Skjer det en større ulykke på svensk side av grensen som krever bistand fra norske redningstjenester, famler nødetaten i blinde. Riksgrensen setter en stopper for effektiv utveksling av geografisk informasjon, og kartet blir ubrukelig så fort grensen passeres.
|
|
| Eksempel på kartutsnitt fra norsk nødetat. Kart mangler på svensk side av riksgrens |
I oktober starter et to-årig prosjekt, avgrenset til grensetraktene i Trøndelag og Jämtland. Prosjektet skal sørge for at
svenske og norske redningstjenester har geografiske informasjon som gjør at de ser over landegrensene. Dermed får de bedre
forutsetninger for å redde liv og helse, samt begrense skader på miljø og økonomiske verdier.
Prosjektet skal blant annet sørge for at det etableres en ressursoversikt som viser plassering av brannstasjoner, politistasjoner og helsestasjoner. Oversikten skal vise bemanning, utstyr og utrykningstider.
Erfaringene skal deles
For å sikre at prosjektet ikke blir en lokal hendelse, men at også andre områder får nytte av dette, er sentrale myndigheter
representert i styringsgruppen – en fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Norge og en fra Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) i Sverige.
Startet med et forprosjekt
Grenseredningsrådet er et nettverk mellom ressurspersoner som arbeider med redningstjeneste, helse, beredskap og generell
samfunnssikkerhet på kommunalt og regionalt nivå i Jämtlands län, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker.
På oppdrag fra Grenseredningsrådet tok Länstyrelsen i Jämtland og fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag i 2007 initiativ til et møte, der Lantmäteriet (svenske kartverket) og Statens kartverk også deltok.
Partene ble da enige om å kjøre et forprosjekt for å se på mulighetene for å utveksle geografisk informasjon over riksgrensen.
Forprosjektet skulle:
- Finn frem til nødetatenes behov for geografisk informasjon på andre siden av riksgrensen (behovskartlegging).
- Presisere og begynne å løse utfordringer omkring samarbeidet.
- Ta fram beslutningsunderlag for å ta stilling til et eventuelt hovedprosjekt.
- Avgrensning av et eventuelt hovedprosjekt. Hele eller deler av grenseområdet mellom Sverige og Norge.
For å finne nødetatenes behov ble det lagt opp til aktiviteter for brukerne. Først gjennom et idéseminar og deretter en øving hvor behovene ble kartlagt.
Med bakgrunn i idéseminaret ble det satt opp et tidsbegrenset testmiljø. Svenske grunnkart og ortofoto ble sammenstilt med norske grunnkart og ortofoto. Etter behov ble temadata som luftfartshindre, metrologiske data, verneområder også videre hentet fra norske WMS-tjenester. Svenske veiadresser for et begrenset område og noen enkle fiktive datasett inngikk i testmiljøet.
I tillegg ble det kjørt øving med forskjellige senarioer, med deltakere fra svenske og norske nød- og beredskapsetater.
Største utfordringen
Avtale- og rettighetsspørsmål knyttet til geografisk informasjon viste seg å være en av de største utfordringene. Kartverkene
i Norden er nå i ferd med å lage en avtale om tilgang til data til beredskapsetater i en sone på 10 mil over grensen.
Med en slik avtale vil et av de største hindrene for utveksling være fjernet, noe som er svært positivt for planlegging og samordning av redningsinnsatsen i riksgrenseområdene i hele Norden.
Andre erfaringer:
- Vedlikehold av geografisk informasjon i begge land må mer i fokus. Feil data er enkelte ganger verre enn mangel på data. Det mest kritiske datasettet er transportnettverk.
- De offisielle referansesystemene i Norge og Sverige er omtrent like. Forskjellen er maksimum 10 centimeter og neglisjerbar for bruk innen krisehandtering.
- Forskjellig bruk av symboler skaper misforståelser på tvers av riksgrensa, men også mellom nødetatene i hvert enkelt land.
- Kompetansebygging og felles øvinger er viktig.
- Å ta i bruk rasterdata fra nabolandet er det enkleste og raskeste for å komme i gang. Begge landene har rasterkart fra oversiktsnivå ned til detaljnivå.
- Engasjerte deltakere fra beredskaps og nødetatene. De ser virkelig nytten av geografisk informasjon.
- Nødetatene, og da spesielt helse, har også bruk for geografisk informasjon i dagligdagse hendelser og ikke bare ved større ulykker.
Skal gi nødetatene rask ”førstehjelp”
Når hovedprosjektet starter opp i oktober vil det i første omgang handle om å tilgjengeliggjøre rasterdata, noe som vil gi nødetatene god ”førstehjelp”. Videre suppleres det med vektordata i henhold til INSPIRE-spesifikasjonene.
Planlegging, gjennomføring og analyser av øvelsene vil bli gjennomført i samarbeid med Midt Universitetet i Sverige og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det styrker gjennomføringen av øvelsene, da de innehar kompetanse på informatikk, pedagogikk, GIS, sosiologi og statistikk.
En viktig del av prosjektet vil også være å sikre at brukerne har etablert tilstrekkelig kompetanse og rutiner, slik at bruk og oppdatering vil fungerer også etter prosjektperioden.
Utfordringer
Siden utfordringene rund avtale- og rettighetsspørsmål ser ut til å bli løst, vil de største problemene være av teknisk art,
og å få til en enkel og rask brukertilgang. Det vil være utfordringer knyttet til:
- Dataflyt-rutiner/system for effektiv oppdatering av grenseløs geografisk informasjon hos brukerne.
- Hvordan samkjøre vektordata fra nasjonalt datasett og datasett etter INSPIRE-spesifikasjonene.
- Bruk av forskjellige symboler i Norge og Sverige.
- Etatene har forkjellige systemleverandører. Prosjektet er avhengig av godt samarbeid med disse.
Hovedprosjektets budsjett er på 2,9 millioner svenske kroner og 1,5 millioner norske kroner. Omtrent halvparten finansieres av Interregmidler. Interregmidler er tilskudd gjennom EUs program ”Europeisk Territorielt Samarbeid Interreg Sverige-Norge”.