Panteboka er et arkivsystem for gjenparter og avskrifter av tinglyste dokumenter.

Da tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble gitt, ble det bestemt at det til hver fast eiendom i domssognet skulle opprettes et aktomslag, hvor man samlet gjenparter av alle dokumenter som ble tinglyst på vedkommende eiendom. Senere ble gjenparter eller avskrifter av tinglyste dokumenter samlet i pantebøker for hele embetsdistriktet. Bøkene deles i to kategorier: en pantebok for hjemmelsdokumenter og andre dokumenter av varig betydning, og en pantebok for dokumenter av tidsbegrenset betydning f.eks. pantedokumenter. Dokumenter som finnes i annet offisielt arkiv, blir ikke arkivert i panteboka, eksempelvis skifteattester eller domsprotokoller. I dag blir gjenpartene skannet elektronisk. Kopier av gjenpartene kan bestilles.

De fleste pantebøkene står lagret i Statens kartverk sitt arkiv, men mye er også arkivert hos statsarkivene. Pantebøkene frem til og med 1950 er avlevert til statsarkivene. Noen tingretter har i tillegg avlevert enkelte dokumenter helt fram til begynnelsen av 70-tallet. Dersom man ønsker kopi av et dokument som er avlevert et statsarkiv, kan man undersøke om dokumentet er tilgjengelig digitalt i Digitalarkivet. Dersom man ikke finner dokumentene i digitalarkivet bør man ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn. Dette er opplysninger som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument ved manuell bestilling.

Les mer om bestilling av kopier fra Statens kartverk
Kontaktinformasjon til Statsarkivene