Bakgrunn for artikkelen og innledning
Statens kartverk (Kartverket) får for tiden mange henvendelser knyttet til det å rydde opp i at arealer er registrert, det vil si gitt matrikkelnummer (gårdsnummer, bruksnummer m.m.), i annen kommune enn der arealet fysisk befinner seg. Henvendelsene kommer i hovedsak av ”oppryddingen” i forbindelse med overgangen fra GAB (grunneiendom, adresse og bygningsregisteret) og eiendomskart, til det integrerte eiendomsregisteret matrikkelen.
I denne artikkelen beskrives fremgangsmåten i de saker der kommunegrensen er riktig, og det derfor er eiendomsregistreringen som skal tilpasse seg kommunegrensa. Det finnes også tilfeller der det motsatte kan være tilfelle, men det tar ikke denne artikkelen opp.
Det må skilles mellom to type saker. Den ene typen saker er der deler av en eiendom ligger i en annen kommune enn den er registrert i. Den andre typen saker er der hele eiendommen er matrikulert (”registrert”) i en annen kommune enn arealet fysisk er beliggende i.
Deler av en eiendom ligger i en annen kommune enn den er registrert i
Trinn 1
Dette krever deling av eiendommen, og det må søkes om delingstillatelse etter plan- og bygningsloven (pbl). Delingssøknaden skal sendes til og behandles av den kommunen hvor arealet fysisk er beliggende. Derimot forstår Kartverket pbl § 94 første punkt, tredje ledd og delingsloven § 3-1 fjerde ledd, bokstav h) slik at begge de involverte kommuner har hjemmel til å søke om slik fradeling.
Trinn 2
Den nye grunneiendommen (matrikkelenheten) som opprettes gis bruksnummer etter eiendommen den deles fra (selv om dette matrikkelnummeret da fortsatt tilhører ”feil kommune”).
Hvis situasjonen er at det er en del av en teig som deles fra, så krever dette at det utarbeides målebrev.
Hvis situasjonen er at det er en hel teig som deles fra, så kan det velges mellom målebrev eller registreringsbrev. Her vil vi likevel peke på at det nok er ønskelig å få så god grenseinformasjon som mulig, noe som vel taler i favør av målebrev.
Trinn 3
Den nye eiendommen (matrikkelenheten) opprettes med eget grunnboksblad hos tinglysingsmyndigheten. Dette er ikke nødvendig om den nye eiendommen er offentlig veg- eller jernbanegrunn.
For dette betales det tinglysingsgebyr. Pant og tinglyste rettigheter fra avgivereiendommen overføres til den nye eiendommen, om det ikke tas initiativ til annet.
Trinn 4
Kommunen ”omregistrerer” og gir den nye eiendommen (matrikkelenheten) nytt matrikkelnummer (gårdsnummer, bruksnummer) i den kommunen arealet fysisk er beliggende. I henhold til kapittel 13.5 i forskrift til delingsloven skal slik omnummerering godkjennes av Kartverket. Dette vil i praksis si at kommunen tar kontakt med sitt respektive fylkeskartkontor for slik avtale.
Trinn 5
Kommunen sender et brev til tinglysingsmyndigheten i Kartverket, hvor de konkret opplyser om at ”gnr. x, bnr. y i Z kommune skal omregistreres til gnr. a, bnr. b i C kommune”.
Det skal ikke betales tinglysingsgebyr for slik omregistrering.
Hele eiendommen ligger i en annen kommune enn den er registrert i
I disse tilfellene er fremgangsmåten som beskrevet i trinnene 4 og 5 ovenfor.
Diverse
I utgangspunktet er det ikke nødvendig med kontakt mellom kommunen og tinglysingsmyndigheten utover trinnene 3 og 5.
Hjemmelshaver og evt rettighetshavere (f.eks. festere) må involveres, men jfr. ot.prp. Nr. 48 (1980-81) s. 9 kan de ”normalt ikke motsette seg” en slik opprydding.
Kommunen(e) kan sannsynligvis ikke pålegge hjemmelshaver å dekke kostnadene knytt til en slik opprydding i eiendomsregisteret som beskrevet ovenfor. Dette fordi de sannsynligvis ikke har hatt innvirkning på at kommunegrensen er trukket slik at eiendommen deres blir delt av denne. Det vil si at kommunene må beregne å dekke kostnadene selv.