Innledning om eiendoms- og rettighetsregistrering
Eiendoms- og rettighetsregistrering er en viktig samfunnsfunksjon, og det er dette som muliggjør at fast eiendom kan sies å være ”levende kapital” som kan omsettes, pantsettes og også trygt investeres i. Den peruanske økonomen Hernando de Soto har synliggjort at de nærmere 30 landene i verden med best levestandard, er de samme landene som har et eiendoms- og rettighetsregistreringssystem, som ivaretar og sikrer alle innbyggere og samfunnslag sin eiendomsrett. Han hevder også at årsaken til at fattige land i verden ikke kommer ut av fattigdommen, uansett overføringer fra vesten, er den grunnleggende mangelen på eiendomsregistrering.
Norge er ett av de nærmere 30 land med en velfungerende eiendomsrett og velfungerende eiendomsregistrering. Her i landet består dette nå av matrikkelen og grunnboka (tinglysing i fast eiendom), da ved siden av nødvendige registre som folkeregister og enhetsregister.
Hva som er vedtatt
Den 9. februar 2007 ble det gjennom kongelig resolusjon gjort en delvis ikraftsetting av matrikkelloven, dette for å kunne begynne kommunevis konvertering fra GAB og DEK til matrikkelen (se mer om dette nedenfor).
I Statsråd 5. juni ble det vedtatt ”delvis ikraftsetting” av matrikkelloven fra 1. januar 2010. Fra dette tidspunktet vil da hele matrikkelloven, med unntak av §7, være trådd i kraft. Når det gjelder §7 er det sagt at denne tidligst skal tre i kraft 4 år etter at resten av matrikkelloven trer i kraft.
Matrikkelloven hjemler matrikkelen
Matrikkelloven er den loven som hjemler matrikkelen og fire av våre fem forskjellige typer eiendom (matrikkelenhetstyper)*, prosesser og saksbehandlingsregler knyttet til det å opprette, endre, sammenføye eller slette eiendommer i matrikkelen. Matrikkelen er også landets offisielle adresseregister, og matrikkelloven er landets ”adresseringslov”. Matrikkelen er også landets offisielle bygningsregister hvor bygningsinformasjon knyttet til prosesser etter plan- og bygningsloven registreres.
* Eierseksjon er èn av landets fem matrikkelenhetstyper, hjemmel for denne er eierseksjoneringsloven
Matrikkelloven erstatter delingsloven og signalloven
Matrikkelloven erstatter fra 1. januar 2010 delingsloven, som har hjemlet grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB), og kommunens eiendomskart (i praksis DEK). Informasjonen i GAB og DEK har for alle kommunene i landet, i perioden desember 2007 – april 2009, blitt konvertert over til matrikkelen. Med matrikkelen har vi derfor for første gang i landets historie fått ett eiendomskart for hele landet, noe som blant annet har medført at alle kommunegrensene for første gang er blitt samordnet.
Matrikkelloven erstatter også signalloven.
Matrikkelloven innfører nye ”eiendomstyper”
Med matrikkelloven innføres to nye matrikkelenhetstyper (”eiendomstyper”) i registreringssammenheng, og dette er jordsameie og anleggseiendom. Anleggseiendom er volumer (3D) over / under bakkenivå, eller ute i sjø. Mest typisk vil i første omgang sannsynligvis være parkeringskjellere og tunneler.
Matrikkelloven innfører nye og endrer eksisterende sakstyper, og skjerper kravene til gjennomføring av disse
Med matrikkelloven innføres også en ny sakstype knyttet til endringer av eiendom, og dette er arealoverføring. Det blir også innført endringer i eksisterende sakstyper, slik som grensejustering.
Det blir med matrikkelloven klarere tidsfrister for å gjennomføre rekvirerte saker, og det innføres at kommunen må tilbakebetale deler av gebyret om visse tidsfrister oversittes.
Matrikkel, matrikkellov og kompetansebehov
Matrikkelloven bygger videre på fagmiljøet som er blitt etablert med delingsloven og signalloven. Samtidig følger det andre og økte behov for kompetanse med matrikkelloven, om en sammenlikner med det som følger av delingsloven. Det er derfor viktig at alle som jobber med eller inn mot det matrikkelfaglige området setter seg inn i matrikkelloven, matrikkelen og tilhørende regelverk, slik som blant annet forskrifter, føringsinstruks for matrikkelen og adresseveileder.
Det er særlig kommunene som lokal matrikkelmyndighet og Statens kartverk som sentral matrikkelmyndighet, som skal i vareta det matrikkelfaglige området. For kommunene er det viktig å være klar over at også andre enn landmåler og de som fører i matrikkelen må sette seg inn i det nye lov- og regelverket, og det nye matrikkelsystemet. Typiske fagområder vil være de som utfører saksbehandling etter plan- og bygningslov og eierseksjonslov, der sakene enten kan føre til endringer i matrikkelen (for eksempel byggesak og delesak), eller hvor en forholder seg til informasjonen i matrikkelen. Et annet typisk fagområde vil være de som har mye kontakt med grunneiere og huseiere, for eksempel fordi de jobber på servicekontor. Men, det vil også være andre fagområder innen arealforvaltning o.s.v. som må besitte nødvendig kunnskap om matrikkelinformasjon og tilhørende regelverk, slik som regler knyttet til personvernet.
Ta kontakt
Hvis kommunene eller andre har spørsmål om matrikkelen og matrikkelloven, herunder om opplæring i regi av Statens kartverk, så ta kontakt med Statens kartverk, og da fortrinnsvis med matrikkelkontakten ved det fylkeskartkontoret dere har kontakt med.
Følg også med på våre internettsider, og vi anbefaler at det abonneres på vårt nyhetsbrev.
Viktige dokumenter knyttet til matrikkelloven: