Utleggsforretninger blir avholdt av namsmannen, eller av namsfogden i større byer, for å tvangsinndrive penger som en person skylder. Ofte vil utfallet i saken være at namsmannen beslutter å ta pant i en eiendom eller borettslagsandel som skyldneren eier.
Namsmyndighetene sender utleggsforretningen til tinglysing i grunnboken som en heftelse på den eiendommen eller borettslagsandelen som det er tatt utlegg i. Vi i Statens kartverk har ikke myndighet til å overprøve namsmannens beslutning og tinglyser utleggspant slik namsmyndigheten har besluttet, uansett om skyldneren har grunnbokshjemmel til eiendommen eller ikke.
Hvem kan slette en tinglyst utleggsforretning?
Som hovedregel er det bare den som har en tinglyst rettighet som kan be om å få rettigheten slettet fra grunnboken. Dette
står i tinglysingsloven § 32. Den som har fått en panterett ved en utleggsforretning blir betegnet som saksøker, og saksøkeren
vil i mange tilfeller være representert ved en prosessfullmektig. Det er disse to som kan kreve utleggsforretningen slettet
fra grunnboken.
Saksøkeren eller prosessfullmektigen har plikt til å slette utlegget fra grunnboken når retten etter utlegget har falt bort. Dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-27. Plikten gjelder uavhengig av bortfallsgrunnen, det vil si både når pengekravet er fullt betalt, når utlegget blir omgjort etter beslutning fra namsmyndighetene eller andre bortfallsgrunner.
Hvordan slette?
For å slette en utleggsforretning må saksøker eller prosessfullmektig sende inn en slettebegjæring til tinglysingsmyndighetene
via ordinær postgang.
Slettebegjæringen kan skrives på:
- den tinglyste utleggsforretningen i original eller kopi, eller
- bekreftelsesbrevet fra Statens Innkrevingssentral (ved elektronisk tinglyste utleggsforretninger), eller
- i et eget brev som må inneholde dokumentnummer og tinglyst dato på det dokumentet som ønskes slettet, og en angivelse av hvilken eiendom (gårds- og bruksnummer) eller borettslagsandel (organisasjons- og andelsnummer) utlegget er tinglyst på.
Slettebegjæringen må være signert av saksøker eller prosessfullmektig, og det må legges ved en tinglysingsgjenpart.
Kan namsmannen slette?
I noen tilfeller kan eller vil ikke saksøker oppfylle sin plikt til å slette et utlegg. Namsmannen kan da i særlige tilfeller
beslutte å oppheve en utleggsforretning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28. En slik formell beslutning må dokumenteres
med en utskrift av namsboken som viser at saksbehandlingsreglene i loven er fulgt. Klagefristen på en måned fra beslutningstidspunktet
må være utløpt før namsmannen kan sende beslutningen til tinglysingsmyndigheten for sletting av utlegget. Vi fører med andre
ord en ytre kontroll på at det er truffet en formelt korrekt avgjørelse iht. Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-2001-4046.
Bortfall av rettsvern etter 5 år
Hvis det er over 5 år siden utleggsforretningen ble tinglyst, kan tinglysingsmyndigheten av eget tiltak slette den etter foreldelsesfristen
i tinglysingsloven § 30 eller borettslagsloven § 6-14. Send oss gjerne en påminnelse. Les mer om bortfall av rettsvern etter lovbestemte tidsfrister.