Bakgrunn og bruksområder
Hovedtema Landbruk i Arealis skal få fram hvilke områder som er viktige for landbruket, og hvilket potensiale ulike områder
har for plantevekst. Både skogbruks- og jordbruksverdier skal framkomme. Jordbruksinformasjon er godt dekket, men Arealis
har lite data om skogbruksressurser. Skogbruk og utmarksbruk er aktuelle tema for arealplanleggere, og det er et mål å få
fram bedre presentasjoner av disse tema i Arealis etter hvert.
Kommunenes landbrukskontor/ landbruksfaglige miljø har ansvar på lokalt nivå. Lokalt er også skogeierlag aktive brukere, og
etablerer også mange typer GIS-datasett. Fylkesmannens landbruksavdeling er en aktiv bruker på regionalt nivå. Datasettene
i Arealis formidler i stor grad generell informasjon, mens grunneiere og fylkesmannen ofte har tilgang til mer detaljert informasjon.
Landbruksfaglige data er viktige for å ta vare på produksjonsgrunnlaget. Videre representerer landbruket viktige næringsinteresser,
og data om landbruk benyttes derfor av mange lokale og regionale etater i ulike typer forvaltnings-, saksbehandlings- og planarbeid.
Se kapittel 7 i Arealis veiledningsmateriell for mer omtale av bruken av slike data. Reindrift behandles som et eget hovedtema
(
se dette).
Tematisk struktur for hovedtema Landbruk
Hovedtema Landbruk er inndelt i seks ulike tema. Figuren viser hvilke datasett som er spesifisert i Arealis.
De enkelte temaene i hovedtema Landbruk
Temainndelingen er relativt detaljert. Kun ett datasett finnes for hver av de ulike temaene. Flere av datasettene har flere
typer egenskaper og kan tegnes ut som flere ulike temakart. Markslag viser overordnede ressurspotensiale i form av hvilket
vekst- og dyrkingsgrunnlag som finnes på ulike arealer. Datasettene Jordsmonn og Vanningsanlegg viser begge egnethet for dyrking,
den første kun med grunnlag i jordsmonn og helningsfaktorer, den andre basert på forbedret egnethet som følge av kunstig vanning.
Datasettet Vernskog viser områder med restriksjoner på drift av skog eller grensene for slike områder.
Verdiklassifiseringen bygger på datasettene Bonitet, Jordsmonn og Vanningsanlegg. Kriteriene for klassifiseringen er fastsatt
etter gjeldende nasjonale retningslinjer for forvaltning av landbruksarealer. Metoden er ikke godt beskrevet for områder som
mangler et eller flere av disse datasettene, eller områder med forhold svært forskjellig fra Vestfold. Det skal derfor arbeides
videre med dette slik at datasettet kan etableres i hele landet.
Kart og egenskaper
NIJOS etablerer et digitalt markslagskart (DMK) som dekker landet opp til skoggrensa. Bonitetskartene er avledet av disse.
Jordsmonndata i Arealis bygger på data fra kartlegging utført av NIJOS. Data finnes for viktige jordbruksområder i landet,
særlig på Østlandet og i Trøndelag. Kartleggingen foregår i M 1:5000. Datasettene Utmarksbeite og Vernskog etableres av landbruksavdelingene
hos Fylkesmannen, som oftest i samarbeid med kommunene.
<IMG src="filestore/Eksempel_bonitet.gif" ALT="Eksempelkart Bonitet">
Bonitetetskartene viser ulikheter i arealbruk og produksjonspotensiale.
Mulige utvidelser av tema som håndteres i Arealis
Landbruksetater etablerer en rekke datasett som ulike fylkesprosjekter og kommuner har signalisert er aktuelle for Arealis.
Det har vært mest interesse for å behandle datasett som etableres i forbindelse med kommunale landbruksplaner, skogbruksplaner
og skogtakst, og hovedplan for skogsbilveier. Det har også blitt ytret ønske om at Arealis formidler datasett som grenser
for jord ute av drift, leiejord, elgvald, jordskifteområder (der det pågår jordskifteprosesser), og lokalisering av hvor sau
blir drept av rovdyr.
Deltagerne i fylkesprosjektene i Arealis har håndtert flere av disse dataene, men det foreligger ikke spesifikasjoner for
og sentrale avtaler om leveranse av slike data i dag. Arealis-sekretariatet vil vurdere mulighetene for utvidelser etter kontakt
med fylkesprosjektene og dialog med landbruksmyndigheter og kommuner.
Annet materiale om landbruk i Arealis
Mange av datasettene i Arealis vil være aktuelle for en bærekraftig forvaltning av skog og jord, både datasettene om vern,
biologisk mangfold, landskap mv. Opplysninger knyttet mer direkte opp mot produksjon og forvaltning av landbruksarealer vil
kunne finnes i datasett om løsmasser og kommuneplanens arealdel.
Grunnlaget for standarder og spesifikasjoner
Det har pågått landbrukskartlegging i mange ti-år og standardene for viktige landbruks-datasett er vel etablerte. Det foreligger
flere kapitler i SOSI som omhandler markslag, dyrkingsklasser og utmarksbeite. NIJOS er den sentrale etaten for standardisering
på dette feltet. Det er i stor grad eksisterende standarder i SOSI som danner grunnlag for Arealis datasett-spesifikasjoner.
Mindre endringer som gjøres i SOSI-standarden vil følges opp med endringer i Arealis-spesifikasjonene.
Det finnes ingen faggruppe i Arealis for hovedtema Landbruk. Utviklingen av Arealis datasett-spesifikasjoner har skjedd ved
direkte kontakt mellom NIJOS og Arealis-sekretariatet.
