Privat skifte og uskifte

Når en person dør vil arvingene i de fleste tilfeller gjennomføre skifteoppgjøret selv, eventuelt ved hjelp av en testamentsfullbyrder eller en annen medhjelper. Dette kalles privat skifte. Tingretten vil da utstede en skifteattest, som brukes ved tinglysing av eierskifte sammen med skjemaet ”Hjemmelserklæring ved arv, skifte, uskifte”.

Hvis den avdøde har skrevet testament eller ektepakt må også dette, eventuelt en bekreftet rett kopi, legges ved når dokumentene sendes inn til tinglysing. Dersom testamentet eller ektepakten inneholder bestemmelser som skal tinglyses må dokumentet sendes inn i original.

Les mer om tinglysing av vilkår i testament i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 6.5.

Dersom en ektefelle eller en samboer har rett til å overta hele boet eller en felles bolig i uskifte vil tingretten utstede en uskifteattest. Denne skal sendes inn sammen med skjemaet ”Hjemmelserklæring ved arv, skifte, uskifte”.

Her finner du skjemaet som du må fylle ut.

Fast eiendom:
Hjemmelserklæring ved arv, skifte og uskifte - bokmål 
Heimelserklæring ved arv, skifte og uskifte - nynorsk

Borettslagsandeler:
Hjemmelserklæring ved arv, skifte og uskifte- bokmål
Heimelserklæring ved arv, skifte og uskifte - nynorsk

Det er normalt alle arvingene eller de arvingene som har overtatt gjeldsansvaret etter skifteloven som skriver under på hjemmelserklæringen. Men hjemmelserklæringen kan også signeres av en fullmektig, testamentsfullbyrder, advokat, eiendomsmegler eller megler.

Les mer om hvem som kan skrive under på hjemmelserklæringen i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 6.1. problemstilling nr. 2.

Hvor store brøker skal hver arving ha?

Hvis du er usikker på hvem som er arvinger eller hvor store arveandeler hver enkelt skal føres opp med i hjemmelserklæringen kan du finne informasjon om arvereglene på domstolene sine nettsider. Du kan også lese arveloven, eller ta kontakt med en advokat eller annen rettshjelper.

Arveloven
Hvem er arvinger?

Gratis rettshjelp

Overføring og salg av arven

Enkelte ganger blir arvingene enige om at eiendommen som de har arvet sammen skal selges, eller at den skal overtas av en eller kun noen av arvingene alene. I slike tilfeller må arvingene fylle ut et skjøte, eller skjemaet overføring av hjemmel til andel i borettslag, i tillegg til hjemmelserklæringen. De arvingene som har påtatt seg gjeldsansvaret etter skifteloven § 78, også kalt gjeldsovertakende arvinger, kan signere på skjøtet alene.

Les mer om særlige problemstillinger knyttet til overdragelse fra arvingene i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 6.6.

Bruk av fullmakt

Ved dødsfall kan det ofte være praktisk at alle arvingene gir fullmakt til en arving for å ordne med den praktiske gjennomføringen av skiftet. Når det benyttes fullmakt ved tinglysing stiller vi krav til fullmaktens klarhet og form. Fullmakten må bevitnes når den skal brukes for å overdra eiendommer eller borettslagsandeler, også i forbindelse med dødsfall.

Les mer om bruk av fullmakt ved tinglysing.

Offentlig skifte

Ved offentlig skifte av dødsbo vil tingretten ordne arvefordelingen og booppgjøret, som regel gjennom en oppnevnt bobestyrer. Bobestyreren overfører eiendom fra den avdøde ved å fylle ut et vanlig skjøte til de nye eierne, og legger ved bobestyreroppnevnelsen.

Dødsfall i utlandet

Dersom den avdøde bodde i utlandet vil det i mange tilfeller ikke bli utstedt norsk skifteattest. Dersom den avdøde har grunnbokshjemmel til en eiendom i Norge, må arvingene fylle ut skjemaet hjemmelserklæring ved arv skifte og uskifte på vanlig måte, og legge ved dokumentasjon som tilsvarer en norsk skifteattest fra myndighetene i landet som behandler dødsboet. Dokumentasjonen bør vise hvem som er arvinger og hvem som er legitimert til å disponere over boet.

Les mer om hvem som kan opptre som vitner i utlandet.

Utenlandske arvinger

Hvis en eller flere av arvingene er utenlandske statsborgere, og disse skal beholde eiendommen etter skiftet, må de søke om D-nummer før overdragelsen kan tinglyses. Dette er ikke nødvendig hvis eiendommen skal selges eller overdras direkte til en ny eier.

Les mer om søknad om D-nummer ved tinglysing.

Tinglysingsgebyr og dokumentavgift

Ved tinglysing blir det beregnet et tinglysingsbebyr per dokument som blir tinglyst. Tinglysingsgebyret for tinglysing i fast eiendom er 525 kroner.  I tillegg vil det i noen tilfeller bli beregnet dokumentavgift med 2,5 % av eiendommens markedsverdi.

Les mer om dokumentavgift ved arv, skifte og uskifte.

Tinglysingsgebyret for borettslagsandeler er 430 kroner. Det blir ikke beregnet dokumentavgift ved overdragelse av borettslagsandeler.

Det er fritak for tinglysingsgebyr dersom det gjelder overføring til gjenlevende ektefelle, partner eller samboer i uskifte. Dette følger av gebyrforskriften § 4.

Konsesjon

Den som mottar en eiendom må i alle tilfeller enten søke om konsesjon, fylle ut en egenerklæring om konsesjonsfrihet eller godtgjøre at dette ikke er nødvendig. Dette gjelder også når en eiendom mottas som arv eller ved uskifte.

I de tilfeller hvor en eiendom overdras videre fra arvingene samme dag er det kun de endelige mottakerne av eiendommen som trenger å dokumentere at konsesjonsforholdene er i orden overfor tinglysingsmyndigheten.

Dokumentasjon eller forklaring på at konsesjonsforholdet er i orden må legges ved når hjemmelserklæringen og eventuelt skjøte sendes inn til tinglysing.

Les mer om tinglysingsmyndighetens konsesjonskontroll.

For borettslagsandeler er det bare nødvendig å dokumentere konsesjonsforholdet dersom borettslaget ligger i en kommune med helt eller delvis nedsatt konsesjonsgrense.

Les mer om konsesjonskontroll for borettslagsandeler.