Tinglysing i fast eiendom

Fagartikler

Kontaktinformasjon

Tinglysingstelefonen

32 11 88 00 (08.00 - 14.00)

e-post: tinglysing@statkart.no

Telefaks fast eiendom 32 11 88 01

Telefaks borettslag 32 11 86 02

 

Nyhetsbrev

Påmeldingsskjema


Adresse fast eiendom:

Kartverket Tinglysing
3507 Hønefoss

 

Besøksadresse fast eiendom:

Kartverksveien 21, Hønefoss

Ekspedisjonstid kl 09:00 - 14:00

 

Adresse borettslagsandeler:

Kartverket Ullensvang

Tinglysing borettslag

5788 Kinsarvik 

Sletting av utlegg

[ Av: Torstein Gullbrå. Publisert: 14.12.10, oppdatert: 07.10.11 ]

Tinglyste utleggsforretninger skal som hovedregel slettes av panthaver, det vil si saksøker eller prosessfullmektig i utleggsforretningen.

Utleggsforretninger blir avholdt av namsmannen, eller av namsfogden i større byer, for å tvangsinndrive penger som en person skylder. Ofte vil utfallet i saken være at namsmannen beslutter å ta pant i en eiendom eller borettslagsandel som skyldneren eier.

Namsmyndighetene sender utleggsforretningen til tinglysing i grunnboken som en heftelse på den eiendommen eller borettslagsandelen som det er tatt utlegg i. Vi i Statens kartverk har ikke myndighet til å overprøve namsmannens beslutning og tinglyser utleggspant slik namsmyndigheten har besluttet, uansett om skyldneren har grunnbokshjemmel til eiendommen eller ikke.

Hvem kan slette en tinglyst utleggsforretning?
Som hovedregel er det bare den som har en tinglyst rettighet som kan be om å få rettigheten slettet fra grunnboken. Dette står i tinglysingsloven § 32. Den som har fått en panterett ved en utleggsforretning blir betegnet som saksøker, og saksøkeren vil i mange tilfeller være representert ved en prosessfullmektig. Det er disse to som kan kreve utleggsforretningen slettet fra grunnboken.

Saksøkeren eller prosessfullmektigen har plikt til å slette utlegget fra grunnboken når retten etter utlegget har falt bort. Dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-27. Plikten gjelder uavhengig av bortfallsgrunnen, det vil si både når pengekravet er fullt betalt, når utlegget blir omgjort etter beslutning fra namsmyndighetene eller andre bortfallsgrunner.

Hvordan slette?
For å slette en utleggsforretning må saksøker eller prosessfullmektig sende inn en slettebegjæring til tinglysingsmyndighetene via ordinær postgang.

Slettebegjæringen kan skrives på:

  • den tinglyste utleggsforretningen i original eller kopi, eller
  • bekreftelsesbrevet fra Statens Innkrevingssentral (ved elektronisk tinglyste utleggsforretninger), eller
  • i et eget brev som må inneholde dokumentnummer og tinglyst dato på det dokumentet som ønskes slettet, og en angivelse av hvilken eiendom (gårds- og bruksnummer) eller borettslagsandel (organisasjons- og andelsnummer) utlegget er tinglyst på.

Slettebegjæringen må være signert av saksøker eller prosessfullmektig, og det må legges ved en tinglysingsgjenpart.

Kan namsmannen slette?
I noen tilfeller kan eller vil ikke saksøker oppfylle sin plikt til å slette et utlegg. Namsmannen kan da i særlige tilfeller beslutte å oppheve en utleggsforretning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28. En slik formell beslutning må dokumenteres med en utskrift av namsboken som viser at saksbehandlingsreglene i loven er fulgt. Klagefristen på en måned fra beslutningstidspunktet må være utløpt før namsmannen kan sende beslutningen til tinglysingsmyndigheten for sletting av utlegget. Vi fører med andre ord en ytre kontroll på at det er truffet en formelt korrekt avgjørelse iht. Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-2001-4046.

Bortfall av rettsvern etter 5 år
Hvis det er over 5 år siden utleggsforretningen ble tinglyst, kan tinglysingsmyndigheten av eget tiltak slette den etter foreldelsesfristen i tinglysingsloven § 30 eller borettslagsloven § 6-14. Send oss gjerne en påminnelse. Les mer om bortfall av rettsvern etter lovbestemte tidsfrister.