Norge digitalt-sekretariatet
v/Statens kartverk
3507 HØNEFOSS
Tlf. 32 11 81 00
post@norgedigitalt.no

 

 

Til grunn for arbeidet ligger europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (Inspire). Direktivet fokuserer på elektronisk deling av data mellom offentlige myndigheter for oppgaver som kan få virkninger for miljøet, men vil trolig ha betydning for elektronisk forvaltning generelt. Direktivet ble satt i kraft 15. mai 2007.

Direktivet har som utgangspunkt at geodata bør lagres, gjøres tilgjengelige og vedlikeholdes på det mest hensiktsmessige forvaltningsnivået. Geodata fra ulike kilder bør kunne kombineres på en konsistent måte, og deles mellom mange brukere og brukerapplikasjoner. Geodata som samles inn på ett myndighetsnivå, bør kunne stå til rådighet for myndigheter på andre nivåer. Direktivet skal bane vei for en gradvis harmonisering av geodata mellom medlemsstatene, men er ikke et program for innsamling av ny informasjon.

EU ser på Inspire som et viktig tiltak for å gjøre miljøinformasjon lettere tilgjengelig, og som en forutsetning for å lykkes med å følge opp miljøpolitikken og etablere tjenester for miljøovervåking og sikkerhet.

Norge har støttet arbeidet med direktivet. Komiteen for det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) har imidlertid ikke ferdigbehandlet direktivet. En beslutning om å ta direktivet inn i EØS-avtalen er derfor ikke fattet.

Geodatatjenester
Direktivet krever at medlemsstatene etablerer og opererer et nettverk av følgende geodatatjenester:

• Søketjenester. Tjenester som gjør det mulig å søke etter data og tjenester ut fra innholdet i de korresponderende metadata, og vise innholdet av metadata
• Visningstjenester. Tjenester som gjør det mulig å vise geodata, herunder tegnforklaring og relevante metadata
• Nedlastningstjenester. Tjenester som gjør det mulig å laste ned kopier av geodatasett eller deler av slike sett, eller få direkte tilgang til data når det er hensiktsmessig
• Transformasjonstjenester. Tjenester som gjør det mulig å transformere geodata for å oppnå interoperabilitet
• Påkallingstjenester. Tjenester som gjør det mulig å påkalle geodatatjenester
  

Tjenestene skal først og fremst være det praktiske grunnlaget for deling av data mellom offentlige myndigheter, men skal også være tilgjengelig for allmennheten. Tredjeparter som har geodata som omfattes av direktivet, skal ha mulighet for å gjøre egne data tilgjengelig via tjenestenettverket dersom de ønsker dette.

Arkitektur
Med en tjeneste forstås i denne sammenhengen en edb-kapasitet gjort tilgjengelig via Internett. Tjenestene er således ikke nødvendigvis å forstå som brukertilpassete applikasjoner. Utviklingen av slike applikasjoner ligger utenfor Inspire, bortsett fra at Kommisjonen skal operere en felles europeisk geoportal som gir tilgang til alle de nasjonale tjenestene.

Kommisjonens foreløpige forslag til tjenestearkitektur omfatter tillegg til de fem tjenestetypene som er definert i selve direktivet, også registertjenester, dvs. programaksessbare dataspesifikasjoner, objektkataloger, datamodeller, kodelister ol. Forslaget omfatter også et lag som kontrollerer brukeridentifikasjon og tilgangsrettigheter.

Tjenestene er foreslått definert som Internett-løsninger basert på åpne standarder, først og fremst geodatastandardene i ISO-serien 19100 og fra OGC ( Open Geospatial Consortium) . Arbeidet har så langt konsentrert seg om søketjenestene, visningstjenestene, nedlastingstjenestene og tjenester for koordinattransformasjon. Når det gjelder tjenester for skjematransformasjon (omforming av data fra en gitt datamodell til en annen modell) og påkallingstjenestene, er det fremdeles knyttet stor usikkerhet til hva slags tjenester dette faktisk skal bli. Til en viss grad gjelder dette også registertjenestene og tilgangskontrollen.

 

Geodata
Direktivet gjelder for offentlige geodata i elektronisk format. De ulike geodatatemaene som er omfattet, er listet i tre vedlegg til direktivet.

Vedlegg 1 - tema:

• Koordinatbasert referansesystem
• Geografiske rutenettsystemer
• Stedsnavn
• Administrative enheter
• Adresser
• Matrikkelenheter
• Transportnett
• Hydrografi
• Vernede områder
  

Vedlegg 2 - tema:

• Høyde
• Arealdekke
• Ortofoto
• Geologi
  

Vedlegg 3 - tema:

• Statistiske enheter
• Bygninger
• Jordarter
• Arealbruk
• Menneskers helse og sikkerhet
• Offentlige og allmennyttige tjenester
• Anlegg for miljøovervåking
• Produksjons- og industrianlegg
• Landbruks- og akvakulturanlegg
• Befolkningsfordeling – demografi
• Områder med særskilt forvaltning, restriksjoner eller bestemmelser, og rapporteringsenheter
• Naturrisikosoner
• Atmosfæriske forhold
• Meteorologiske forhold
• Oseanografiske forhold
• Sjøområder
• Biogeografiske områder
• Leveområder og biotoper
• Artsfordeling
• Energiressurser
• Mineralressurser
  

Interoperabilitet, dataharmonisering og datautveksling
Interoperabilitet blir vanligvis definert som evne til å kommunisere, kjøre programmer, eller overføre data mellom ulike funksjonelle enheter på en slik måte at brukeren ikke trenger spesiell kunnskap om disse enhetenes karakteristikk (etter EN ISO 19118 Geographic information - Encoding). Dette er i direktivet definert som muligheten til å sammenstille geodatasett, og få geodatatjenester til å samvirke, uten gjentatt manuell inngripen, slik at resultatet blir sammenhengende og merverdien til datasettene og tjenestene øker. Definisjonen i direktivet er i praksis sammenfallende med den generelle definisjonen så lenge definisjonen gjelder geodata og geodatatjenester.

Interoperabilitet er knyttet til tjenester og datasystemer. Standardisering og harmonisering av data gjør det lettere å oppnå interoperabilitet mellom tjenester og systemer.

En forutsetning for å oppnå interoperablitet er at de forskjellige datasettene i tilstrekkelig grad er harmonisert til hverandre, dvs. følger visse felles regler for struktur, identifisering og klassifisering mv.

Kommisjonen vil utarbeide individuelle spesifikasjoner for alle vedlegg 1, 2 og 3-temaene. Spesifikasjonene vil fastsette krav til harmonisering av data som skal utveksles mellom institusjoner i henhold til direktivet. Spesifikasjonene vil også være viktige for en mer presis avgrensing av det saklige virkeområdet for direktivet. Det er først når de endelige dataspesifikasjonene foreligger med detaljerte datamodeller at man vet konkret hvilke geodata som skal deles mellom myndighetene.

Organer som skal dele data og tjenester
Kravet om deling gjelder med henblikk på offentlige oppgaver som kan få virkninger for miljøet. Følgende virksomheter skal dele geodata og tjenester:

• statlig eller annen offentlig forvaltning, herunder offentlige rådgivende organ på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan
• andre rettssubjekter som utfører offentlige forvaltningsoppgaver i henhold til nasjonal lovgivning
  

Kravet om å dele data gjelder også overfor fellesskapsinstitusjoner og offentlige myndigheter i andre medlemsstater, og på gjensidige og like vilkår, organ etablert etter internasjonale avtaler som EU eller medlemsstatene er part i.

I utgangspunktet vil det være offentlige myndigheter på statlig nivå som er omfattet av direktivet. Datasett som innehas av eller oppbevares på vegne av offentlig myndighet som fungerer på det laveste forvaltningsnivået, er bare omfattet av direktivet når datasettene blir samlet inn eller spredt iht. nasjonale lover eller bestemmelser.

Mer detaljerte krav fastsettes i egne gjennomføringsbestemmelser
Kommisjonen skal gi utfyllende regler til direktivet i form av såkalte gjennomføringsbestemmelser. Det omfatter regler om:

• Metadata
• Interoperabilitet og harmonisering av data og tjenester
• Nettjenester
• Vilkår for fellesskapsinstitusjonenes tilgang til geodata og tjenester
• Overvåking av den geografiske infrastrukturen og rapportering om gjennomføringen av direktivet
  

De mer praktiske og tekniske sidene ved gjennomføringen av direktivet vil være avhengig av den endelige utformingen av disse bestemmelsene.

Gjennomføring av direktivet i Norge
Norge har så langt betraktet direktivet som relevant for EØS-avtalen. Direktivet er nært knyttet til miljøinformasjonsdirektivet, og føyer seg godt til gjeldende norsk politikk på geodataområdet. Blir direktivet en del av EØS-avtalen, må Norge følge opp direktivet etter den samme timeplanen som de andre europeiske landene. Det ligger godt til rette for å gjennomføre direktivet i Norge som en tilpasning og videreføring av Norge digitalt.

Kommunene har et lovbestemt ansvar for flere av datatemaene i direktivet. Det følger av plan- og bygningslovens bestemmelser om offentlig kartverk. Direktivet berører derfor også kommunene.