 |
| Foto: DN/Kristin S. Karlsen |
Barn og unge beveger seg høyt og lavt – og kjenner nærmiljøet sitt bedre enn de aller fleste. Gode nærmiljøer er viktig for at barn og unge skal kunne utfolde seg på en naturlig måte.
Samtidig blir det stadig tettere mellom husene og når det planlegges ny byggevirksomhet skjer det ofte at barn og unges behov taper, i forhold til de voksnes interesser.
Med loven i hånd
Den nye plan- og bygningsloven, som ble innført i 2009, setter større krav til medvirkning fra barn og unge. Ved hjelp av et nettbasert verktøy – Barnetråkk – har barn mulighet for å registrere områder de liker, misliker eller ønsker å forandre:
• Hvor beveger de seg i hverdagen?
• Hvor går skoleveien og fritidsveien?
• Hvilke steder de er spesielt glad i?
• Hvilke områder opplever de som problematiske?
• Hvilke forslag til endringer har de?
Ved å samle og systematisere disse innspillene kan beslutningstakerne få verdifulle innspill før de fatter ulike vedtak.
 |
| Lars Inge Arnevik |
Verktøyet er utviklet i samarbeid mellom Norsk Form og Statens kartverk og inngår som en del av nettstedet kartiskolen.no, et større pedagogisk verktøy for skolene.
Fra papir til nett
Registrering av barnas nærmiljø er ikke noe nytt. Metoden har vært i bruk i arealplanleggingen siden 1993, men det var først
i 2006 at den kom i en digital form som gjorde at barna selv kunne registrere sine barnetråkk.
– Vi laget en karttjeneste der barna kan registrere disse barnetråkkene rett i et digitalt kart, sier Lars Inge Arnevik fra
Statens kartverk.
Han er ansvarlig for portalen kartiskolen.no og tror en slik tjeneste kan være med på å øke de unges innflytelse.
– Barn skal bli hørt når det gjelder planlegging, og da er dette et verktøy som gir de mulighet til å komme med innspill når
det for eksempel skal rulleres på kommuneplaner eller lignende, forklarer Arnevik.
Nylig ble det lansert en oppdatert veileder som skal gjøre det enklere å ta i bruk verktøyet for å registrere barnetråkkene.
[Tomas Rolland]