Formell hjemmelshaver i grunnboken
For å sikre at grunnboken er et rettslig troverdig rettsvernregister har tinglysingsloven og forskriften bestemmelser om både klarhet og form. Ett av kravene er at hjemmelshavere til eiendomsrett eller andre rettigheter skal identifiseres med fødselsnummer eller organisasjonsnummer, jf. tinglysingsforskriften § 4a. Kravet må tolkes i lys av at grunnboken skal gi opplysninger om hvilke rettigheter og forpliktelser som er tinglyst på en eiendom, samt hvem som er rettighetshavere til disse.

Vi legger derfor til grunn at bare subjekter som faktisk kan pådra seg rettigheter og plikter kan føres som hjemmelshaver i grunnboken. Selskaper eller enheter som er tildelt underorganisasjonsnummer, eller enheter som bare har et forvalteransvar, skal som klart utgangspunkt ikke registreres i grunnboken. For statlige eiendommer er det gitt et unntak ved at organet som er forvalter også skal opplyses, jf. tinglysingsforskriften § 4a tredje ledd.

Kravet om registrering av rettighets- og pliktsubjektet innebærer en viss omlegging i forhold til tidligere tinglysingspraksis. Omleggingen må sees i sammenheng med at eiendomsregisteret er forbedret ved innføring av matrikkelen, se nedenfor.

Eksempler på enheter som ikke skal registreres i grunnboken er:

• Enkeltpersonforetak
  Et enkeltpersonforetak er en organisasjonsform hvor én fysisk person står ansvarlig for en næringsvirksomhet. Enkeltpersonforetaket er ikke et selvstendig rettssubjekt. Det er den fysiske personen som pådrar seg rettigheter og plikter gjennom næringsvirksomheten. I grunnboken skal derfor personen, identifisert med fødselsnummer, registreres som hjemmelshaver.
   
• Kommunale foretak
  En kommune kan opprette kommunale foretak for å drifte eller forvalte en del av kommunens virksomhet, jf. kommuneloven kapittel 11. Kommunale foretak er likevel en del av kommunen, og ikke et selvstendig rettssubjekt. I grunnboken skal kommunen registreres som hjemmelshaver.
   
• Kirkelige fellesråd
  Kirkelige eiendommer eies av soknet, men forvaltes av de kirkelige fellesrådene, jf. kirkeloven §§ 17 og 18. Ved overføring av kirkelige eiendommer skal derfor soknet registreres som hjemmelshaver i grunnboken.

Kontaktinstans i matrikkelen
Matrikkelen inneholder faktiske opplysninger om en eiendom, og har i seg selv ikke opplysninger om eier- eller rettighetsforhold til en eiendom. Opplysninger om eierforhold hentes fra grunnboken og brukes ved kommunens korrespondanse om eiendommer, for eksempel ved utskriving av eiendomsskatt, nabovarsellister og lignende. Etter innføring av den nye matrikkelen er det nå mulig å registrere en egen kontaktinstans for eiendommer som kan avvike fra det formelle eierforholdet. Dette kan være praktisk i tilfeller der en instans har forvalteransvar for eiendommer, for eksempel kommunale foretak, jf. eksempelet ovenfor. Det er kommunene som fører matrikkelen, og henvendelser om innføring av kontaktinstans må rettes til plan- og bygningsetaten i den enkelte kommune.

Innsender av dokumenter til tinglysing
Tinglysingsmyndigheten krever også at den som sender inn dokumenter til tinglysing er identifisert med fødsels- eller organisasjonsnummer. Det sikrer at ferdig tinglyste dokumenter og fakturaer går tilbake til riktig adresse. Innsenderen kan gjerne være en forvalter, enkeltpersonforetak eller en underenhet. Vi oppfordrer til å gi tydelig informasjon om innsender (rekvirent) enten på tinglysingsblankettene eller i følgebrev. Les mer om identifikasjon av innsender.