Grunneiere av landbrukseiendom kan kreve, med henvisning til matrikkelloven, at deres bruksnavn skal tas med i adressen som adressetilleggsnavn, så lenge bruksnavnet kommer inn under lov om stadnamn. Det er kommunen som tildeler adresse, og dermed også adressetilleggsnavn. Men det er Statens kartverk som vedtar skrivemåten av gårds- og bruksnavn som hører inn under lov om stadnamn.

Dette er normal framgangsmåte når grunneier søker om adressetilleggsnavn:

1.    Adressetilleggsnavnet hentes fra Sentralt stedsnavnregister (SSR)
2.    Hvis navnet ikke ligger i SSR, må Kartverket kontaktes for innlegging
3.    Vedtatte skrivemåter skal brukes.
4.    Hvis det ikke er gjennomført navnesak for bruksnavnet, og flere skrivemåter er lagt inn i SSR som godkjente skrivemåter, bør skrivemåten på navneenhetsplassen i SSR brukes, (jf. forskrift til lov om stadnamn § 15 siste ledd).
5.    Om nødvendig blir det reist navnesak for å få fastsatt skrivemåten.
6.    Løse tillegg for retning, størrelse osv. (Østre, Store osv) skal tas med hvis de er en del av bruksnavnet (dvs. gjenfinnes i matrikkelen). De plasseres foran hovednavnet i samsvar med vanlige normeringsregler for norsk.
7.    Tilleggsord (gård osv.) skal ikke brukes med mindre de er gitt som en del av bruksnavnet

Statens kartverk vil gjerne hjelpe kommunene hvis det er spørsmål om adressetilleggsnavn. Hvis Kartverket får tilsendt oversikt over hvilke eiendommer det søkes adressetilleggsnavn for (gårds- og bruksnummer), så kan vi kontrollere at navnet er lagt inn i SSR. Hvis navnet ikke finnes der fra før, kan vi hente skrivemåte fra matrikkelen og legge navnet inn i SSR. Da kan navnet brukes som adressetilleggsnavn, så fremt navnet hører inn under lov om stadnamn.

Her kan du lese mer om adressetilleggsnavn.
 
Ved spørsmål, ta kontakt med vår Nils Jørgen Gaasvik, Statens kartverk Trondheim
Postadresse: Statens kartverk Trondheim 3507 Hønefoss
Telefon: 32 11 87 83.