Fra 1. januar 2011 overtar Statens kartverk eneretten til formidling av egne data og tjenester etter Norsk Eiendomsinformasjon as (NE). Dette innebærer blant annet at vi selv skal sørge for å distribuere informasjon fra grunnboken til alle forhandlere.
Skal sikre lik tilgang
Kartverkets oppdrag fra departementet er å sikre at alle forhandlere får lik tilgang til grunnboken.
Dette er en krevende oppgave, og det er naturlig at forhandlere og marked stiller spørsmål ved hvordan vi ser for oss å løse
denne oppgaven.
For Kartverket er det viktig å understreke at vi skal være åpne og forutsigbare overfor alle forhandlere. Vi sitter ikke med
alle svarene, men jobber aktivt for at dette skal løse seg på god måte.
Informasjonstjenester fra 2011
Fra 2011 vil vi tilby informasjonstjenester fra grunnboken via et såkalt API med standard tjenester. Siden vi selv utvikler
disse informasjonstjenestene kan alle forhandlere være sikre på at informasjonen er kvalitetssikret og korrekt.
Ingen kopi av grunnboken
Noen forhandlere har uttrykt ønske om å få en kopi av grunnboken, slik at de kan distribuere fra denne. Dette blir ikke aktuelt
i første omgang. Det er heller ingen forhandlere som per i dag har tilgang på en slik løsning fra NE, så dette medfører ingen
praktisk endring fra tidligere.
Det er to årsaker til at vi foreløpig ikke ønsker å distribuere kopier av grunnboken:
1. Må sikre kvaliteten
Grunnboken er noe av ”nerven” i det norske systemet for finansiering av eiendom, og skal ivareta mange viktige formål:
• skape notoritet
• etablere rettsvern
• være troverdig
• gjøre opplysningene offentlig tilgjengelig
• ivareta kontrollhensyn knyttet til offentlig reguleringslovgivning
Det stilles store krav til at informasjon som lagres og distribueres fra grunnboken er helt riktig. Feil kan medføre store
konsekvenser og påføre enkeltpersoner, selskaper og finansinstitusjoner store tap.
Sannsynligheten for at feil kan oppstå øker med antall kopier av grunnboken, og foreløpig tror vi risikoen er for stor.
2. Juridiske spørsmål
Distribusjon av kopier av grunnboken reiser også en rekke juridiske spørsmål, både når det gjelder personvern og tilsynsansvar.
Dette må vi bruke tid på å avklare.
Viser det seg at det er nødvendig å vurdere regulatoriske forhold, så vil dette være en tidkrevende og usikker prosess i seg selv.
Hva skjer videre?
I første omgang lager Kartverket et såkalt API. Det er et grensesnitt mellom dataprogrammer og brukes til å utveksle informasjon.
I praksis, og litt forenklet, kan vi si at dette lar forhandlernes datamaskiner sende en forespørsel til Kartverkets datamaskiner om å få oversendt for eksempel en panteattest fra grunnboka.
Panteattest vil være er en av mange slike informasjonstjenester som kan bestilles på denne måten.
Alle informasjonstjenester hentes da fra den samme grunnboka, og det er enklere å sikre kvaliteten på det som sendes ut.
Vil finne de konkrete behovene
Vi er klar over at dette ikke vil dekke alle behovene forhandlerne har. Vi oppretter derfor en arbeidsgruppe som skal se
nærmere på de konkrete behovene.
Arbeidsgruppen skal ta hensyn til kvalitetsmessige og regulatoriske forhold og foreslå for kartverksledelsen hvordan behovene kan dekkes på en best mulig måte.
Dersom det viser seg at forhandlernes behov bare kan løses ved å distribuere kopier av grunnboken, vil vi likevel måtte forholde oss til gjeldende regler.
Arbeidsgruppen må derfor også anbefale hvordan det kan gjøres.
Matrikkelen
Vi er kjent med at det er flere kopier av matrikkelen. Det er lite som tyder på at avveiningene vi diskuterer i forbindelse
med grunnboken kan få betydninger for disse kopiene. Vi tror heller ikke dette vil berøre kommunenes kopier av egne data.