Norge digitalt-sekretariatet
v/Statens kartverk
3507 HØNEFOSS
Tlf. 32 11 81 00
post@norgedigitalt.no

 

Bakgrunn og bruksområder

Det finnes i dag ikke et nasjonalt tilbud for å vise datasett om drikkevann/vannforsyning på kart. Å etablere kartdata kan bidra til å visualisere sammenhenger som kun kartframstilling kan gi. Dette vil bl.a. gi planleggere og politikere bedre grunnlag for å treffe beslutninger som beskytter drikkevannskildene.

Det finnes i dag ikke tilfredsstillende geodata for vannforsyning. Ledningskartverk finnes i mange kommuner. Men viktig arealrelatert informasjon foreligger ofte ikke, selv om ulike lover og forskrifter krever at kommunene kjenner hvilke vannforsyningsinteresser som finnes på ulike lokaliteter.

Forskrift av 1.1.1995 om vannforsyning og drikkevann m.m. pålegger vannverkseier "å legge frem de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndighetene skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift". Videre plikter vannverkseier "å gi de opplysninger som kreves om næringsmiddelforhold og andre helsemessige forhold til sentrale myndigheters vannverksregistre". Av sentrale registre på dette området er det pr. år 2001 Vannverksregisteret, som administreres av Folkehelseinstituttet, som benyttes av sentrale myndigheter (Sosial- og helsedepartementet, Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), Statens helsetilsyn). I tillegg til dette registeret har alle næringsmiddeltilsyn egen oversikt over alle godkjenningspliktige vannforsyningsanlegg mhp drikkevann. SNT vurderer å innhente drikkevannsdata fra disse lokale registrene. SNT stiller også krav om innrapportering av næringsmiddelrelevant informasjon fra de lokale næringsmiddeltilsyn.


Eksempel på hvordan ulike datasett om vannforsyning kan kombineres i et temakart. Her vises vannforsyningsinformasjon sammen med innsjø og elv fra grunnkartet. De viktige dataene om beskyttelsessoner og nedbørfelt omkring drikkevannskilder er med. Kommunene må selv skaffe mye av dataene i hovedtema Vannforsyning.

Arealis legger i hovedtema Vannforsyning opp til å mobilisere og håndtere informasjon som ulike etater etterspør i kommuner og fylkesetater, særlig informasjon som er viktig ved arealforvaltning. For å oppnå tilfredsstillende kvalitet og sikkerhet på vannforsyningen er det ofte nødvendig å hindre uønsket aktivitet i vannkildenes nedbørfelt. Kart og egenskapsdata vil dessuten være nødvendig ved

• Søknad om godkjenning etter drikkevannsforskriften
• Diverse planarbeid i andre sektorer
• Utslippstillatelser etter forurensningsloven
• Forsvarlig anleggsarbeid i nedbørfelt
• Samlet oversikt i beredskapssituasjoner

Det er vesentlig både å få med eksisterende og planlagte vannforsyningskilder, - bl.a. fordi kildene med nedbørfelt må sikres for ettertiden.

Tematisk struktur for hovedtema Vannforsyning

Arealis har delt hovedtema Vannforsyning i to
- tema Vannkilde som innbefatter vannkilden, formelle restriksjonssoner omkring kildene og nedbørfelt/ tilsigsområde omkring kilden.
- tema Vannverk som inkluderer selve forsyningsområdet og ulike former for tekniske installasjoner for inntak, behandling og distribusjon av vann.

Hovedtema Vannforsyning er inndelt i to ulike tema. Figuren viser også hvilke datasett som er spesifisert i Arealis.

Kartdata og egenskaper

Private og offentlige vannverk, fagetater o.a. skal bidra med data. Data skal hentes fra eksisterende baser der slike finnes. Men det vil være nødvendig med etablering av nye originaldata for en del datasett og for kommuner som har kommet kort i dette arbeidet.

Kommunene må selv mobilisere geometridataene for alle datasett definert under dette hovedtemaet i Arealis. Dette gjelder bl.a. lokalisering og avgrensing av nedbørfelt, vannkilder, områder med restriksjoner og anlegg av ulike typer. Restriksjonsområder knyttet til drikkevann markeres ofte i kommuneplanene. Vannverkseier vil kunne ha en del data. Ingen statlige etater har gode oversikter over plasseringen av slike objekter. Men flere etater har noe informasjon
- NVE har informasjon om nedbørfeltgrenser
- Statens kartverk har databaser om vann og elver som danner grensene til ulike vannkilder
- NGU har informasjon om grunnvannsbrønner, men data blir holdt tilbake fordi stedfestingskvaliteten er for dårlig.


Kommunen vil måtte få fram informasjon om lokalisering av vannkilder, anlegg og grenser for beskyttelsessoner mm. En del av disse opplysningene har enkel geometri, som her objekter med punkt og kun få anlegg innenfor kommunen. Det vil for en del av datasettene være mer krevende å framskaffe egenskaper (tabellinformasjon) om ulike forhold knyttet til punktet/objektet.

Når det gjelder egenskaper som skal kobles til kartdataene må mye informasjon mobiliseres fra lokale etater. Etaten Folkehelseinstituttet har laget et opplegg for eksport av informasjon til egenskapstabeller. Men ettersom Folkehelseinstituttet ikke har ambisjon om at vannverksregisteret skal inneholde informasjon om alle vannverk, kun dem av en viss størrelse, så vil det være nødvendig med supplerende informasjon om små anlegg fra kommunen. Vannverkene i dette sentrale registeret skal håndtere mer enn 20 husstander og/eller mer enn100 personer. Behandlingsanlegg som kun forsyner forsvaret er ikke registrert i Vannverksregisteret. Annen egenskapsinformasjon kan bli samlet inn fra teknisk etat i kommunene, fra vannverkseiere og de lokale næringsmiddeltilsyn.

De enkelte Arealis datasett-spesifikasjoner angir viktig kildemateriale og hvordan en kan etablere datasettene.

Annet materiale om vannforsyning i Arealis

Det finnes ikke mye materiale direkte om vannforsyning i andre hovedtema i Arealis. Men noe relevant informasjon finnes trolig om restriksjonsområder og behandlinganlegg i datasettene Komplan arealbruk og Komplan restriksjoner. I datasett Jordarter - løsmasser i hovedtema Natur får en tilleggsopplysninger om ulike løsmassers egnethet til grunnvannsuttak. I datasett Vanningsanlegg i hovedtema Landbruk kartfestes områder som har utbygget anlegg for kunstig vanning av innmark.

Mange andre datasett vil være relevante ved planlegging og forvaltning av vannforsyning, særlig kommuneplaner, fiskeritema og de mange datasett om forurensningskilder, avløpssystem mv som vil komme i hovedtema Forurensning, samt opplysninger om folketall som gis i datasett Demografi på grunnkretsnivå.

Grunnlaget for standarder og spesifikasjoner

Arealis har de siste årene arbeidet med spesifikasjon av datasett, der det har vært samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), Arealis fylkesprosjekter og enkeltkommuner. Noen eksisterende SOSI-standarder er benyttet, men mesteparten av informasjonen i datasettene trenger nye standarder, fordi det mangler nasjonale standarder på feltet. Forslaget til standarder som benyttes i Arealis bygger i stor grad på informasjon som ligger i Vannverksregisteret hos Folkehelseinstituttet. De lokale næringsmiddeltilsyn har også rutiner for innsamling av informasjon om vannforsyning. Arealis-spesifikasjonene er unge, og det kan forventes en del endringer etter at en har vunnet erfaring ved utprøving i kommunene.

Tidligere har det vært definert informasjon om drikkevann i tidligere hovedtema Beredskap i Arealis. En har valgt å ta all informasjon om vannforsyning ut og plassere dette i et nytt hovedtema Vannforsyning.