Norge digitalt-sekretariatet
v/Statens kartverk
3507 HØNEFOSS
Tlf. 32 11 81 00
post@norgedigitalt.no

 

Internett gir nye muligheter for utveksling av geodata. Vi ønsker mindre bruk av  arbeids­kopier hos de enkelte brukerne og mer bruk av direkte tilgang til ajourførte data fra data­tilbyderen. Dette er mulig vha. standardiserte tjenester for geografisk informasjon. Web Map Server (WMS) er den første i rekken av slike tjenester. Man kan også benytte seg av flere slike tjenester samtidig for å dekke mer sammensatte behov. Disse tjenestene er leverandør­uavhengige, og kan benyttes i nettlesere uten installasjon av programvare (tynne klienter) eller i tyngre programvare med internettilgang (tykke klienter).

WMS bygger på en tjenerdel og en klientdel. Tjeneren mottar forespørsler fra klienten. Responsen fra serveren til klienten er et rasterbilde eller XML-dokument. Rasterbildet er definert som et kartlag. Kartlaget er en grafisk representasjon av dataene (for eksempel i png- eller jpeg-format), og ikke de reelle dataene.

En WMS-forespørsel kan inneholde et eller flere tema, geografiske parametere og  bildeparametere. Når slike forespørsler sendes til en rekke WMS-tjenere med  sammenfallende parametere for geografi og bilde, muliggjør dette sammenstilling av flere kartlag på klienten. Bildetransparens kan settes i forespørselen for å se underliggende kartlag.

 

 

Dette gjør det mulig å lage et bredt spekter av karttjenester som tilfredstiller individuelle behov, uten at data må tilrettelegges spesielt for hver løsning (se figuren under).

 

 

Fordelene i slike løsninger er udiskutable, men enkelte ulemper og forholdregler bør nevnes:

• Kartbilder bestående av kartlag fra flere tilbydere er en stor kartografisk utfordring å utforme.
• WMS tilbyr i dag et begrenset antall operasjoner som begrenser funksjonaliteten.
• En karttjeneste (klientapplikasjon) som er et aggregat av mange WMS-tjenester er svært sårbar overfor nedetid hos den enkelte tilbyder.