Det som kalles ”matrikkelreformen” har kostet over 100 millioner kroner (utvikling av ny lov, nytt regelverk, utvikling av matrikkelsystemet, opplæring av alle landets kommuner m.m.). Når Storting og regjering har valgt å prioritere disse midlene til matrikkelreformen, så er det fordi de både mener matrikkelen med tilhørende lov-/regelverk er viktig, og at de forventer at kommunen og Statens kartverk (henholdsvis lokal og sentral matrikkelmyndighet) tar sine roller alvorlig, slik at matrikkelen utvikles og forvaltes så samfunnsnytten oppnås.
Det følger av matrikkelloven §3 bokstav a) og §4, at matrikkelen er landet sitt offisielle register over fast eiendom, og under dette bygninger, bosteder og adresser. Hva matrikkelen inneholder av informasjon er det oversikt over i matrikkelforskriften §3 (link til bestemmelsen - lovdata.no).
Matrikkelen – ett av landets tre basisregistre
Fra flere hold er det uttrykt behov for bedre kvalitet, bedre tilgjengelighet og mer kostnadseffektiv forvaltning av viktige, felles grunndata på personinformasjonsområdet i offentlig sektor. Blant annet med bakgrunn i det, besluttet Finansdepartementet og Fornyingsdepartementet å nedsette en arbeidsgruppe. Denne arbeidsgruppen la 13. juni 2007 frem rapporten ”Grunndata på personinformasjonsområdet”.
I denne rapporten definerer Statistisk sentralbyrå (SSB) at det er tre basisregistre som er sentrale for deres virksomhet. Dette er Enhetsregisteret (ER), Det sentrale folkeregisteret (DSF) og matrikkelen (d.v.s. GAB da rapporten ble skrevet, GAB er siden da konvertert over til matrikkelen).
SSB sier at de er helt avhengig av god kvalitet i disse registrene.
Noe av det som informasjon i matrikkelen benyttes til i den overordnede samfunnsplanleggingen, er å følge med på nydanning av eiendommer og byggeaktiviteten i landet, noe som er viktig informasjon knytt til å vurdere den økonomiske situasjonen (økende, minkende eller stabil aktivitet), og som blant annet er en indikator på aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen i årene fremover. Og også på hvordan privatpersoner oppfatter egen økonomi.
Matrikkelen – landets offisielle register for eiendom
Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Det vil si at det er gjennom matrikkelen at vi har en oversikt over eiendommer, eiendommers størrelse, utforming m.m. Det er også gjennom matrikkelen at nye eiendommer dannes.
Litt om funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok
Norge har to offisielle og nasjonale registre knytt til eiendom. I tillegg til matrikkelen (eiendomsregisteret), er dette grunnboka
(tinglysing) som gir rettsvern i fast eiendom. Veldig forenklet kan det sies at matrikkelen og matrikkelloven ivaretar det
offentligrettslige knytt til fast eiendom, og grunnboka og tinglysingsloven det privatrettslige knytt til samme eiendom. Ved
å knytte informasjon fra disse to registrene sammen, så nærmer vi oss det som kalles "et samlet eiendomsinformasjonssystem".
En slik samlet eiendomsinformasjon gir mange muligheter vi i det daglige tar for gitt, og derfor kanskje ikke tenker over
hvor stor nytte vi har.
Det er gjennom disse to registrene at eiendom blir pantbar og omsettbar (d.v.s. at disse to systemene muliggjør å utnytte
den verdien / "kapitalen" som fast eiendom faktisk representerer). Det er disse to registrene som gjør det mulig å bevise
sin eiendomsrett, slik at en kan få hjelp av ordensmakten eller domstolen om noen ikke respekterer annen manns eiendom. Og
det er dette igjen som muliggjør at den som eier eiendom kan investere i denne, uten å frykte for å bli jaget vekk av noen
"som er sterkere" (det er nemlig situasjonen for mange i mange andre land).
Matrikkelen – landets offisielle register for adresse
Adressering blir stadig viktigere, og et samlet Storting uttalte i forbindelse med behandling av matrikkelloven, at det må
etableres et ensartet adressesystem for hele landet.
Det er gjennom registrering i matrikkelen at adresser blir tilgjengelig, slik at disse blant annet kan tas i bruk av Folkeregisteret
slik at personer kan melde flytting til en konkret adresse. Det er også gjennom matrikkelen at adresser er tilknyttet et koordinat,
noe som gjør at for eksempel moderne, satellittbaserteløsninger i bil (navigasjonssystemer) kan benyttes både av uttrykningskjøretøyer,
varetransport, privatpersoner m.fl. til å finne raskt frem.
Matrikkelen – landets offisielle register for bygning
Ovenfor, under omtalen av basisregistre, er noe av funksjonen som bygningsregister omtalt. Det er gjennom matrikkelen at bygninger koordinatfestes, en informasjon som blant annet benyttes i turkart. Det vil si at et godt turkart, som i noen tilfeller kan gjøre at folk i uvær kan finne frem til nærmeste hytte og berge livet, er avhengig av en god matrikkel.
Matrikkelen – litt om matrikkelen sin rolle og status på informasjonen
Den beste kilden for å se nærmere på dette, er ot.prp. nr. 70 (2004-2005). Her heter det blant annet (kap. 8.6.3)
Nasjonalt system for eiendomsinformasjon - funksjonsdeling matrikkel og grunnbok - publisitet
”Departementet vil som utvalet framheve den sentrale rolla matrikkelen får som del av det samla eigedomsinformasjonssystemet i samfunnet.
Departementet støttar synet til utvalet om at matrikkelen bør opprettast på same nivå som grunnboka i eit nasjonalt system
for eigedomsinformasjon. For visse bruksområde vil det vere nødvendig å samanstille data frå desse registra med informasjon
frå andre databasar, for eksempel med kartdata om vegar, stadnamn osv., for å kunne presentere eit forståeleg kartbilete.
Prinsipielt er funksjonsdelinga mellom grunnboka og matrikkelen klar. Grunnboka skal vere eit reint rettsvernregister som
gir opplysningar om rettar og plikter knytte til matrikkeleiningar, mens matrikkelen skal gi faktiske opplysningar. I enkelte
tilfelle inneheld grunnboka opplysningar om arealdisponeringar slik som fredingsvedtak, offentlege arealplanar og offentlege
pålegg som gjeld bruk av grunn eller bygningar, men informasjonen er ikkje på nokon måte uttømmande. Slik registrering er
heller ikkje avgjerande for rettsverknaden av pålegg eller føresegner som er heimla direkte i lov. Registrering i grunnboka
kan likevel dekkje behovet for publisitet, slik at partane ikkje kan seie seg å vere i god tru.
Departementet er samd med utvalet i at det er viktig å etablere ei klarare funksjonsdeling mellom matrikkelen og grunnboka.
Til liks med utvalet meiner departementet at berre avtaler og andre dokument som krev det spesielle rettslege vernet som blir
gitt gjennom tinglysing, bør kunne tinglysast. Matrikkelen må på si side kunne tilfredsstille behovet for publisitet. I dette
ligg at aktørar som treng eigedomsinformasjon ikkje skal kunne vise til at dei har vore uvitande om opplysningar som på det
aktuelle tidspunktet faktisk var registrerte i matrikkelen. Ein måte å ettervise data på er å skaffe fram eit matrikkelbrev
som etter utskriftsdatoen gir grunnlag for framtidig dokumentasjon. For å sikre publisiteten bør opplysningar om offentlege
vedtak e.l. som gjeld grunn eller bygningar og som skal registrerast i matrikkelen, bli ført inn så snart vedtaket e.l. er
fatta.
I tillegg til grunnbok og matrikkel treng brukarane tilgang til opplysningar om gjeldande arealplanar, føresegner o.a. som
fastset korleis areala kan nyttast, jf. kapittel 8.2.3. Grunnbok, planbasar og matrikkel må spele saman slik at dei tre ledda til saman står fram for brukarane som eit heilskapt
eigedomsinformasjonssystem.
I sum skal eigedomsinformasjonssystemet innehalde dei opplysningane om eigedommar som offentlege styresmakter, næringslivet og enkeltpersonar treng for vanlege hendingar og transaksjonar som gjeld fast eigedom. Det gjeld m.a. data for byggjesaksbehandling, arealplanlegging, kommunale avgifter, eigedomsomsetning, lån mot pant i fast eigedom, diverse skatteformål og ulike statistikkar. Skal systemet fungere effektivt må brukarane kunne innrette seg etter dei opplysningane som er registrerte, utan at opplysningane må ytterlegare verifiserast verken av dataprodusenten eller databrukaren. Med unnatak for grunnboka, der truverde er innebygd i sjølve lovføresegnene, vil det ta tid før dette er oppnådd fullt ut, jf. kapittel 8.5.
Matrikkelen som offisielt register
Matrikkelen skal gi dei offisielle nemningane på matrikkeleiningar, bygningar, husvære og adresser. Dessutan vil opplysning om kva grunnkrins, valkrins og kyrkjesokn den enkelte adressa tilhøyrer bli gitt gjennom matrikkelen, m.a. for produksjon av valmanntal og manntal for val av sokneråd. I den samanhengen er nemnt at det vil vere rasjonelt og nyttig å la matrikkelen få funksjon som offisielt register over ulike typar krinsdata som grunnkrinsar, valkrinsar og kyrkjesokn. Krinsar som digitaliserte flater vil vere eit godt verktøy for effektivisering.
Departementet meiner at det på sikt vil kunne vere aktuelt at matrikkelen også skal gi att andre offisielt fastsette verdiar knytte til objekta, slike som:
Offisielt utrekna areal for bygningar og lokale, til bruk ved kjøp, sal o.a.
Om bygning er tillaten brukt som heilårsbustad eller som fritidsbustad
Om eigedommen skal reknast som landbrukseigedom etter føresegnene i jordlova
Om eigedommen har eit areal som er større enn konsesjonsgrensa på staden
Bygningsareal som blir lagt til grunn for utrekning av kommunale avgifter
Areal og andre opplysningar om bygning og grunn som blir lagt til grunn for kommunal eigedomsskatt
Grunngivinga for dette er at matrikkelen då betre vil oppfylle rolla som eit effektivt hjelpemiddel på mange bruksområde.
Matrikkelen som kryssreferanseregister
Nasjonale omsyn og behovet for samordning og rasjonell oppgåveløysing på tvers av statlege og kommunale sektorar tilseier at det er nødvendig å grunnfeste matrikkelen som det sentrale registeret for kryssreferansar i forhold til andre relevante register. Departementet støttar derfor synet til utvalet og fremjar forslag om at offentlege register som knyter opplysningar til matrikkeleiningar, bygningar, bustader eller offisielle adresser, skal nytte dei nemningane som er registrerte i matrikkelen.
Når det gjeld forholdet til sambruk av matrikkelen med andre register blir det også vist til kapittel 13.3.5.
Her er link til Ot.prp. nr. 70 (2004 – 2005) ”Om lov om eigedomsregistrering
Matrikkelen – en konfliktforebygger
Undersøkelser viser at vi i Norge har langt flere rettstvister knyttet til fast eiendom sine grenser enn for eksempel i Sverige. En av de rollene matrikkelen er tiltenkt, er å forebygge fremtidige grensekonflikter. Både ved at vi nå har et landsdekkende eiendomskart alle kan forholde seg til, og ved at matrikkelen som system og matrikkellovens saksbehandlingsregler skal sikre at informasjonen i matrikkelen har høy integritet og troverdighet. Og ikke minst ved at den enkelte eier / rettighetshaver skal være trygg på at informasjonen i matrikkelen ikke endres uten at de selv har tatt initiativet, eller i forbindelse med feilretting og lignende kommunen selv tar initiativ til, er blitt informert og involvert.
I og med informasjon i matrikkelen i stor grad kan bli lagt til grunn ved enkeltvedtak som gjelder folk sine rettigheter og plikter, så følger det også av arkivloven et krav om at det skal dokumenteres og arkiveres bakgrunnen for endringer i matrikkelinformasjonen. Dette dokumentasjonskravet er da også en del av konfliktforebyggingen.
Viktige dokumenter knyttet til matrikkelloven