Normalt blir rettserverv tinglyst med samtykke fra innehaveren av grunnbokshjemmelen, jf. lov om tinglysing § 13 første ledd og lov om burettslag § 6-3 første ledd. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der innehaveren av grunnbokshjemmelen ikke vil bidra til at et gyldig avtalt rettserverv blir tinglyst. Den som påberoper seg rettserververt er da henvist til det ordinære rettsapparatet for å få bekreftet sin rett, jf. tinglysingsloven § 13 fjerde ledd.

Dersom rettighetshaveren vinner frem overfor hjemmelshaveren, kan tinglysingsmyndigheten registrere rettservervet på bakgrunn av en rettskraftig dom. Vi aksepterer rettsavgjørelser fra alle rettsinnstanser, inklusivt forliksrådet. Det er tilstrekkelig med en fraværsdom, så lenge denne er rettskraftig.

Ved vurderingen om en dom kan tinglyses er det viktig at domsslutningen er klart formulert. Saksøker bør følgelig utforme sine påstander på en hensiktsmessig måte, jf. tvisteloven § 9-2 andre ledd, bokstav c.

Fastsettelsesdom eller fullbyrdelsesdom
Fastsettelsesdommer slår fast om en rettighet eller rettsforhold foreligger eller ikke. En klart formulert fastsettelsesslutning er mest velegnet for tinglysing av et hjemmelsforhold eller en rettighet. En typisk slutning i en slik dom kan for eksempel være: "Peder Ås er eier av gnr. 1 bnr. 1 i Lilleåker kommune". Vi trenger da ikke noe skjøte, så fremt saksøkte er hjemmelshaver på den tid da tinglysing finner sted. Tilsvarende kan slutningen for eksempel være: "Peder Ås har rett til bilvei over gnr. 1 bnr. 1 i Lilleåker kommune." I slike tilfeller vil dommen gi grunnlag for å tinglyse veiretten uten at hjemmelshaver har undertegnet en særskilt erklæring.

Motstykket til en fastsettelsesdom er fullbyrdelsesdom. En fullbyrdelsesdom går ut på at saksøkte skal foreta, unnlate eller tåle noe. I tvistesaker om eiendomsrett vil en typisk handleplikt være at saksøkte skal utstede skjøte på eiendommen.

Dersom dommens slutning er klart formulert og det går tydelig frem at saksøker er eier eller at alle materielle vilkår for å bli eier er oppfylt, vil vi kunne tinglyse dommen som hjemmelsdokument selv om saksøkte ikke har oppfylt sin plikt til å utstede skjøte.

I andre tilfeller kan det være bestemt at visse vilkår skal være oppfylt før fullbyrdelsen skjer, for eksempel at en viss sum må betales til saksøkte. Hvis det er avsagt en fullbyrdelsesdom og vilkårene for å bli eier ikke er oppfylt, er det sikker tinglysingspraksis at dommen ikke kan tinglyses som hjemmelsdokument. I disse tilfellene krever tinglysingsmyndigheten at det sendes inn et skjøte som er signert av hjemmelshaver, slik fullbyrdelsesdommen bestemmer.

Det gjøres imidlertid unntak for de tilfeller der det fremlegges bevis for at betingelsene i dommen er oppfylt. En fullbyrdelsesdom kan være grunnlaget for en hjemmelsovergang dersom det er bevist at saksøker har oppfylt alle sine forpliktelser for å bli eier. Eksempel på dette er kvittering fra bank på at kjøpesummen er deponert.

Innsending til tinglysing
Rettsavgjørelse som sendes inn for tinglysing må være en bekreftet avskrift av rettsboken (rett kopi). Innsender må også stå inne for at dommen er rettskraftig.