Servitutt er en begrenset rett til faktisk rådighet over fast eiendom.

En servitutt kan enten gi rett til en viss bruk (som for eksempel veirett eller beiterett) eller den kan forby eieren av den tjenende eiendom retten til å utøve visse typer av faktisk rådighet over den faste eiendom (for eksempel byggeforbud og villaklausul). Retten kan enten tilhøre en annen fast eiendom (reell servitutt) eller en person (personlig servitutt).

Dersom en servitutt skal tinglyses, må det klart fremgå hvem som skal være rettighetshaver. Det er også viktig at rettighetens omfang/rekkevidde fremgår klart av servituttens innhold, se erklæringer.

Rettsreglene om servitutter finnes i lov av 29. november 1968 om særlege råderettar over framand eigedom.