Status for sjømåling på Svalbard

Sjømåling med multistråle-ekkolodd gir dybdedata med full flatedekning. Datainnholdet er mye tettere enn det utvalget som vises i de ferdige kartproduktene.

Statens kartverk har som mål at hele Svalbard-området skal være dekket med tilfredsstillende elektroniske sjøkart (ENC) og papirkart, men vi har en viktig jobb å gjøre siden en stor andel av hav- og kystarealet overhode ikke er kartlagt.

– Ut i fra dagens kart er det mange hvite felter. Det gjør sjømålingen til en risikabel «sport». Østsiden av Svalbard er ikke kartlagt i det hele tatt og er et område hvor vi må føle oss fram. Kartleggingen på vestsiden begynner å bli bra, og man kan ta seg relativt trygt frem og tilbake, forteller kapteinene Einar Vallestad og Edgar Rasmussen på kartverkets sjømålingsfartøy Hydrograf.

Vil ta flere tiår
Femten uker i sommer var Hydrograf på sjømålingstokt i områder ved Svalbard. De mørkegrønne feltene på kartet under viser de til sammen 1700 kvadratkilometer store områdene som Statens kartverk har sjømålt i år.

– Med dagens innstats vil det ta flere tiår før vi har et tilstrekkelig godt datagrunnlag på Svalbard, sier divisjonsdirektør Evert Flier.

De mørkegrønne feltene på kartet viser områdene som Statens kartverk har sjømålt på Svalbard i år.

Dagens kartgrunnlag
– Pålitelige dybdedata danner grunnlaget for all bærekraftig aktivitet til sjøs. Ved å sjømåle disse områdene beskytter vi direkte de sårbare områdene vi har i nord. Gode sjøkart er et viktig bidrag for å unngå store sjøulykker, sier Flier.

Territorialfarvannet rundt Svalbard og Jan Mayen har et areal på litt over 90 000 kvadratkilometer. Innenfor dette området er kun 23 prosent sjømålt ved hjelp av moderne metoder, såkalt multistrålemålinger. Resten av området er stort sett ikke kartlagt i det hele tatt, dette gjelder hele østsiden av Svalbard. I tillegg bør de områdene som er sjømålt med eldre metoder uten grunnundersøkelser måles på nytt.

– For å kunne ivareta navigasjonssikkerheten er dette nødvendig. Ikke minst fordi vi ser en stadig trafikkøkning i disse arktiske områdene, forklarer Flier.

Krevende jobb
Is- og lysforhold gjør det kun mulig å sjømåle i disse arktiske områdene i sommermånedene.

– Ut september er grensen for når vi kan måle. Da blir det for mørkt og vi klarer ikke å se den blanke isen, kun den hvite, forklarer Vallestad.

Statens kartverk ser også et behov for å kartlegge områdene foran isbreene, etter hvert som de trekker seg tilbake. Disse grunne områdene er svært krevende å måle.

Hydrograf Jim Stokmo var med på sjømålingstoktet på Svalbard i sommer, Hydrograf i bakgrunnen.

Spesielt isår
Til tross for mye vind var årets sjømålingstokt preget av lite sjø og ga gode værforhold i følge kapteinene Einar Vallestad og Edgar Rasmussen på Hydrograf. Likevel gikk ikke alt etter planen. Ett av målene var å sjømåle kart 526 på vestsiden av Svalbard, men Hydrograf ble jaget bort av isen.

– De vestlige vindene gjorde at Storfjordisen ikke dreiv ut i havet og forsvant, men heller la seg på vestsiden av Svalbard. Planlagt sjømåling i dette området måtte derfor avbrytes. I tillegg måtte vi vente et døgn før vi kom oss i land i Longyearbyen for mannskapsskifte i slutten av juli, forteller kaptein Einar Vallestad.

Korridormåling
Under siste del av årets sjømålingstokt ble det korridormålt farleder på oppdrag fra Kystverket.

– Da ble blant annet den første leggen mot Nordaustlandet sjømålt. Dette er den første reine traseen som ikke går inn mot land, sier kaptein Edgar Rasmussen.

Isbjørn om bord
I august tok en isbjørn seg om bord på Hydrograf, da fartøyet hadde ankret opp i Wahlenbergfjorden: Bamse på besøk

– Vi hadde flere observasjoner av isbjørn, men registrerte ingen unormal aktivitet – bortsett fra den nysgjerrige bjørnen som tok seg om bord. Han ga oss en påminnelse om hvor viktig det er å holde dørene lukket, sier kaptein Vallestad.

På grunn av is- og lysforhold kan vi kun sjømåle i Svalbard-områdene i sommermånedene. Det betyr at Statens kartverk ikke får kartlagt langs norskekysten i denne mest effektive målesesongen.

Figuren viser med rødt hvor på Svalbard og Jan Mayen vi ikke har data basert på moderne multistrålemålinger.