|
|
|
Kontaktinformasjon
Norge digitalt-sekretariatet
|
Hovedtema Samfunnssikkerhet
Bakgrunn og bruksområder
Hovedtema Samfunnssikkerhet i Arealis omfatter tema som viser risiko og sårbarhet i samfunnet. Kommunene er ansvarlige for at foretas risikovurderinger i forbindelse med arealplanlegging. Dette er sist presisert i Forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005. Fylkesmannen kan fremme innsigelse mot planer der sikkerhet ikke er vurdert. I forslaget til ny planlov (NOU 2003:14) presiseres planmyndighetens ansvar for å påse at risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet.  Figur 1: Eksempel på et faresonekart for stein- og snøskred, der røde områder kan være utsatt for ras. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet. Ved hjelp av denne metoden kartlegges hvilke risiki og faremomenter som finnes og hvor sårbare vi er for svikt i samfunnsfunksjoner som f.eks. vannforsyning, elektrisitetsforsyning og telekommunikasjon. Dersom risiko og sårbarhetsanalysen konkluderer med at risikoen for en uønsket hendelse er stor eller at konsekvensene kan bli alvorlige, bør det settes i verk tiltak.
Bruk av GIS-datasettene skal også kunne hjelpe beredskapsavdelingene hos Fylkesmannen å vurdere innkomne arealplaner og gjøre det lettere for aktørene å komme fram til gode løsninger uten at beredskapsavdelingene må benytte innsigelsesrett. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et koordinerende ansvar for samfunnssikkerhet i planlegging og Arealis Samfunnssikkerhet. Veilederen "GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging" beskriver Arealisdatasettene nærmere. Tematisk struktur for hovedtema SamfunnssikkerhetNaturrisiko inneholder datasett om risiko ut fra naturgitte forhold, som flom og skred. Virksomhetsrisiko viser risiko ut fra menneskeskapte forhold, som hvor det lagres, brukes og transporteres farlige stoffer, som kan eksplodere eller gi risiko for brann eller akutt forurensing med fare for liv og helse. Det er ønskelig å kunne vise sårbare objekter i samme kartbilde som risikoobjektene. Dette kan være bygninger med personer med stort behov for hjelp i en krisesituasjon, som sykehus og barne-hager, det kan være spesielt sårbar natur eller fredete kulturminner, eller det kan være viktige samfunnsfunksjoner. Infrastruktur som havner, flyplasser, dammer, kraftledninger m.v. er både sårbare objekter og risiko-objekter, delvis også beredskapsressurser og er derfor plassert som eget tema. For temaet Beredskap foreslås foreløpig noen datasett som kan være av betydning for planlegging. Datasettet ROS-analyse viser hvor det er gjort detaljerte ROS-analyser. 
Figur 2: Hovedtema Samfunnssikkerhet er under utvikling, og det er en del datasett som ikke er definert i detalj. I figuren over viser de lysegrønne boksene datasett som ikke er ferdig spesifisert, men som det er ønskelig blir standardisert i fremtiden. Data foreligger ofte. Rosa bokser viser til andre Arealis hovedtema. Hvite bokser med stiplet ramme viser til uttegning basert på grunnkartdata, matrikkelen eller andre kartdata kodet etter SOSI-standarden. Arealisdatasett ikke definert. De enkelte temaene i hovedtema SamfunnssikkerhetNaturrisiko Fareområder kvikkleireskred. Data leveres fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Østlandet og Trøndelag er kartlagt. Kartlegging pågår i Nord-Norge. Dataene inneholder en risikoklassifisering. Fareområder stein- og snøskred. Dataene viser områder der det kan være fare for stein- og snøskred i og i nærheten av bebygde områder. Løsneområdene er kartlagt ut fra terrengets helningsvinkler, og skredenes rekkevidde er modellert matematisk og supplert med lokalkunnskap og befaringer i felt. Ved planer om utbygging må det gjøres mer detaljerte geotekniske undersøkelser. Dataene leveres fra NGU. Annen naturrisiko. Datasettet benyttes til lokal kartlegging av områder med naturgitt risiko som ikke passer med definerte Arealisdatasett eller sosi-spesifikasjoner. Naturrisikotema som ikke har Arealisspesifikasjoner Historiske skred. NGU leverer data som viser kjente skred som har forårsaket skade på mennesker, materiell, skog eller dyrka mark, registrert som punkt . Spesifikasjoner kom i SOSI 4.0 i 2006. Flomsoner. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) leverer flomsonekart som viser hvilke områder som oversvømmes ved flommer med seks gjentaksintervall, fra 10 til 500 år . NVE kartlegger de arealene hvor flomskadepotensialet er størst. Totalt 1100 km elvestrekning var fullført i 2007. Stormflo. Det foreligger ikke nasjonale data som viser områder berørt av stormflo (ekstremvannstand i sjø). Statens kartverk Sjø har data for tidevannsnivåer. Polygoner for områder som blir oversvømt, etableres best i en terrengmodell. I områder med store vindbølger kan disse i kombinasjon med stormflo gi store skader, og det er ønskelig å ta med slike områder. Det vil ofte måtte bli erfaringsdata. Hvis data om disse temaene skal etableres lokalt, kan man benytte spesifikasjonen for Annen naturrisiko. Virksomhetsrisiko BE_anlegg. Dataene viser anlegg som lagrer og/eller bruker farlig stoff som definert i Brann- og eksplosjonsvernloven, hovedsakelig olje- og gassanlegg. DSB har etablert slike data for prosjekt¬områder og vil forsøke å levere data på forespørsel til kommuner som vil benytte dem aktivt i ROS-analyse eller saksbehandling. Datasettet skal ha tilgangsbegrensning og ikke legges ut på internett. Alle bedrifter i datasettet har tillatelse til lagring/bruk av brann/¬eksplosjonsfarlig stoff ut fra forutsetningene på stedet da tillatelsen ble gitt. Hvis det i tillatelsen er angitt sikringsfelt som går ut over bedriftens område, er dette med i kartdataene. Hvis det er planer om å etablere ny virksomhet eller bebyggelse i bedriftens nærområde, kan dette øke konsekvensene hvis det skjer større ulykker hos bedriften. Ved slike planer bør det derfor gjøres nye ROS-vurderinger. BE_sikkerhetsfelt. Dataene viser områder med begrensninger på aktivitet pga. risiko for eksplosjon eller eksplosjonsartet brann. DSB har etablert slike data for prosjekt¬områder og vil forsøke å levere data på forespørsel til kommuner som vil benytte dem aktivt i ROS-analyse eller saksbehandling. Datasettet skal ha tilgangsbegrensning og ikke legges ut på internett. Det skal i utgangspunktet ikke bygges i sikkerhetsfeltet. Hvis det er planer om slik bygging, må DSB kontaktes for å vurdere saken. Brannfareområder. Datasettet brukes til å vise områder der det må tas spesielle hensyn i forhold til brannfare. DSB har data fra en kartlegging av verneverdig tett trehusbebyggelse. Lokalt kan det gjøres kartlegging ut fra helt andre kriterier. Kommunen må selv gi retningslinjer for tolking av dataene. Det må vises aktsomhet hvis det planlegges å plassere virksomhet som utgjør fare for å starte brann i eller i nærheten av et brannfareområde. Et mulig krav kan være at alle byggesaker som gjelder nybygg eller ombygging i området må forelegges brannvesenet for uttalelse. Transport av farlig gods. Data om hvilke typer og hvor mye farlig gods som fraktes på veiene kan ses i forhold til lokalisering av sårbare objekter i nærheten. Sannsynligheten for ulykker er normalt svært liten, men strekninger med mange trafikkulykker kan ha forhøyet sannsynlighet. DSB har grove data for hovedveinettet fra en undersøkelse i 2002. Annen virksomhetsrisiko. Datasettet benyttes til å legge inn kartdata om områder med menneskeskapt risiko som ikke passer med definerte Arealisdatasett eller sosi-spesifikasjoner. Dette kan være bedrifter som lagrer eller håndterer andre farlige stoffer enn de som ligger under Brann- og eksplosjonsvernloven. Eller det kan være virksomheter som utgjør spesielt aktuelle mål for tung kriminalitet eller terror. Virksomhetsrisikotema som ikke har Arealisspesifikasjoner Dambruddsberegninger. Dambruddskart viser områder som kan bli oversvømt ved dambrudd. Dameierne skal gjøre dambruddsberegninger for alle dammer i fareklasse 2 og 3 (jfr. forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg). Resultatene skal sendes til NVE og til berørte parter representert ved lokale redningsmyndigheter. Dambruddskart finnes på papir og etter hvert også digitalt. Digitale kartdata er under oppbygging hos NVE. Til dette arbeidet er ferdigstilt, kan det foreligge data hos dameierne som NVE ikke har, i hvert fall i form av papirkart. Sannsynligheten for dambrudd er så liten at den vanligvis ikke behøver å tas hensyn til ved arealplan¬legging, men kommunene bør vurdere evakueringsbehov og spesielt viktig infrastruktur. Utbygging innenfor en dam¬bruddssone kan imidlertid utløse større krav til demningens sikkerhet, og dameier skal derfor varsles om planlagt utbygging. Sårbare objekter Andre Arealis hovedtema vil inneholde informasjon om sårbare objekter som bør synliggjøres i et GIS-system sammen med mulige risikofaktorer. Arealis formidler de viktigste av disse dataene. Se også data om infrastruktur. Hovedtema Kulturminner: Objekter som er fredet etter Lov om kulturminner eller vernet gjennom Plan- og bygningsloven, er det spesielt viktig å få fram. Men også andre kulturminner kan ha stor betydning lokalt. Data om fredete objekter leveres fra Riksantikvaren. Hovedtema Natur: Områder som er fredet etter Naturvernloven, står i en særstilling. En rekke andre datasett kan vise viktige naturområder, som Foreslåtte verneområder og Prioriterte naturtyper. Direktoratet for naturforvaltning leverer bl.a. naturvernområdene. Hovedtema Befolkning: Datasettet gir befolkningsdata på grunnkretsnivå, levert fra Statisktisk sentralbyrå. Dette kan være interessant for grovere analyser. Andre befolkningsdata: En del kommuner har befolkningsdata på adressenivå, som muliggjør detaljerte analyser. Uttegning av viktige bygninger: Viktige bygninger kan tegnes med symboler basert på kodene for bygningstype. Dataene kan være FKB-data eller et uttrekk av bygningspunkter fra matrikkelen. Det kan lages ulike grupperinger, som kan være av interesse i forskjellige sammenhenger: - bygninger med personer som trenger hjelp i en krisesituasjon, for eksempel institusjoner for barn, gamle og syke - bygninger der mange mennesker samles, som forsamlingslokaler, store skoler og institusjoner - bygninger med viktige offentlige tekniske installasjoner - bygninger for medier og kommunikasjon - bygninger for offentlig administrasjon - bygninger som er trafikknutepunkt For noen av disse bygningstypene vil matrikkelen/FKB gi et godt utvalg, mens for andre får man med mange forskjellige bygninger som ikke alle er av interesse i sammenheng med samfunnssikkerhet. Uttegning basert på bygningstype er en enkel måte å synliggjøre disse objektene, og dataene bygger på en kilde som blir ajourholdt kontinuerlig. Hvis man ønsker å etablere egne datasett med sårbare objekter, benyttes spesifikasjonen for Andre sårbare objekter. Områder sårbare for oljesøl. Gjennom MOB-kartlegging kategoriseres slike områder ut fra deres sårbarhet. Slik klassifikasjon finnes også i MRDB- Marin Ressurs Database, som er en base bygget opp for beredskap i kystsonen. Sistnevnte base er eid av oljeselskapene og SFT, men har fram til nå vært lite tilgjengelig for fylkesmannsembetene. Infrastruktur Infrastrukturen er en viktig del av vanlige grunnkartdata og kodes etter SOSI-standarden. I arbeidet med Samfunnssikkerhet kan vi lage GIS-presentasjoner som framhever viktige deler av infrastrukturen etter behov. Det er foreløpig definert få Arealisdatasett. Hvis man ønsker å knytte tilleggsinformasjon til kartobjektene, benyttes egenskapen ..INFORMASJON til fritekst. Havn og Havneområder: Kystverket har en landsdekkende base for fiskerihavner og arbeider med oppbygging av en base for andre havner. Arealis har en datasettspesifikasjon for Havn som omfatter flere egenskaper enn Kystverket etablerer. Spesifikasjonen for Havneområder benyttes hvis man ønsker å kartlegge detaljert ulike deler av en havn. Hovedtema Kyst/fiskeri: Farleder. Data er tilgjengelig for nedlasting fra Arealis og som WMS-tjeneste fra Kystverket (se Havner). Hovedtema Vannforsyning: Det finnes foreløpig lite data, men i løpet av 2006 vil Mattilsynet etablere GIS-data for inntakspunkt for drikkevannsforsyning og vannbehandlingsanlegg. Nedslagsfeltet til overflatevann som er drikkevannskilder, er vist som båndlagt område i mange kommuneplaner, og dette er viktige områder å synliggjøre i en ROS-analyse. Veistrekninger og -punkt med stor ulykkesfare: Statens vegvesen har slike data, og kan kontaktes ang. leveranser. Ulykkesstrekninger kan bl.a. ses i forhold til transport av farlig gods. Det kan være aktuelt å vise data for kryss vei/jernbane. Data ligger som punkt i VBASE (PTEMA 7812), men disse bør kvalitetssikres. Hvis man ønsker tilleggsinformasjon om sikringstiltak, f.eks. kryss med bom eller lyssignal, må dette innhentes fra Jernbaneverket. Uttegning av trafikk-knutepunkt: Flyplass, jernbanestasjon, T-banestasjon og busstasjon. Bygninger tilknyttet disse kan tegnes ut basert på bygningstyper i matrikkelen. Flyplasser og jernbanestasjoner finnes bl.a. i N50 Kartdata. Uttegning av kraftledninger: Kraftledninger finnes i FKB-data og N50 Kartdata, normalt av best kvalitet i FKB. Det kan være nødvendig å sjekke at dataene er ajour. NVE viser kraftledninger for hele landet i sin karttjeneste, se NVE Atlas . NVEs data er fra ulike kilder og er ofte mindre nøyaktige enn N50 Kartdata og FKB-data. Høyspentledninger utgjør en risiko i forhold til berøring av ledningene. Høyspentanlegg gir også opphav til magnetfelt, og forskningen konkluderer med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i bolig er over 0,4?T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav. Mer om elektromagnetiske felt fra kraftledninger i Strålevern hefte 22 Elektriske og magnetiske felt (www.nrpa.no, Velg Publikasjoner). Mer om krav til sikkerhet i Forskrift om elektriske forsyningsanlegg med Veiledning (www.dsb.no, Velg Elektriske anlegg og utstyr). Beregning av sikkerhetsavstander er komplisert og avhenger av strømstyrken og den fysiske utformingen av anlegget på stedet. Det anbefales derfor å ta kontakt med den lokale netteier hvis det er planer om utbygging i nærheten av høyspentledninger. Magnetfeltet kan være forhøyet i avstander inntil 50 m fra linjer opp til 22 kV, 150 m fra linjer på 33–132 kV og 200 m fra linjer på 300-400 kV, så disse avstandene kan brukes som grove anslag for når man bør kontakte netteier. Uttegning av broer og tunneler: Broer og tunneler er sårbare deler av veinettet. Broer kan være spesielt utsatt i forbindelse med flom og skred. Brann og ulykker i tunneler kan ha store konsekvenser. Broer og tunneler kan enklest framheves i en GIS-presentasjon ved å bruke egne farger og linjebredder, basert på et utvalg i VBASE på egenskapen ..MEDIUM (L=bro, U=tunnel). Uttegning av hovednett gass: Kommunen kan få data, evt. kart, fra eier av rørledningene. Hvis data må digitaliseres, benyttes objekttypen PetroleumsRørledning, LTEMA 6652. Det må vurderes om data bør skjermes. Beredskap Det er definert to datasett som viser hvilke områder brannvesen og ambulanse kan nå ved utrykning innenfor visse tidsintervaller. Det finnes ikke nasjonale data. For brannvesen er det i forskrift fastsatt krav til utrykningstid. Dataene kan benyttes til å belyse sammenhengen mellom utbygging av tettsteder, næringsområder og institusjoner og lokalisering/dimensjonering av brannvesen og ambulansetjeneste. ROS-analyser Datasettet viser områder hvor det er gjort ROS-analyser eller andre undersøkelser vedr. sikkerheten ved arealer i kommunen. Det er ønskelig å knytte rapporter og andre resultater fra analysene til kartfiguren, slik at de kan åpnes fra GIS-systemet. I det minste bør det ligge referanser til slike. Kildemateriale om Samfunnssikkerhet
Nettsider |
Redaksjon:
Norge digitalt-sekretariatet v/ Statens kartverk. Kontaktinformasjon: Norge digitalt, 3507 Hønefoss.