Det var budskapet da Hydrographic Commission on Antarctica (HCA) inviterte til møte i den sørafrikanske småbyen Simon’s Town
i forrige uke. Rundt møtebordet satt 27 deltakere fra 13 sjøkartverk, samt representanter for Det internasjonale hydrografiske
byrå og fire interesseorganisasjoner.
I tre dager diskuterte de hvordan de sammen kan intensivere og effektivisere sjøkartleggingen i Antarktis – og ifølge leder
Lynn Kolbeinson (bildet) i kartproduksjonsseksjonen i Statens kartverk Sjø, er koordinering et viktig stikkord her:
– Det er viktig at data som samles inn deles med andre sjøkartverk. Siden alt i Antarktis er basert på frivillighet, er
god koordinering avgjørende for mer effektiv kartlegging, slår hun fast.
 |
Avklare ansvar
Medlemmene i HCA møtes en gang i året, men dette var første gang Kolbeinson deltok på et slikt møte. Kommisjonen har ansvaret
for å koordinere sjømåling og kartutgivelser over Antarktis, og den skal dessuten:
- Fremme teknisk samarbeid innen sjømåling, kartproduksjon og nautisk informasjon i regionen.
- Tilrettelegge for utveksling av informasjon.
- Identifisere behov for sjømåling og kartutgivelser.
Den skal i tillegg stimulere medlemmer, assosierte medlemmer og observatører til økt hydrografisk aktivitet i Antarktis, i
tråd med Konsultative møter under Antarktistraktaten (Antarctic Treaty Consultative Meeting, ATCM).
Den internasjonale hydrografiske organisasjon har levert en rapport til ATCM, og i den ble det sagt at ATCM burde identifisere
hvem som har ansvaret for å kartlegge de ulike områdene i Antarktis. Organisasjonen er nemlig bekymret for at den labre framdriften
på kartleggingssiden skyldes usikkerheten rundt dette ansvaret.
Å avklare ansvar har derimot vist seg å være enklere sagt enn gjort – og Den internasjonale skipsfartorganisasjonen har heller
ikke vært villig til å ta tak i Antarktis-saker.
 |
”Gap” skal fylles
Under møtet ble det uansett lagt fram en kortsiktig og en langsiktig liste med prioriterte områder for sjømåling. ”Gap” i
ulike internasjonale (INT) kart skal identifiseres, slik at man vet hvilke områder som skal prioriteres først. Oversikten
som ble presentert gjaldt bare Den antarktiske halvøy, men på sikt skal det også settes opp en tilsvarende oversikt over den
andre siden av Antarktis.
– Det er også viktig at arbeid ikke dupliseres. Det finnes eksempler på at det er flere kart over det samme området. Produsenter
av INT-kart ble henstilt om å sjekke opp at de beste dataene inngår i INT-kartet. Problemet er ofte å få oversikt over hva
som finnes og få tilgang til data, legger Kolbeinson til.
– Hvorfor er det viktig å effektivisere kartlegginsarbeidet i Antarktis?
– Det er en god del cruisetrafikk i området, men siden området er såpass dårlig kartlagt, betyr det en økt fare for grunnstøtinger.
Hurtigruten hadde blant annet en grunnstøting i Antarktis i fjor. Kartleggingsarbeidet er også viktig for at vi skal sikre
oss god informasjon over sårbare naturområder. 60 av planlagte 102 INT-kart over Antarktis er produsert, men det er enorme
områder som gjenstår å sjømåle, sier hun.
RENC-diskusjon
Tilgjengeliggjøring av data var også et tema som ble tatt opp på møtet. Det ble foreslått at land som påtar seg produksjonsansvar
for INT-kart i Antarktis implisitt bør tilgjengeliggjøre data via regionale koordineringssenter for elektroniske sjøkart,
såkalte RENCer. Forslaget bunner i at det ikke er enkeltnasjoner som har ansvaret for sjømåling i Antarktis – det basert på
frivillighet.
Tilgjengeliggjøring av data skal diskuteres videre på neste HCA-møte, men kommisjonen ble foreløpig enig om at prinsippene
som er utformet av World Wide Electronic Database Committee skal følges, ved at de som produserer INT-kart over farvannene
rundt Antarktis også skal produsere korresponderende elektroniske sjøkart – og at disse skal gjøres tilgjengelige gjennom
RENCer.