Du er her: Hjem / Temadata / Kulturminner

Hovedtema Kulturminner

Bakgrunn og bruksområder

Kulturminner er i kulturminneloven av 1978 definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Definisjonen av kulturminner tar ikke hensyn til alder, vernestatus, utstrekning eller forfatning,

Et kulturminne kan være en steinalderboplass, en stavkirke fra middelalderen, arkeologiske rester fra bergdrift fra 1700-tallet, eller et kontorbygg eller en boligblokk fra vår egen tid. Det kan videre være hustufter, gravhauger, bygdeborger, fangstanlegg, vegfar, ruiner, hus, fabrikker, bruer, kanaler, tekniske installasjoner, samiske kulturminner, kulturminner under vann m.m. En lokalitet omtalt i sagn kan betegnes som et kulturminne, såvel som naturlige forekomster med kulturhistoriske assosiasjoner.

Kanskje i motsetning til alminnelig oppfatning er ikke et kulturminne pr. definisjon verneverdig, men mange kulturminner har såpass spesielle kulturhistoriske verdier knyttet til seg at det kan være ønskelig å verne dem for ettertiden. Det kan hende at et kulturminne er helt uinteressant i nasjonal sammenheng, men allikevel av meget stor betydning for det lokale samfunn.

Kulturminner eldre enn 1537 (dvs. fra før Reformasjonen) og samiske kulturminner mer enn 100 år gamle er idag automatisk fredet gjennom Kulturminneloven. Kulturminner fra nyere tid kan være vedtaksfredet gjennom den samme loven eller gis forskjellige former for vern gjennom plan- og bygningsloven, vedlikeholdsavtaler osv. Noen kulturminner vil kanskje aldri bli ansett som verneverdige.

På grunn av deres betydning i det fysiske miljøet er det viktig at kulturminner blir gjort synlige i vår tids geografiske informasjonssystemer, som benyttes bl.a. i arealplanleggingsarbeidet og i produksjon av temakart. Kulturminner må derfor kunne beskrives i strukturerte og standardiserte former, noe som vil gjøre det enkelt å ta dem med i kartdata og lignende digitaliserte systemer.

Arealis søker å lette tilgangen til kartfestet informasjon om kulturminner, kulturmiljøer og områder av interesse i kulturminneforvaltningen. Målet er å heve kunnskapsnivået om kulturminner blant planleggere, eiere og brukere av arealer og infrastruktur. Formidling av informasjon om vår kulturarv vil bli styrket. Økt bevissthet gir bedre vern. Gjennom innsyn og analyse kan ulike samfunnssektorer og organisasjoner benytte denne informasjonen.


Kartet viser SEFRAK bygninger tegnet etter vernestatus

Former for vern av kulturminner

Bortsett fra de automatisk fredete kulturminner er ikke kulturminner i utgangspunktet vernet. Deres verneverdi vil være et resultat av en faglig vurdering. Denne verneverdi vil gi grunnlag for hvilken vernestatus et kulturminne blir tildelt. Med hjemmel i kulturminneloven (kulml) (tidligere fornminneloven), plan- og bygningsloven (pbl) eller ved å inngå avtaler med eiere kan kulturminner vernes som bruksverdier, opplevelsesverdier, informasjons-kilder og vitenskapelig kildemateriale for fremtidige generasjoner.

I Arealis-datasettene er et kulturminnes vernestatus definert som en egenskap med en verdi som gjenspeiler den aktuelle verneklassifiseringen. Her følger en presisering av de ulike verneformene.

  • Automatisk fredete kulturminner
     Kulturminneloven §4 sier at alle kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. Samiske kulturminner eldre enn 100 år og kulturminner på Svalbard fra før 1946 er også automatisk fredet. Skipsfunn eldre enn 100 år eies av Staten når det ikke lenger er rimelig mulighet til å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier.
  • Sikringssone
     Rundt ett eller flere automatisk fredete kulturminner hører det i henhold til kulml § 6 en sikringssone for å beskytte kulturminnet mot skadelige inngrep. Hvis et slikt område ikke er spesielt definert, gjelder en 5 meters sikringssone ut fra kulturminnets ytterkant.
  • Vedtaksfredete kulturminner
     Riksantikvaren kan frede byggverk og anlegg (eller deler av dem) av nasjonal interesse fra etter 1537 etter vedtak i henhold til kulml §15 og § 19. En slik fredning kan omfatte både eksteriør og interiør.
  • Kulturmiljøer
     Kulturmiljøer kan fredes etter vedtak i henhold til kulml §20.
  • Midlertidig fredning på grunn av en igangsatt fredningssak
     Dersom et kulturminne eller - miljø av nasjonal interesse utsettes for en umiddelbar trussel om endring eller ødeleggelse, kan kulturminneforvaltningen (Riksantikvaren, fylkeskommunene eller Samisk kulturminneråd) treffe vedtak om midlertidig fredning etter kulml § 22.4 inntil spørsmålet om permanent fredning er avgjort. En midlertidig fredning skal alltid følges av en permanent fredningssak etter kulml §§ 15, 19 eller 20.
  • Kulturminner registrert i verneplan
     Riksantikvaren, den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene eller andre, som for eksempel større (gjerne statlige) grunneiere, kan utarbeide verneplaner. Kulturminner og kulturmiljøer som inngår i slike planer, kan vernes på ulike måter: Enten fredes med hjemmel i Kulturminneloven, bevares med hjemmel i plan- og bygningsloven, eller sikres gjennom avtale med grunneier. Det vil være sterke verneinteresser knyttet til slike kulturminner og kulturmiljøer.
  • Administrativt fredete kulturminner i statens eie
     Bygninger og anlegg i statens eie er oppført i Stortingsmelding nr. 10. Statlige bygninger har normalt ikke vært fredet gjennom lov. I stedet er det laget en liste over bygninger med høy verneverdi som skal behandles som om de var fredet etter Kulturminneloven.
  • Kulturminner beskyttet gjennom avtaler
     Kulturminneforvaltningen kan, i forbindelse med tildeling av tilskudd til kulturminner som ikke er fredet, inngå avtaler eller kontrakter med grunneierne om vern og vedlikehold/skjøtsel av verneverdige kulturminner. Slike kulturminner vil ikke være fredet, men det vil være knyttet sterke interesser til vern av slike kulturminner.
  • Kulturminner regulert til bevaring
     Kommuner har anledning til å verne kulturminner og områder med kulturminner gjennom kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Slik type vern omfatter kun utvendige arealer og bygningenes eksteriør. Enkelte kommuner er i ferd med å utarbeide kommunedelplaner for vern av kulturminner og områder med kulturminner.
  • "Gule lister"
     Byantikvaren i Oslo utgir en liste over verneverdige bygninger og anlegg i kommunen. Listen dekker både objekter som har formell vernestatus og objekter som er vurdert som bevaringsverdige av Byantikvaren.
  • Prognoser
     Gjennom en faglig vurdering av kulturhistoriske indisier i et område eller ved en sammenligning av disse med tilsvarende indisier andre steder, kan man sette opp sannsynlighetsprognoser for oppdagelse av verneverdige kulturminner. En slik prognose vil være av interesse i arealplanleggingsarbeid.

Tematisk struktur for hovedtema Kulturminner

Den tematiske inndelingen i Arealis skiller mellom kulturmiljø som er en gruppe av kulturminner som utgjør et miljø, enkeltstående kulturminner som bygninger, enkeltstående kulturminner som ikke er bygg, f.eks. fornminner som gravhauger, dyregraver mv, og til sist sikringssoner. De fire temaene har ulike datasett som skilles etter hvilken verneform kulturminnet har. Fredet angir vern etter kulturminneloven, vernet angir beskyttelse basert på plan- og bygningsloven (pbl), kategorien andre har ikke noen vernestatus, men her tas det med andre interessante kulturminner. Ut fra forvaltnings- og oppdateringshensyn har det også vært nødvendig at en opererer med ulike datasett fra ulike leverandører.
Hovedtema Kulturminner er inndelt i fire ulike tema. Figuren viser også hvilke datasett som er spesifisert i Arealis.

Temaene kan beskrives slik:

  • Et kulturmiljø er definert som et større eller mindre område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng og som derfor er av interesse i en kulturminnesammenheng (evt. vernesammenheng). Det kan dreie seg om en samling av bygninger eller andre kulturminner (f.eks. fornminner) som fysisk eller funksjonelt er knyttet til hverandre. Kulturmiljøer vil i datasettene som oftest forekomme som flater definert med en grense.
  • En bygning i denne sammenheng er definert som en stående intakt bygning med tak. Den vil forekomme som et punkt eller en flate definert med en grense. Ruiner plasseres i tema Kulturminner - ikke hus, uansett hvor mye av veggene som står igjen.
  • Et kulturminne - ikke hus kan forekomme som en flate definert med en grense, eller som et punkt, eller som en linje.
  • Et av temaene er sikringssoner. Sikringssoner rundt andre fredete kulturminner (vedtaksfredete) har individuell avgrensing, og utgjør derfor et eget datasett i Arealis. I tillegg har alle automatisk fredete kulturminner en 5 m bred sikringssone (beregnet fra minnets synlige ytterkant). Istedenfor å lage et eget datasett av disse sikringssonene, må vi informere brukerne om at de alltid finnes.

Kart og egenskaper - etablering og leveranser

Strukturert registrering av kulturminner er blitt gjennomført av en rekke instanser i kulturminne-forvaltningen og til diverse formål. De to viktigste prosjektene har vært innsamlingen av fornminnedata ved de 5 distriktsmuseene i forbindelse med produksjonen av det økonomiske kartverk (ØK-registrering) og den landsomfattende registreringen av etterreformatoriske hus (SEFRAK). Mange andre registre finnes sentralt hos Riksantikvaren og ved regionmuseene.

Data fra sentrale etater
Riksantikvaren (RA), Norsk Instutt for Kulturminneforskning (NIKU) og Statens kartverk arbeider med å tilrettelegge sine data slik at vi skal kunne få leveranser til Arealis av de viktigste temaene. I datasettoversikten er angitt registrerte leverandører. Ikke alle disse data kan leveres i dag. I det følgende gis derfor en del ekstra kommentarer vedrørende status for leveranse fra sentrale etater.

  • Kulturmiljø: Fredete kulturmiljø kan leveres fra Riksantikvaren, mens Andre kulturmiljø_RA ikke er aktuelt å levere foreløpig.
  • Kulturminner - bygning: Fredete bygninger er et datasett som kan hentes ut av matrikkelen, og det er utviklet en rapportfunksjon som gjør uttrekket. Andre SEFRAK-bygninger_RA vil også ligge i matrikkelen, avhengig av innleggingen i matrikkelen som utføres ved fylkeskartkontorene. Sjekk status i eget fylke. Det er utviklet en rapportfunksjon som gjør uttrekket fra matrikkelen. Begge disse datasettene leveres fra Kartverket.
  • Kulturminner - ikke bygning: For datasettet Fredete kulturminner (i stor grad "fornminner") leverer Riksantikvaren egenskapstabeller. Geometrien finnes delvis hos fylkeskartkontoret eller Arealis-sekretariatet. Det samme gjelder for andre kulturminner (nyere minner og funnsteder) som ikke har beskyttelse (vernet/fredet). NIKU har det faglige registeransvaret for Fornminneregisteret. Henvendelser om leveranser kan enten rettes via Riksantikvaren, som formidler forespørselen videre, eller direkte til NIKU.
  • Vedtaksfredete sikringssoner: Leveres fra Riksantikvaren

Kommunenes registreringer av kulturminner i Arealis
Datasettoversikten viser hvilke datasett som kommunene står ansvarlig for å utarbeide i Arealis. Kommunal registrering av kulturminner bør kun skje etter samråd med den enkelte fylkeskommunes kulturvern-avdeling. Kommunens registreringer faller i to hovedgrupper.

- Kulturminner sikret gjennom plan- og bygningsloven
Den første gruppen er kulturminner i form av områder og bygninger sikret gjennom plan- og bygningsloven, ofte de som er regulert til bevaring. Disse utgjør datasettene Kulturmiljø vernet, Kulturminne - bygning vernet og Kulturminne - ikke hus, vernet. Kilde for datasettene vil være kommune- og reguleringsplaner.

Merk at datasettene inneholder mulighet for å angi f.eks. reguleringsplan-nummer. Merk også at områder/bygninger som er planlagt sikret som kulturminner i kommuneplanen, blir med i dette datasettet. De skilles fra dem som allerede er vernet ved egenskapen AREALST.

- Andre kulturminner, som ikke er fredet/vernet
Den andre hovedgruppen som kommunene står ansvarlig for er 'ANDRE' kulturmiljøer, bygninger og kulturminner (se oversikten over datasett).

Kommunene vil vanligvis IKKE registrere følgende:
- Kulturminner som er fredet (leveres fra Riksantikvaren)
- Bygninger eldre enn 1900 (ligger i SEFRAK)
- Historisk hovedveinett (leveres av Vegkontoret)

Det kan være aktuelt å begrense seg til en eller flere av disse:
- Kulturminner av spesiell betydning i forhold til arealplanlegging
- Systematisering og tilgjengeliggjøring av registreringer som er gjort tidligere
- Registrering av enkelte typer kulturminner av spesiell interesse
- Registrering i enkelte områder innenfor kommunen

Kilder til informasjon kan være:
- Digitalisering og systematisering av tidligere innsamlet materiale
- Frivillig innsats ved lokale historielag eller andre
- Personer engasjert av kommunen

Mulige utvidelser av tema som håndteres i Arealis

Vegkontorene har et stort materiale om historiske hovedveger. Det vil bli spesifisert et eget datasett for disse seinere.

Mindre endringer i SOSI-standarden vil innarbeides i Arealis-spesifikasjonene etterhvert som de kommer.

Annet materiale om kulturminner i Arealis

De fleste former for kulturminneinformasjon er beskrevet i hovedtema Kulturminner. Men det finnes ulike former for kulturinformasjon også i en del andre datasett. Særlig gjelder dette data om kulturpåvirkede landskaper.
  • I datasettet Verdifulle kulturlandskap presenteres en samling kulturlandskapsområder som har blitt prioritert i en nasjonal kartlegging. Bakgrunnen for denne var både kulturhistoriske verdier og biologiske verdier, og ulike områder skilles etter hvilken verdi det knyttes til stedet.
  • Verneområder, både naturreservater og landskapsvernområder, kan være områder med spesielle kulturlandskap. I en del av disse foregår aktiv skjøtsel for å bevare kulturpreget. En finner informasjon om slike vernede områder i datasettet Naturvernområder.
  • Også i datasettet Prioriterte naturtyper kan en finne opplysninger om ulike kulturlandskapstyper. Både vernede områder og områder som mangler vern er presentert i dette datasettet.
  • I kommuneplaner og reguleringsplaner kan en finne områder regulert til kulturvern. Det er meningen at disse i tillegg skal ligger i hovedtema Kulturminner (kategori vernet etter pbl), da med kulturfaglige opplysninger knyttet til områdene.

Grunnlaget for standarder og spesifikasjoner

SOSI-standarden er utgangspunktet for Arealis-datasettene under hovedtema Kultur. Spesifikasjonene er utarbeidet av Riksantikvaren i samarbeid med Arealis-sekretariatet.
 
 
Redaksjon: Norge digitalt-sekretariatet v/ Statens kartverk. Kontaktinformasjon: Norge digitalt, 3507 Hønefoss.