Regelverksendringene var et ledd i en større forskriftsrevisjon som følge av omorganiseringen av tinglysingsmyndigheten de siste årene. Mange av endringene er av teknisk og språklig art. Gjennomgangen her nevner de viktigste endringene.

Tinglysingsforskriften (Lovdata)

Vitner på skjøte og pantedokument
I de fleste tilfeller skal underskriftene på hjemmels- og pantedokumenter bevitnes av to myndige vitner bosatt i Norge. Kravet følger av tinglysingsloven § 17 og tinglysingsforskriften § 3. I tillegg kan noen personer vitne alene. Etter forskriftsendringen er listen over personer som kan vitne alene endret, og innebærer at følgende personer nå kan vitne alene (endringer er uthevet)

• dommer eller jordskiftedommer
• lensmann, politistasjonssjef eller politibetjent
• namsmann eller namsfullmektig
• forliksrådsmedlem
• advokat eller autorisert advokatfullmektig
• person med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet
• statsautorisert eller registrert revisor
• eiendomsmegler, jurist med tillatelse til å være fagansvarlig og ansvarlig megler, eller megler som har tillatelse til å være ansvarlig megler
• notarius publicus

Opplistingen er en uttømmende regulering av hvem som kan vitne alene.

Les mer om vitner

Dokumentasjon av fullmaktsforhold
Statens kartverk Tinglysing har ikke mulighet til å oppbevare og administrere fullmakter for disposisjoner over fast eiendom eller borettslagsandeler. Vår praksis har derfor vært å kreve at fullmaktsforholdet dokumenteres i hver sak. Praksisen er nå forskriftsfestet i tinglysingsforskriften § 7 andre ledd, med følgende presiseringer:

• Dersom fullmakten sendes inn i kopi skal person som nevnt i § 3, det vil si de samme som kan vitne alene, bekrefte rett kopi og innestå for at fullmakten gjelder.
• Tidspunktet for inneståelsen er knyttet til tidspunktet da tinglysingsdokumentet (typisk skjøtet) ble underskrevet.

Les mer om bruk av fullmakter i sjekkliste ved bruk av fullmakter

Standardiserte blanketter for tinglysing
I tinglysingsforskriften § 2 er det angitt hvilke dokumenttyper som skal skrives på særskilt fastsatt blankett. Utformingen av de standardiserte blankettene var tidligere regulert av blankettforskriften. Nå er det bestemt at oppsettet til blankettene skal fastsettes av Statens kartverk.

I første omgang er det besluttet at de standardiserte blankettene som er satt opp etter den tidligere blankettforskriften, fortsatt gjelder. Blankettene som er gjort tilgjengelig på våre nettsider, vil således kunne fungere som maler for standardiserte oppsett.

Senere blankettrevisjoner vil bli utført i tett dialog med berørte aktører og blankettprodusenter, og det vil bli aktuelt å benytte høringsrunde ved større endringer.

Se Skjema og blanketter – fast eiendom
Se Skjema og blanketter – borettslagsandeler

Formidling av data fra grunnboken
Fra 1. januar 2011 overtok Statens kartverk ansvaret for formidling av data fra grunnboken. Det innebærer at Kartverket skal levere grunnboksinformasjon gjennom forhandlere og tjenestetilbydere på ikke-diskriminerende vilkår. Bestemmelser om formidling av grunnboksdata er inntatt i tinglysingsforskriften § 20. For å sikre at markedet har kontinuerlig tilgang på grunnboksinformasjon, er det i tillegg fastsatt midlertidig bestemmelse om formidling via Norsk Eiendomsinformasjon AS i tinglysingsforskriften § 21.

Les mer om formidling av kart- og eiendomsinformasjon

Andre endringer
Av andre endringer nevner vi:

• Identifikasjon av innsender
  De standardiserte blankettene har felt i øvre venstre hjørne for identifikasjon av innsender. Feltet skal fylles ut med navn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer til innsender. For tilfeller der det ikke benyttes standardisert blankett, er det nå bestemt i tinglysingsforskriften § 4 femte ledd at innsenderens navn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer skal oppgis på et følgebrev.
   
• Dokumentasjon av hjemmelshavers fødsels- eller organisasjonsnummer.
  Det tidligere kravet om dokumentasjon på ny hjemmelshavers fødsels- eller organisasjonsnummer er opphevet i tinglysingsforskriften § 4a. Det innebærer at det ikke lenger er nødvendig å legge ved kopi av legitimasjon eller firmaattest for å dokumentere ny hjemmelshavers identitet.
   
• Tinglysingsdokumenter på andre språk
  Dokumenter til tinglysing skal normalt være skrevet på norsk. Det er gjort unntak for dokumenter som er skrevet på dansk eller svensk. Dette følger av tinglysingsforskriften § 5. Etter forskriftsendringen er det nå også gjort unntak for standardblanketter etter tinglysingsforskriften § 2 som er satt opp med engelsk tekst, forutsatt at registerføreren ikke er i tvil om dokumentets innhold, jf. § 5 tredje ledd siste punktum. For øvrige dokumenter er det fortsatt krav om at det legges ved en bekreftet oversettelse til norsk.