Et beslagsforbud er et forbud mot å ta dekning i et formuesgode som tilhører skyldneren. Den som har et tinglyst beslagsforbud på sin eiendom eller borettslagsandel risikerer altså ikke at den tvangsselges som følge av utlegg eller konkurs, så lenge beslagsforbudet er gyldig overfor den man skylder penger. Reglene om private beslagsforbud står i dekningsloven kapittel 3.

Private beslagsforbud kan bestemmes av en gavegiver eller ved et testament, jf. deknl. § 3-1. Eieren selv kan ikke bestemme beslagsforbud på sin eiendom, og eieren kan heller ikke oppheve et beslagsforbud.

Private beslagsforbud kan bestemmes for eldre gjeld (deknl. § 3-1) eller fremtidig gjeld (deknl. § 3-2). Ved tinglysing må beslagsforbudets rekkevidde komme tydelig frem. Dersom beslagsforbudet gjelder for fremtidig gjeld båndlegges eiendommen/borettslagsandelen slik at eieren ikke har adgang til å selge eller pantsette den eller råde over den på lignende måte.

Det skal oppnevnes en tillitsmann som forvalter og fører tilsyn med det beslagsfrie formuesgodet. Tillitsmannen kan være en bank, en advokat eller et overformynderi. Dersom gavegiver eller testator ikke har oppnevnt en tillitsmann, kan Stiftelsestilsynet oppnevne en tillitsmann etter anmodning av erververen.

Stiftelsestilsynet kan endre eller oppheve et beslagsforbud etter søknad. Mer informasjon finner du hos Stifelsestilsynet.

Les mer om private beslagsforbud i dekningsloven kapittel 3.