasjonsantenner med ny teknologi;
til den nye standarden VLBI2010.
- En oppgradering av observatoriet i Ny-Ålesund et et viktig bidrag til dette, sier Nielsen.
Tyskland er allerede i gang med bygging av nye antenner med ny teknologi. Flere land følger etter. Norge og Statens kartverk
er kommet langt i planleggingsarbeidet, men mangler finansiering.
Stasjonssjef Carl Petter Nielsen ved Statens kartverks jordobservatorium i Ny-Ålesund måler ikke nøyaktig nok med dagens teknologi.
Foto: Bjørn-Owe Holmberg
Større hastighet
Kartverkets stasjonssjef sliter med å drive den gamle antenna som har stått i Arktis i snart 20 år. Den er tung og treg og
ikke nøyaktig nok. Datamaterialet samles ikke inn i en kontinuerlig datastrøm.
- For å nå forskernes krav må vi ha effektive antenner som måler hele tiden, i størst mulig frekvensområde. Den nye fiberkabelen
som nå skal legges mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund vil sørge for at overføringshastigheten blir stor nok og vi kan kjøre
kontinuerlige målinger i sanntid – en ufravikelig betingelse for å oppnå en så stor nøyaktighet.