Bakgrunn og bruksområder
Friluftsliv og rekreasjon har lang tradisjon i Norge. I de senere tiår har vi sett et stadig sterkere press på områder som
benyttes av allmennheten til friluftsliv. Delvis skyldes dette press fra arealbasert næringsaktivitet, men i tillegg ser vi
at hyttebygging og turisme også setter rammer for allmennhetens bruk. For å sikre befolkningen tilgang til rekreasjonsområder
på lang sikt er det derfor viktig å presentere informasjon om de viktigste interesseområdene for friluftsliv innen den enkelte
kommune.
I Arealis søker vi å vise viktige områder for friluftsliv, både "fjerntliggende" områder ved fjellet, i skogen eller langs
kysten, men også nærturområder - områder som folk benytter omkring der de bor.
Tematisk struktur for hovedtema Rekreasjon
Hovedtema Rekreasjon er inndelt i seks ulike tema. Figuren viser også hvilke datasett som er spesifisert i Arealis.
De enkelte temaene i hovedtema Rekreasjon
Temaet Friluftsområder viser viktige friluftsområder, både områder sikret med statlige midler, områder sikret med hjemmel
i Plan- og bygningsloven og andre viktige områder. Gjennom dette temaet får en fram både områdene som ressurs, tilrettelegging
for bruk og de restriksjoner som er knyttet til områdene.
Turområder omfatter områder som i kommuneplanens arealdel angis som landbruks-, natur- og friluftsområder. Disse områdene
deles inn i nærturområder, dagsturområder, vassdragsområder og andre turområder.
Stier, løyper og turmål inneholder merka og umerka stier og skiløyper, lysløyper, natur- og kulturstier og skiltede sykkelruter.
Dataene kan ha varierende nøyaktighet, detaljering og fullstendighet etter hvilke kilder kommunen velger å benytte. I mange
tilfeller samarbeider kommunene med frivillige organisasjoner for å få tilgang til digitale data om stier fra o-kart, turkart
o.l.
Ulike typer idrettsanlegg markeres i tema idrett, så som fotballbaner, idrettshaller, hoppbakker, slalåmbakker, O-kart etc.
De fleste tema legges inn som punkt, men det er ønskelig at større anlegg markeres med deres rette utbredelse. Kommunen skal
sammenholde sine opplysninger om idrettsanlegg med det sentrale Idrettsanleggsregisteret som hver fylkeskommune håndterer.
Fylkesregistrene er deler av det nasjonale Idrettsanleggsregisteret (KRISS).
Flere Arealis fylkesprosjekter har ønsket å få definert datasett om barns bruk av områder og veier, fordi det er behov for
tydelige presentasjoner av dette som del av arealplanleggingen i kommunene. Dette kan være et viktig bidrag som del av oppfølgingen
av Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (RPR).
Kartet viser barns lekeområder sommer (rød) og vinter (gul). Farlige sykkelveier markeres (røde). Snarveier utenom ordinære
veier markeres også (blå).
De to datasettene Barnelek og Barneveg foreligger med foreløpig spesifikasjon basert på metodeutvikling i Vestfold. Dataene
er basert på barns egne nedtegninger av skoleveger, snarveger og lekeområder.
Fiskekortområder og områder for småviltjakt er spesifisert fordi de ønskes som egne datasett i Arealis fra noen kommuner og
fylkesetater.
Planlagte endringer i tema som håndteres i Arealis
DNs Naturbase revideres i 2003, og Arealis-spesifikasjonene vil følge disse endringene. Endringene kommer i datasettene Friluftsområder
DN Naturbase og Friluftsområder Kommunale.
Det arbeides med nye datasett som skal erstatte Turområder LNF. Det blir trolig tre datasett for usikra friluftslivsområder:
Friluftslivsområder i byer og tettsteder, By- og tettstedsnære friluftslivsområder og Store friluftslivsområder.
Det arbeides med en ny egenskapsstruktur for stier og løyper med nye objekttyper, både i SOSI og Arealis.
Barnelek og Barneveg vil få flere egenskaper, for å tilpasses veilederen for metoden Barnetråkk.
Det gjøres et utviklingsarbeid for å dekke behovet for kartlegging av friluftslivets interesser innenfor byer og tettsteder.
Dette vil trolig føre til at det defineres noen nye datasett under hovedtemaet, og at det kommer inn noen nye egenskaper i
eksisterende datasett.
For Turmål og Parkeringsplasser vil det komme en mulighet for fritekst beskrivelse.
Kartdata og egenskaper
Datasett om friluftsliv er først og fremst data som den enkelte kommune må framskaffe, men også DN/ miljøvernavdelinger, fylkeskommuner,
andre offentlige etater og frivillige organisasjoner kan bidra med kildemateriale.
Annet materiale om rekreasjon i Arealis
Natur- og kulturkvaliteter kommer fram i ulike datasett under hovedtemaene Natur og Kulturminner, bl.a. interessante geologiske
forekomster, verneområder, fredete bygninger mv.
Grunnlaget for standarder og spesifikasjoner
Foreliggende spesifikasjoner bygger i liten grad på SOSI. SOSI har en del objekter som er definert som sti osv, men det mangler
en helhetlig gjennomgang av temaet. Dermed mangler også viktige objekter og egenskaper i standarden. Arbeid med revisjon er
startet.
