(matrikkelloven § 22 fjerde ledd)
På opplæringssiden vår legger vi ut informasjon knyttet til selve opplæringsopplegget vi gjennomfører. Nedenfor går vi inn på regelverket for opplæringen, samt litt om bakgrunnen for dette regelverket.
I forskriftene til matrikkelloven er det § 5 med merknader som detaljerer regelverket knyttet til godkjenning av de som skal føre informasjon i matrikkelen:
§ 5 Godkjenning av person som skal føre matrikkelen
-
Person som skal føre opplysninger i matrikkelen, skal ha gjennomført Statens kartverks kurs i matrikkelføring. Dersom vedkommende ikke lenger skal føre opplysninger i matrikkelen, skal kommunen straks gi melding til Statens kartverk som skal trekke godkjenningen tilbake. Tilsvarende gjelder offentlige organer som fører opplysninger i matrikkelen med hjemmel i matrikkelloven § 22 tredje ledd.
-
Statens kartverk kan trekke tilbake godkjenning dersom godkjent person behandler matrikkelen i strid med regler i eller med hjemmel i matrikkelloven.
Til § 5 Krav til person som skal føre matrikkelen
- Den som skal føre opplysninger i matrikkelen skal være godkjent av Statens kartverk, jf. matrikkelloven § 22 fjerde ledd. Matrikkelloven § 22 sjuende ledd gir hjemmel for å gi nærmere regler om slik godkjenning. Godkjenning av person som skal føre opplysninger i matrikkelen,
forutsetter at vedkommende har gjennomført kurs i matrikkelføring. Statens kartverk utarbeider opplegget for kurset. Kurset
skal gi praktisk og teoretisk kunnskap om føring av matrikkelen, tilpasset de verktøy vedkommende bruker og de oppgaver vedkommende
skal løse. Det kan være aktuelt å avslutte kurset med en prøve.
- Krav til forhåndskunnskaper vil i utgangspunktet være knyttet til kjennskap til og praktisk erfaring i de aktuelle arbeidsoppgavene kurset omfatter. Gjennomføring av kurset er en forutsetning for tildeling av brukernavn og passord. Statens kartverk kan kreve at deltakere som er fraværende eller ikke har oppnådd tilstrekkelig forståelse for føring og bruk av matrikkelopplysninger, må gjennomgå tilleggsopplæring eller gjennomføre nytt kurs før brukernavn og passord kan tildeles.
Når personen slutter å føre opplysninger, f.eks. fordi vedkommende har sluttet i kommunen eller gått over til andre arbeidsoppgaver, skal godkjenningen, dvs. brukernavn og passord, trekkes tilbake. Statens kartverk avgjør om det er nødvendig med nytt kurs dersom vedkommende på nytt skal føre opplysninger i matrikkelen.
Statens kartverk kan trekke tilbake godkjenningen
Statens kartverk kan trekke tilbake godkjenningen dersom noen behandler matrikkelen i strid med regelverket, f.eks. behandler opplysninger i strid med taushetsreglene eller gjentatte ganger fører opplysninger i strid med reglene. Det er i utgangspunktet kommunens ansvar å ordne opp i slike forhold, men gjerne i samarbeid med Statens kartverk, f.eks. med kompetanseforbedrende tiltak. I andre tilfeller kan det være nødvendig for kommunen å sette vedkommende til andre arbeidsoppgaver. Statens kartverk kan trekke godkjenning tilbake etter egen avgjørelse dersom kommunen ikke ordner opp selv. Dette vil i så fall være et enkeltvedtak rettet mot kommunen.
Dette medfører at det er regler knyttet til den som kan føre informasjon i matrikkelen, noe som ikke var tilfelle for føring av informasjon i GAB og DEK (registrene som erstattes av matrikkelen). Dette har særlig sin bakgrunn i den rolle og status matrikkelen og matrikkelinformasjon har i det norske samfunnet. I forabeidene til matrikkelloven (ot.prp. nr. 70 (2004 - 2005) kap. 33.3 heter det: "Overgangen til matrikkelen vil medføre nye rutinar og nytt EDB-system. Arbeidet med å halde GAB og DEK oppdatert får ein meir offisiell status." Til dette kan nevnes at matrikkelen regnes som ett av landets tre basisregistre. Videre at dette er et register hvor det forvaltes informasjon som legges til grunn i saksbehandling knyttet til personers rettigheter og plikter. Og at matrikkelen også er tiltenkt en viktig rolle som konfliktforebygger knyttet til eiendomsforhold (les mer om matrikkelen sin samfunnsrolle, kommunenes rolle som lokal matrikkelmyndighet m.m. på våre sider om "Matrikkel og samfunnet").
Kvalitetshevende skille
Det er også viktig å være klar over at skillet mellom utføring av oppmålingsforretning med utarbeidelse av dokumentasjon på ene siden, og kontroll av og føring av denne informasjonen på andre siden er tenkt som et kvalitetshevende skille. Det vil si at den som fører i matrikkelen både skal og må sette krav til dokumentasjonen fra landmåler, jordskifterett, private parter eller andre som kommer med informasjon som skal / ønskes inn i matrikkelen. Dette "kvalitetshevende skillet" er innarbeidet i matrikkelforskriften, ved å synliggjøre krav til dokumentasjon fra landmåler, og at den som skal føre matrikkelen skal foreta kontroller.
Merk også at matrikkelloven i større grad enn tidligere integrerer oppretting av eiendom i eiendomsregisteret med oppretting av grunnboksblad for samme eiendom hos tinglysingsmyndigheten. Dette medfører at den som fører i matrikkelen i større grad enn tidligere også må vite om og forholde seg til regelverket knyttet til tinglysing (og tinglysingen må i større grad vite om og forholde seg til regelverket som gjelder for føring av eiendomsregisteret (matrikkelen)).
Statens kartverk vil hele tiden forsøke å forbedre sitt opplæringsopplegg, herunder med å spesialsy opplæringsopplegg knyttet til enkelte fagområder. For de som bare har tilgang (juridisk og teknisk) til å føre begrenset med informasjon i matrikkelen (f.eks. kulturminner), så er opplæringsopplegget begrenset i forhold til de som har tilgang til å føre all informasjon i matrikkelen (de som fører i kommunene).
Det er viktig å være klar over at den oppfølging Statens kartverk har av kommunene gjennom året, bl.a. med besøk ute i kommunene (gjennomføres av våre fylkeskartkontorer), er en viktig del av staten sitt opplegg for å sørge for at matrikkelen føres korrekt. Dette er også omtalt som en del av kompetanseopplegget knyttet til føring av matrikkelen, i nevnte kap. 33.2 i ot.prp. nr. 70 (2004 - 2005).