Tinglysingsloven § 7 krever at dokumenter som mottas til tinglysing snarest mulig skal føres inn i dagboken. Dagbokføringen sikrer at dokumentet gis riktig prioritet. Etter dagens rutiner likestilles tinglysingsmyndighetens postmottak og journalføring med lovens krav til dagbokføring.

I tinglysingslovens forarbeider er det klart forutsatt at et dokument som er dagbokført ikke kan trekkes tilbake av innsenderen. Også i senere tinglysingsavgjørelser er lagt til grunn at innsendelse av dokumenter innebærer en endelig begjæring om tinglysing.

Begrunnelsen for dette er at et dokument til tinglysing regelmessig vil innebære en avtale/rettshandel mellom to eller flere parter. Dokumentet vil gi uttrykk for en gyldig rettsstiftelse fra det er undertegnet av partene, og tinglysingens funksjon er å gi rettsvern for det avtalte rettservervet. Det kan tenkes at partene eller tredjemann har innrettet seg til at dokumentet blir tinglyst allerede fra tidspunktet for avsendelsen til tinglysingsmyndigheten. Tinglysingsmyndigheten har ikke oversikt over helheten i saken, og må legge til grunn at innsendelsen av dokumentet er en reell og endelig begjæring om tinglysing.

Dersom det etter innsendelse av et dokument viser seg at dokumentet likevel ikke skulle tinglyses, vil framgangsmåten være å få dokumentet slettet på ordinær måte, eller at eiendommen tilbakeskjøtes.